Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

gate 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt gata

Betydning og bruk

ferdselsåre i by eller tettsted med husrekker på begge sider;
forkortet g. i adresser
Eksempel
- gå ut på gata;
- gå gate opp og gate ned;
- krysse gata;
- bo i Kongens gate;
- butikken ligger rett over gata
- - bakgate
  - gågate
  - hovedgate
ryddet stripe i skog
- - branngate
  - kraftgate

Faste uttrykk

gatas parlament
det at folk øver press på myndighetene ved gatedemonstrasjoner og lignende;
utenomparlamentarisk virksomhet
gå på gata
drive prostitusjon
i samme gate
i samme kategori, av samme slag
mannen i gata
typisk representant for folket;
folk flest
på åpen gate
i full offentlighet så forbipasserende kan se det
bli slått ned på åpen gate
sette på gata
gjøre husløs, si opp (leieboer)

Artikkelside

gate 2

substantiv hankjønn

Uttale

gæit

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

utgang (2) på flyplass

Artikkelside

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

(bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
Eksempel
- utbedre veien;
- stikke ut, anlegge ny vei;
- veien mellom Fagernes og Lærdal;
- trafikkert vei;
- privat, offentlig vei;
- hullet vei;
- asfaltert vei
- - gangvei
  - grusvei
  - gårdsvei
  - helårsvei
  - motorvei
  - riksvei
  - turvei
- kjørebane
  gå ute i veien;
  gå ut i veien
- i sammensetninger om kanaler i kroppen:
  fordøyelsesveiene, luftveiene
ofte i overført betydning: bevegelse, gang (mot et mål)
Eksempel
- ha bare tida og veien – se tid;
- hun er tre måneder på vei – gravid i tredje måned;
- være på vei inn i, ut av politikken;
- være langt på vei enige;
- hva er i veien? – hva står på?
- legge hindringer i veien – lage hindringer;
- oppleve noe på veien hjem;
- være på vei til skolen
- - hjemvei
  - skolevei
retning, lei (1
Eksempel
- prøve nye veier i undervisningen;
- gå veien om departementet med en sak;
- finne veien til fred;
- en gate med trafikk begge veier, bare én vei
strekning
Eksempel
- den korteste veien mellom to punkter er den rette linjen;
- ha lang vei til skolen
- rom, plass for passasje
  av vei(en)!
  bane seg vei gjennom folkemengden
måte (1
Eksempel
- klesvei, matvei;
- ad lovlig vei

Faste uttrykk

gjøre/lage vei i vellinga
få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
gå i veien
være til hinder
gå sin vei
gå vekk
gå sine egne veier
være selvstendig
ikke gå av veien for
ikke ha motforestillinger mot noe
han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep
ikke komme noen vei
ikke ha framgang
ikke være av veien
være ein god idé;
være bra
litt sunt folkevett er ikke av veien;
det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
komme til veis ende
nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
rydde av veien
fjerne, ta livet av
skaffe til veie
få tak i
skaffe til veie penger
stå i veien for
hindre (noen) i å komme fram
ta på vei
bli sint;
fare opp
han tar på vei for ingenting;
ikke ta slik på vei

Artikkelside

vannvogn, vassvogn

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

vogn til å transportere vann med
vogn til å vanne gate, vei med;
i overført betydning:

Faste uttrykk

være på vannvogna
holde seg unna alkohol

Artikkelside

undergang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å gå til grunne, det å ødelegges
Eksempel
- en heroinbruker går sin undergang i møte
gang under trafikkert gate og lignende
Eksempel
- fotgjengerundergang, jernbaneundergang

Artikkelside

sperre 2

verb

Opphav

norrønt sperra

Betydning og bruk

sette opp sperre (1, 2);
stenge (2, 1)
Eksempel
- sperre en gate;
- sperre av et område;
- bilen stod slik at den sperret trafikken
- brukt som adjektiv:
  en sperret vei
åpne vidt;
spile (2, 2)
Eksempel
- sperre opp øynene

Faste uttrykk

sperre inne
sette i fengsel
sperret konto
konto som ikke kan disponeres av eieren
sette inn et depositum på sperret konto
sperret sats
sats (7) med større mellomrom mellom bokstavene enn vanlig

Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lavtysk, fra latin platea ‘åpen plass, gate’; beslektet med plate

