Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
400 treff
Bokmålsordboka
177
oppslagsord
gjorde
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
feste
eller
stramme (med)
gjord
(1)
;
surre
Eksempel
gjorde
lasset
Artikkelside
gjøre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gera, gøra
Betydning og bruk
forårsake, få til
;
arbeide (til), lage, skape
Eksempel
gjøre
nytte
;
gjøre
ende på noe
;
gjøre
et godt inntrykk
;
gjøre
en dårlig figur
;
gjøre framskritt
;
det er ikke gjort med det
;
det gjør godt å komme seg ut
;
øvelse gjør mester
;
hun vil gjøre det selv
;
det var han som gjorde det
sette i verk
;
utføre
Eksempel
dette kan gjøres enklere
;
gjøre
sitt beste
;
gjøre
en reise
;
gjøre et intervju med statsministeren
;
gjøre
krav på noe
;
gjøre
unntak
;
gjøre
sin plikt
;
gjøre
gode gjerninger
;
gjøre
noen en tjeneste
;
gjøre
noe for noen
;
det er lettere sagt enn gjort
;
gjort er gjort
;
hva kan vi
gjøre
med det?
ingen kan
gjøre
deg det etter
;
han gjorde sin entré
drive med
;
sysle med
Eksempel
ha mye å
gjøre
;
gjøre
forretninger
;
hva gjør du for tiden?
få til å bli
Eksempel
gjøre
oppmerksom på
;
gjøre
rent
;
gjøre
noe forbi
;
gjøre
noe godt igjen
;
gjøre
seg til latter
;
gjøre seg kjent med noe
;
gjøre
noen glad
;
det gjør meg vondt å høre det
;
det gjør verken fra eller til
;
det gjør ikke saken bedre
;
kjærlighet gjør blind
;
gjøre henne mer lysten på jobben
;
gjøre oss til venns med dem
bære seg at
;
oppføre seg
;
handle
Eksempel
gjøre noen imot
;
slikt gjør man ikke!
gjør som jeg sier!
ha å si
;
bety
Eksempel
hva gjør vel det?
det gjør ingenting
fare over
;
se seg om i
Eksempel
gjøre
Paris på tre dager
ha eller oppnå (av fart)
Eksempel
skipet gjør stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
Eksempel
gjøre
på seg
;
gjøre
seg ut
;
gjøre
i buksa
brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
Eksempel
sitter du godt? Ja, det gjør jeg
;
du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det
;
streve gjør de
;
det er hva vi skal gjøre, gå vår vei
;
snakke kan dere gjøre senere
Faste uttrykk
få med noe/noen å gjøre
få skjenn eller straff av noen
den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
de får med saken å gjøre
gjøre av
plassere
hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
gjøre det av med
drepe
rovdyret gjorde det av med fuglen
ødelegge
bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
gjøre etter
herme, kopiere
dette er det vanskelig å gjøre etter
gjøre greie for
redegjøre for
;
forklare
de gjorde greie for kildene
gjøre lite av seg
være anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjøre med barn
gjøre gravid
gjøre noen noe
skade noen
jeg skal ikke gjøre deg noe
;
har hun gjort ham noe?
gjøre om
endre
gjøre om soverommet til kontor
;
gjøre seg om til et monster
gjøre opp fisk
sløye
fisk
gjøre opp for seg
betale det en skylder
gjøre opp med
få ende på et (økonomisk) tvistemål
hevne seg på
han skulle gjøre opp med tysteren
forsone seg med
hun ville gjøre opp med foreldrene sine
gjøre seg
ta seg godt ut
;
sette en spiss på
det gjør seg med litt blomstrer
;
bildet gjør seg over bokhylla
gjøre seg noe
bli skadd eller plaget
har du gjort deg noe?
