Artikkelside

Nynorskordboka

svik

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit sviksviketsviksvika

Opphav

norrønt svik

Tyding og bruk

  1. det å svike (1);
    trulaus åtferd;
    Døme
    • lygn og svik;
    • det finst ikkje svik i henne