Betydning og bruk

åpent område i by, omgitt av bygninger og ofte med benker, beplantning og lignende
Eksempel
- en by med mange plasser og torg
større, åpent område som blir brukt til et spesielt formål
- - avfallsplass
  - flyplass
  - idrettsplass
sted der det foregår en bestemt virksomhet
- - arbeidsplass
  - fiskeplass
  - kontorplass
sted, lokalitet (1);
tilholdssted
Eksempel
- komme til en ny plass;
- det er mange fine plasser i Finnmark
om eldre forhold: husmannsplass
avgrenset sted der en kan sitte, stå eller ligge
Eksempel
- det var bare noen få plasser ledige da forestillingen begynte;
- bussen var fylt til siste plass
sted der noen hører til eller skal være
Eksempel
- få plass på sykehjemmet;
- ha fast plass på laget
volum eller areal som trengs eller kan fylles;
rom (3, 4)
Eksempel
- ha god plass;
- nå er det ikke plass til flere;
- gi plass for avstigning!
posisjon, rang;
plassering
Eksempel
- ha en framskutt plass i partiet;
- komme på andre plass

Faste uttrykk

falle på plass
ordne seg;
bli klar
hvis alt faller på plass, kan bygget stå ferdig om et år
sette på plass
- irettesette noen;
  snakke noen til rette
  hun våget å sette dem på plass
- gjøre det klart hvordan ting skal være
  dommen skal sette tingene på plass
ta plass
sette seg;
stille seg opp
være på sin plass
være passende, relevant eller lignende
beklagelsen er på sin plass

Artikkelside

nummer

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin numerus ‘tall, antall’

Betydning og bruk

noe som har den eller den plassen i en rekke;
(tall som viser) plass i en rekke;
forkortet nr.
Eksempel
- vi bor i samme gate, han i nummer 10, jeg i nummer 14;
- telefonabonnenter med nummer som ender på 5;
- bruke nummer 39 i sko;
- bli nummer tre i en konkurranse;
- fortsettelse i neste nummer av bladet
- - bilnummer
  - kontonummer
  - prøvenummer
kunstnerisk innslag i forestilling eller arrangement
Eksempel
- neste nummer på programmet
- - ekstranummer
  - glansnummer
raskt, tilfeldig samleie

Faste uttrykk

et nummer i rekken
person uten særpreg eller betydning
han er bare et nummer i rekken
gjøre et nummer av
blåse noe opp;
gjøre vesen av
det er ikke noe å gjøre et nummer av
ta nummer
kjøpe lodd i et lotteri
være nummeret før
være nære på
det var nummeret før brann

Artikkelside

børs

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk, fra middelalderlatin bursa ‘pengepung’; opphavlig av gresk byrsa ‘lær(sekk)'

Betydning og bruk

marked der en omsetter verdipapirer, valuta eller varer
Eksempel
- børsen er urolig for tiden;
- spekulere på børsen
offentlig lokale eller bygning for en børs (1)
Eksempel
- børsen ligger i en rolig gate

Faste uttrykk

børs og katedral
økonomiske og åndelige verdier

Artikkelside

bred, brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Betydning og bruk

med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
Eksempel
- en bred gate;
- være bred over skuldrene;
- et bredt smil;
- et rikt område med brede bygder
med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
Eksempel
- huset er ti meter langt og fem meter bredt
som omfatter mye eller mange;
vidstrakt
Eksempel
- et bredt utvalg av matvarer;
- bred enighet;
- de brede lag av folket;
- drøfte en sak på bredt grunnlag;
- et bredt spekter av tiltak for å nå målene
utpreget (1);
folkelig (2)
Eksempel
- snakke bred østfolddialekt;
- han snakket med bred amerikansk aksent
- brukt som adverb
  snakke bredt

Faste uttrykk

de brede lag
den store mengden av folk;
massene;
folk flest
i de brede lag av befolkningen
i det vide og det brede
svært omstendelig
diskutere en sak i det vide og det brede
i sju lange og sju brede
svært lenge;
i det uendelige
vente på svar i sju lange og sju brede
vidt og bredt
mange steder;
overalt
hun har reist vidt og bredt

Artikkelside

Nynorskordboka 91 oppslagsord

gate 3

gata

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av gatt

Tyding og bruk

lage hol;

hole (

Døme

gate ut eit hol;
gate knapphol;
ei øks til å gate med

Faste uttrykk

gate utor
pirke noko ut

Artikkelside

gate 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gata; same opphav som gote (

