Bokmålsordboka
utestengelse
substantiv hankjønn
utestengning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
utestenging
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utestengelse | utestengelsen | utestengelser | utestengelsene |
| en utestenging | utestengingen | utestenginger | utestengingene | |
| en utestengning | utestengningen | utestengninger | utestengningene | |
| hunkjønn | ei/en utestenging | utestenginga | utestenginger | utestengingene |
| ei/en utestengning | utestengninga | utestengninger | utestengningene | |
Betydning og bruk
- det å hindre noen i å komme inn et sted
Eksempel
- utestengelse fra eiendommen
- det å hindre deltakelse;
Eksempel
- fusk fører til utestengelse fra studiene;
- spilleren klaget på utestengelsen fra klubben