gjøre seg selv
være lett
ingenting gjør seg selv
gjøre seg til
skape seg
;
lage grimaser
være seg selv og ikke gjøre seg til
gjøre som om
late som
hun gjorde som om hun forsøkte
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
ha med noe/noen å gjøre
ha forbindelse med
dette kan ha med forsvinningen å gjøre
vedkomme
;
angå
alt som har med henne å gjøre
la seg gjøre
være mulig
så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
Artikkelside
gjøre/ta storeslem
Betydning og bruk
Se:
storeslem
ta alle
stikkene
(
1
I)
oppnå et svært godt resulatat
Eksempel
han gjorde storeslem under NM med tre gull
;
filmen tok storeslem på Amanda-utdelingen
Artikkelside
strandhogg
,
strandhugg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plutselig overfall på en kyst
Eksempel
vikingene gjorde
strandhogg
i England og Normandie
det å gå i land en plass når man er ute i båt
Artikkelside
storeslem
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
grand slam
;
jamfør
slem
(
1
I)
Betydning og bruk
spill i whist eller bridge der en av partene tar alle
stikkene
(
1
I)
Eksempel
vinne
storeslem
overlegen seier eller svært godt resultat
Eksempel
norsk storeslem i langrennsporet
Faste uttrykk
gjøre/ta storeslem
ta alle
stikkene
(
1
I)
oppnå et svært godt resulatat
han gjorde storeslem under NM med tre gull
;
filmen tok storeslem på Amanda-utdelingen
Artikkelside
sprell
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sprelle
Betydning og bruk
sprellende bevegelse
Eksempel
fisken gjorde et veldig
sprell
og forsvant
løssluppen handling
;
påfunn
Eksempel
med så lav lønn kan en ikke tillate seg mange
sprell
Faste uttrykk
gjøre/lage sprell
få i stand leven
;
vekke oppstuss
komikeren lagde sprell med forestillingen
;
hun liker å gjøre sprell
Artikkelside
dungevis
adverb
Betydning og bruk
i
dunger
(
1
I)
brukt som substantiv: store mengder
Eksempel
det har vært dungevis med folk her
;
vi gjorde dungevis av feil
;
få fisk i dungevis
Artikkelside
utfall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
rask bevegelse mot
;
plutselig
angrep
(1)
Eksempel
fekteren gjorde noen små
utfall
;
troppen gjør et nytt
utfall
i overført betydning
: skarp kritikk
Eksempel
han kom med stadige
utfall
mot sine politiske motstandere gjennom avisene
resultat
av noe
;
utgang, slutt
Eksempel
avvente
utfallet
av valget
;
saken fikk et lykkelig utfall
i styrketrening: styrkeøvelse der en setter det ene beinet langt foran det andre og bøyer seg ned slik at en har rett vinkel i begge knærne
Artikkelside
småfeil
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
liten feil
Eksempel
laget gjorde mange småfeil i løpet av kampen
Artikkelside
trøtt
,
trett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þreyttr
, av
þreyta
‘utmatte’
Betydning og bruk
tom for krefter og energi
;
matt
(
2
II
, 2)
,
slapp
(2)
,
sliten
Eksempel
bli trøtt og sliten av arbeidet
;
være trøtt i beina etter den lange gåturen
som kjenner trang til å sove
;
søvnig
Eksempel
bli trøtt av medisinene
;
et trøtt smil
;
ha trøtte øyne
;
filmen gjorde ham så trøtt at han sovnet
som har gått lei noe
;
kei
(
2
II
, 1)
Eksempel
være trøtt av skolen
;
hun er trøtt av det ensformige livet sitt
som etterledd i ord som
krigstrøtt
livstrøtt
skoletrøtt
som gjør en
trøtt
(2)
;
uinteressant
,
kjedelig
(1)
Eksempel
se på noen trøtte greier på tv
;
en trøtt klisjé
Faste uttrykk
gå trøtt
miste interessen
hun gikk etterhvert trøtt av ham
Artikkelside
Nynorskordboka
223
oppslagsord
gjorde
gjorda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
setje
gjord
(
1
I
, 2)
på
;
gyrde
(
2
II)
;
binde om
;
stramme til (med band, reip
eller liknande
), surre, snøre
Døme
gjorde
eit kar
;
gjorde
lasset
;
gjorde
fast noko
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
han gjorde åt seg
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
;
trolle
gjere åt for ei sykje
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
gjord
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
gjere
Tyding og bruk
mogen
(1)
,
gjor
Døme
bæra er
gjorde
Artikkelside
toppe seg
Tyding og bruk
Sjå:
toppe
stikke opp
;
lage topp
Døme
skybankane toppar seg
;
snøen toppa seg utfor vindauget
nå eit høgdepunkt
;
kulminere
Døme
dramaet toppa seg i eit mord
;
handelen toppar seg i desember
;
kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk
Artikkelside
forvaltingsorgan
,
forvaltningsorgan
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
organ
(1)
som har som hovudoppgåve å førebu og gjennomføre
vedtak
(2)
gjorde av styresmaktene
Døme
forvaltingsorgana har ansvar for dei ulike regelverka
;
samarbeidet inkluderer fagfolk, frivillig sektor og forvaltingsorgan
;