Tyding og bruk

ferdselsveg i by eller tettstad med hus på sidene;
forkorta g. i adresser
Døme
- ei lang gate;
- gå gate opp og gate ned;
- krysse gata;
- det er mykje folk i gatene;
- handle i butikken rett over gata
- - bakgate
  - gågate
  - sidegate
snauhogge belte i skogen
Døme
- lage ei gate for kraftleidningane
- - branngate
  - kraftgate
geil (1, 1) for krøter

Faste uttrykk

gå på gata
prostituere seg
i same gata
i same kategorien
mannen i gata
typisk representant for folket;
folk flest
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)

Artikkelside

gate 2

substantiv hankjønn

Uttale

gæit

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

utgang (2) på flyplass

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

ferdselsåre, trafikkåre (særleg utanfor byar); jamfør gate (1;
forkorta v.
Døme
- stikke ut, byggje veg;
- offentleg veg;
- privat veg;
- vegen mellom Bergen og Voss;
- byggjefelt med veg, vatn og kloakk
- - bygdeveg
  - gangveg
  - køyreveg
  - landsveg
  - riksveg
- køyrebane
  gå ut i vegen
- spor (1, far (2, 1)
  sjå vegane etter kyrne i åkeren
ofte i overført tyding: rørsle, gang (mot eit mål)
Døme
- gå sin veg – gå bort;
- leggje hindringar i vegen – lage hindringar;
- kva er i vegen? – kva står på?
- om reise eller liknande:
  det bar(st) i veg(en);
  kome seg i veg(en);
  vere på veg heim;
  følgje eit stykke på veg;
  vere langt på veg samde – mykje godt, stort sett samde;
  noko på vegen – nokolunde;
  vere tre månader på veg – gravid i tredje månad
retning, kurs (1, lei (1
Døme
- det er trafikk berre ein veg i denne gata;
- ta same vegen;
- finne rette vegen;
- leggje vegen om postkontoret
- i overført tyding:
  gå vegen om departementet med ei sak;
  nye vegar i politikken;
  gå hin vegen med – gå til atters med
lengd, strekning;
avstand
Døme
- ha lang veg heim;
- det er berre tida og vegen – sjå tid (1, 2);
- sjå nokon på lang veg
- opning, passasje
  bane seg veg gjennom mengda;
  or vegen!
framgang
måte (1, 1)
Døme
- kledeveg;
- matveg;
- i den vegen er han grei – i så måte, i det stykket

Faste uttrykk

gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt;
få fart i ting
gå i veg med
starte på;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
i vegen
- på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
  til hinder
  barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
  fattigdomen står i vegen for utvikling;
  slepet på kjolen er i vegen
- brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
  sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
  alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
- brukt for å uttrykke at noko er galt eller eit problem
  det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
  kva er i vegen med deg?
  det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha motforestillingar mot noe
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
ikkje kome nokon veg
stå fast;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg;
vere bra
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
rydde av vegen
fjerne, ta livet av
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting

Artikkelside

sperre 2

sperra

verb

Opphav

norrønt sperra

Tyding og bruk

setje opp sperre (1, 2);
stengje (1)
Døme
- sperre ei gate;
- sperre av eit område;
- bilen stod slik at han sperra trafikken
- brukt som adjektiv:
  ein sperra veg
opne vidt opp;
spile (2, 2)
Døme
- sperre opp auga

Faste uttrykk

sperra konto
konto som ikkje kan disponerast av eigaren
setje inn eit depositum på sperra konto
sperra sats
sats (7) med større mellomrom mellom bokstavane enn vanleg
sperre inne
setje i fengsel

Artikkelside

plass

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt plaz, gjennom lågtysk, frå latin platea ‘brei gate’; samanheng med plate

Tyding og bruk

ope område i by, omgjeve av bygningar og ofte med benker, planter og liknande
Døme
- byen har mange fine plassar
større, ope område som blir brukt til eit særskilt føremål
- - avfallsplass
  - flyplass
  - idrettsplass
stad der nokon driv ei viss verksemd
- - arbeidsplass
  - fiskeplass
  - kontorplass
stad, lokalitet (1);
tilhaldsstad
Døme
- kome til ein ny plass;
- langs vegen var det mange fine plassar der vi kunne raste
om eldre forhold: husmannsplass
avgrensa stad der ein kan sitje, stå eller liggje
Døme
- hesten står på plassen sin i stallen;
- det er framleis ledige plassar på toget
stad der noko høyrer til eller skal vere
Døme
- ho fekk plass på studiet i Bergen
volum eller areal som trengst eller kan fyllast;
rom (3, 4)
Døme
- ha god plass;
- det var ikkje plass til dei på bussen
posisjon, rang;
plassering
Døme
- ha ein framskoten plass i partiet;
- ho kom på andre plass i NM

