Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
29 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

fusk

substantiv intetkjønn

Opphav

av fuske

Betydning og bruk

  1. det å fuske (1);
    Eksempel
    • fusk og fanteri;
    • fare med fusk;
    • bli grepet i fusk
  2. dårlig arbeid, slurv;
    dårlig ting, skrap;
Artikkelside

fuske

verb

Opphav

av tysk fuschen, pfuschen ‘gjøre dårlig arbeid’

Betydning og bruk

  1. bruke ulovlige midler;
    Eksempel
    • fuske til eksamen;
    • jeg fusker aldri i spill
  2. gjøre dårlig arbeid;
    fungere dårlig;
    slurve
    Eksempel
    • fuske fra seg noe;
    • motoren fusket
  3. sysle med uten å være sakkyndig
    Eksempel
    • fuske i faget
Artikkelside

slarv 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. dårlig og slurvete arbeid
    Eksempel
    • fusk og slarv
  2. løs, upålitelig tale;
    sladder, rykte
    Eksempel
    • fare med løgn og slarv
Artikkelside

kvakksalveri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ulovlig legevirksomhet
    Eksempel
    • drive med kvakksalveri
  2. fusk og fanteri;
    ulovlig håndverkervirksomhet
Artikkelside

fuskeri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

plattenslager

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘plateslager, blikkenslager’

Betydning og bruk

person som farer med fusk og fanteri;
skrønemaker, lurendreier, svindler;
Artikkelside

fjusk

substantiv intetkjønn

Opphav

av fyke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bli tatt i fjusk
  2. dårlig arbeid;
Artikkelside

fanteri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fare med fanteri;
    • fusk og fanteri
  2. noe mistenkelig;
    Eksempel
    • det ligger noe fanteri under
Artikkelside

valgfusk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fusk, ulovlig framgangsmåte ved et valg
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

fusk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fuske

Tyding og bruk

  1. det å fuske (1);
    Døme
    • bli teken i fusk;
    • fusk og fanteri
  2. dårleg arbeid, slurv;
    dårleg ting, skrap;
Artikkelside

fuske

fuska

verb

Opphav

av tysk fuschen, pfuschen ‘gjere dårleg arbeid, fare fort’

Tyding og bruk

  1. bruke ulovlege middel;
    Døme
    • fuske til eksamen;
    • han fuskar alltid i kortspel
  2. gjere dårleg arbeid;
    fungere dårleg;
    slurve
    Døme
    • fuske frå seg noko;
    • motoren fuskar
  3. sysle med utan å vere sakkunnig
    Døme
    • fuske i faget
Artikkelside

gripe

gripa

verb

Opphav

norrønt grípa

Tyding og bruk

  1. ta tak i;
    trive
    Døme
    • gripe øksa med hendene;
    • gripe nokon i kragen;
    • gripe ballen i lufta;
    • gripe tak i noko;
    • gripe om noko
  2. Døme
    • gripe tjuven på fersk gjerning;
    • gripe nokon i fusk
  3. i overført tyding: gjere bruk av
    Døme
    • gripe sjansen
  4. gjere sterkt inntrykk på;
    røre, fengsle, skake opp;
    jamfør gripande og gripen
    Døme
    • filmen greip meg;
    • vere sterkt gripen av noko

Faste uttrykk

  • grip dagen!
    brukt for å oppmuntre nokon til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;
    jamfør carpe diem
  • gripe an
    ta fatt på;
    gjere
    • no veit vi korleis vi skal gripe dette an
  • gripe etter
    • strekkje seg etter
      • gripe etter mobilen
    • kome med;
      nemne
      • gripe etter høvelege orsakingar
  • gripe inn
    gå imellom;
    ta affære
    • dei vågar ikkje å gripe inn;
    • han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
  • gripe inn i kvarandre
    • passe inn i kvarandre
      • tannhjula grip inn i kvarandre
    • ha samanheng med kvarandre
      • dei to debattane grip inn i kvarandre
  • gripe om seg
    breie seg;
    auke i omfang
    • finanskrisa greip om seg
  • gripe seg i noko
    brått bli klar over at ein er eller gjer noko
    • han greip seg i å vere fæl mot dei
  • gripe til
    ta i bruk;
    ty til
    • gripe til våpen
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
Artikkelside

freiste

freista

verb

Opphav

norrønt freista

Tyding og bruk

  1. gå i gang med noko i vona om å greie det
    Døme
    • du får freiste på nytt;
    • freiste å gjere noko;
    • freiste å få i stand noko
  2. prøve ut;
    ta i bruk
    Døme
    • freiste alle utvegar;
    • freiste noko nytt;
    • ut og freiste fisken
  3. bli utsett for;
    få oppleve
    Døme
    • freiste mykje vondt i livet
  4. setje på prøve;
    lokke til synd;
    villeie
    Døme
    • djevelen freista Jesus
  5. verke tiltalande på;
    gje lyst til;
    lokke, eggje, påverke
    Døme
    • maten freistar meg ikkje;
    • freiste nokon med pengar;
    • la seg freiste til å bli med;
    • eg er freista til å svare
  6. røyne hardt på;
    presse
    Døme
    • børa freista han hardt

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • freiste seg
    prøve seg
    • freiste seg med fusk;
    • ho freista seg på fransk
Artikkelside

tilsniking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å snikje seg til noko;
medviten feilslutning;
fusk
Døme
  • det er ei grov tilsniking å ta meg til inntekt for ditt syn
Artikkelside

slurv 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å slurve (2;
ringt arbeid
Døme
  • det er berre fusk og slurv
Artikkelside

slarv 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. dårleg og slurvete arbeid
    Døme
    • fusk og slarv
  2. laus, upåliteleg tale;
    sladder, rykte
    Døme
    • fare med lygn og slarv
Artikkelside

skånsel

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å skåne (1) nokon frå noko negativt
Døme
  • slå ned på fusk utan skånsel;
  • han viste ingen skånsel
Artikkelside

freiste seg

Tyding og bruk

prøve seg;
Sjå: freiste
Døme
  • freiste seg med fusk;
  • ho freista seg på fransk
Artikkelside

fals 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fals, gjennom lågtysk; frå latin falsum

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fare med fals og fusk
  2. Døme
    • biletet er eit fals
Artikkelside
Side 1 av 2