fylkeskommune og kommune er døme på forvaltingsorgan
Artikkelside
toppe
toppa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ha den høgaste eller beste rangeringa
Døme
Viking toppar i første divisjon
;
oktober toppar når det gjeld trafikkulykker
;
våren toppar lista over årstider nordmenn likar best
overgå,
slå
(
2
II
, 3)
;
vere betre enn
Døme
denne bragda blir vanskeleg å toppe
lage ein topp på
;
leggje øvst
Døme
topp gjerne salaten med valnøtter
;
pizzaen var toppa med fleire typar ost
lage eller utvikle topp eller aks
Døme
treet toppar dårleg
;
knip av dei øvste skota slik at planta toppar seg betre
fjerne eller hogge toppen av
Døme
toppe eit tre
Faste uttrykk
toppe forma
arbeide for å få den beste fysiske
forma
;
få ein
formtopp
toppe laget
setje inn dei beste
toppe seg
stikke opp
;
lage topp
skybankane toppar seg
;
snøen toppa seg utfor vindauget
nå eit høgdepunkt
;
kulminere
dramaet toppa seg i eit mord
;
handelen toppar seg i desember
;
kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk
Artikkelside
lerke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lævirki
;
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
fugl i
lerkefamilien
som etterledd i ord som
songlerke
trelerke
Faste uttrykk
blid/glad som ei lerke
i veldig godt og sprudlande humør
etter besøket vart eg blid som ei lerke
;
nyheita gjorde han glad som ei lerke
Artikkelside
slag
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slag
Tyding og bruk
(rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft
;
det å
slå
(
2
II
, 1)
;
bank
(
3
III
, 1)
,
kakk
(
2
II)
Døme
slå harde slag med ei sleggje
;
gje eit slag med knyttneven
;
klokka slo tolv slag
;
eit godt slag med racketen
;
kvalen gjorde eit slag med sporden
som etterledd i ord som
hamarslag
knyttneveslag
det at noko eller nokon blir ramma (hardt)
;
(ufrivillig) kraftig støyt
;
dunk, dask
Døme
falle og få eit slag i hovudet
jamn dunking frå noko
;
rytmisk samandraging
Døme
slaga i maskinen
;
høyre slaga av bølgjene mot båtsida
;
hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
som etterledd i ord som
pulsslag
taktslag
trommeslag
lei hending som råkar brått og kraftig
;
ulykke
Døme
å bli aleine er eit hardt slag
;
det var eit slag for heile familien
plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
Døme
han har fått slag
;
døy av slag
som etterledd i ord som
heteslag
hjarteslag
hjerneslag
væpna kamp mellom fiendtlege styrkar
;
militær
trefning
Døme
slaget på Stiklestad
;
vinne eit slag
;
slaget om byen
krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon
;
konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
Døme
slaget om sjåarane
;
ho vann slaget om gullet
;
opposisjonen tapte slaget
einskild omgang av leik eller spel
;
parti
(5)
Døme
eit slag krokket
;
skal vi ta eit slag kort?
ombretta kant på klede
Døme
slaget på ei jakke
laustsitjande overplagg utan ermar
som etterledd i ord som
regnslag
rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning
;
baut
(2)
Døme
båten tok eit slag opp mot vinden
;
gjere eit slag bortover golvet
råske eller væte på noko
Døme
det har gått slag i handkleda
som etterledd i ord som
jordslag
spor
(
1
I
, 1)
,
far
(
2
II
, 1)
Døme
sjå slag etter gaupe
om båtar: overgang mellom side og botn
;
kimming
(2)
brukt om samansetningar om noko som ein slår mot
;
i ord som
spikarslag
Faste uttrykk
eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
ha fritt slag
ha full handlefridom
i slag
i god form
han er verkeleg i slag i kveld
;
eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
med eitt slag
brått, plutseleg
mellom slaga
mellom to periodar med høg aktivitet
deltakarane kvilte mellom slaga
;
han tok ein matbit mellom slaga
på slaget
nøyaktig på tida
han stod på døra på slaget tolv
slag i slag
utan stogg imellom
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for
;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
Artikkelside
svi
1
I
,
svide
1
I
svida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
svíða
Tyding og bruk
bli litt brend
Døme
grauten svei
gje brennande eller bitande smerte (i huda)
;
bite
(5)
,
stikke
(
2
II
, 2)
Døme
såret svei
;
røyken svir i auga
;
nordavinden svei i andletet
gje ei mental smerte
Døme
få ei straff som svir
;
ord som svir
;
det svei i hjartet
brukt som
adjektiv
:
ein svidande urett
lide for noko
;
unngjelde
Døme
no skal han få svi for det han gjorde!
Artikkelside
gjere/ta storeslem
Tyding og bruk
Sjå:
storeslem
ta alle
stikka
(
1
I)
oppnå eit svært godt resultat
Døme
partiet gjorde storeslem i valet
;
utøvaren tok storeslem i EM
Artikkelside
1
2
3
…
23
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
23
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100