Faste uttrykk

falle på plass
ordne seg;
bli klar
viss finansieringa fell på plass, blir brua ferdig om to år
setje på plass
- snakke nokon til rette;
  stramme opp, refse
  ho sette motdebattantane på plass
- gjere det klart korleis ting skal vere
  setja tinga på plass
ta plass
setje seg;
stille seg opp
vere på sin plass
vere passande, relevant eller liknande
orsakinga var heilt på sin plass

Artikkelside

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

ikkje lukka eller stengd
Døme
- eit ope vindauge;
- skjorta er open i halsen;
- vegen over fjellet er open for biltrafikk;
- ei open bok
ikkje dekt til;
utan ly
Døme
- ein open båt;
- her er så ope for vinden
med god plass og fritt utsyn;
vid
Døme
- i open sjø;
- ein open plass der folk møtest
som ikkje er fylt;
tom, ledig
Døme
- skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
- stillinga står open ut året
tilgjengeleg for allmenta
Døme
- museet er ope på søndagar;
- førelesingane på universitetet er opne;
- eit ope møte
som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
Døme
- arbeide for eit ope samfunn
utan atterhald;
endefram (1);
ærleg (1)
Døme
- vere open mot nokon
- brukt som adverb:
  snakke ope om noko
klar, tydeleg;
openberr
- brukt som adverb:
  han har lenge vore ope homofil
mottakeleg
Døme
- vere open for nye synspunkt;
- ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
ikkje avgjord;
uløyst
Døme
- eit ope spørsmål
som ein kan utvide eller byggje ut
Døme
- opne ordklassar
om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

for open scene
- med sceneteppet frådrege
  applaus for open scene
- som alle kan observere
  ei oppgjerd for open scene
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
halde auge og øyre opne
følgje nøye med
halde ope
la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
liggje ope i dagen
vere heilt tydeleg
det ligg ope i dagen at det er duka for strid
med opne auge
medviten om kva ein gjer
feil som er gjort med opne auge;
gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
ope brev
brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
ope landskap
- landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
- kontorlandskap
ope sår
- sår som ikkje har fått skorpe på seg
- vond konflikt
ope vatn
isfritt vatn
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
spele med opne kort
ikkje løyne noko
ta imot med opne armar
ta imot med velvilje og glede
under open himmel
ute i det fri

Artikkelside

like 4

adverb

Opphav

norrønt líka; jamfør lik (

Tyding og bruk

i same mon, like mykje
Døme
- dei er like gamle;
- ho er like stor som eg;
- gje begge barna like mykje;
- ho vart like glad som eg;
- du kan like godt gje opp med ein gong
tett, rett, nær
Døme
- det var like før bomba sprang;
- like etter kom gutane;
- like framfor inngangen
fullt ut, fullstendig, aldeles;
heilt (1
Døme
- sove like til klokka ni;
- fare like til byen;
- køyre like fram til hytta
direkte, rett
Døme
- gå like heim

Faste uttrykk

like fram
- utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
  frå krigen og like fram til i dag;
  dei gjekk like fram mot stupet
- rett og slett, beint fram;
  likefram (3)
  han spurde meg like fram kva eg meinte
like fullt
kor som er;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
like glad
- glad i same mon som
  ho vart like glad som eg
- utan engasjement eller interesse;
  likeglad
  eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
like sæl
- nøgd i same grad
  han var like sæl uansett korleis resultatet vart
- utan engasjement eller interesse;
  likesæl, likeglad
like ved
i nærleiken
ho parkerte i ei gate like ved
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
vere like langt
vere tilbake til utgangspunktet
da er vi like langt

Artikkelside

vintergate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gate (dekt av snø) om vinteren
Døme
- mørke vintergater
i bunden form eintal: eldre nemning for Mjølkevegen

Artikkelside

Side 1 av 10

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

gate 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

gate 2II

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

vei, veg

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vannvogn, vassvogn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

undergang

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

sperre 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

plass

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

nummer

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

børs

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

bred, brei

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 91 oppslagsord

gate 3III

gata

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

gate 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

gate 2II

Uttale

Opphav

Tyding og bruk

gate 1

gate 2

sperre 2

gate 3

gate 1

gate 2

slå 2

sperre 2

like 4