Avansert søk

62 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

frist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frest nøytrum

Betydning og bruk

  1. tidsrom som noe må gjøres i
    Eksempel
    • ha frist til 1. mai;
    • få en ukes frist;
    • fristen er for kort
  2. tidspunkt som noe må gjøres innen;
    Eksempel
    • mandag er siste frist for innlevering;
    • sette en frist

friste 1

verb

Opphav

norrønt freista

Betydning og bruk

  1. gi eller forårsake lyst til noe;
    virke forlokkende;
    Eksempel
    • du frister meg over evne;
    • jeg fristes til å ta hevn;
    • maten frister meg ikke
  2. sette på prøve;
    lokke til å synde;
    Eksempel
    • slangen fristet Eva;
    • Jesus ble fristet i ørkenen;
    • friste skjebnen

friste 2

verb

Opphav

norrønt fresta ‘utsette, gi en frist’

Betydning og bruk

holde ved like;
opprettholde;
Eksempel
  • friste livet;
  • friste en usikker tilværelse

friste 3, freste

verb

Opphav

norrønt freista

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken

preklusivt proklama

Betydning og bruk

offentlig kunngjøring om at visse fordringer, særlig i dødsbo, faller bort hvis de ikke er anmeldt innen en oppgitt frist;
Sjå: preklusiv

betalingsfrist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

frist som er fastsatt for en betaling (2)

returrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett til å returnere en mottatt vare innen en viss frist

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (3

Betydning og bruk

  1. som kommer til slutt
    Eksempel
    • siste året på skolen;
    • jeg trodde min siste time var kommet;
    • siste frist;
    • sende en siste hilsen
    • brukt som substantiv:
      • han har vært syk i det siste
  2. som utgjør resten av noe
    Eksempel
    • røyke siste tobakken
  3. dårligst, lavest
    Eksempel
    • siste sort
  4. nærmest foregående;
    forrige
    Eksempel
    • sist uke;
    • sist vinter;
    • takk for ditt siste brev

Faste uttrykk

  • de siste ting
    forhold som gjelder døden og livet etter døden eller som gjelder endetiden
  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • jeg skal være den siste til å kritisere
  • legge siste hånd på noe
    avslutte noe
    • legge siste hånd på verket
  • ligge på det siste
    være nær ved å dø;
    ligge for døden
  • synge på siste verset
    nærme seg slutten

tegningsfrist

substantiv hankjønn

Opphav

av tegning (1

Betydning og bruk

frist for å tegne aksjer eller lignende

foreldelsesfrist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

frist for når et krav blir foreldet (2)

Nynorskordboka 32 oppslagsord

frist

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt frest nøytrum

Tyding og bruk

  1. tidsrom som noko må gjerast i
    Døme
    • ha frist til 1. mai;
    • du skal få ei vekes frist;
    • dei sette ein kort frist
  2. tidspunkt som noko må gjerast innan
    Døme
    • fristen for innlevering er sett til måndag;
    • levere innan fristen

rett tid

Tyding og bruk

tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
frist;
Sjå: tid
Døme
  • betal bladpengane i rett tid

dagbot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bot som ein må betale for kvar dag som går over ein frist før eit pålegg er følgt eller ein kontrakt er oppfylt
Døme
  • dei som ikkje har gjort jobben, får dagbøter

lengje 2, lenge 3

lengja, lenga

verb

Opphav

norrønt lengja; av lang (2

Tyding og bruk

gjere lang eller lengre;
forlengje
Døme
  • lengje ein veg;
  • lengje ein frist

levering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å levere
Døme
  • siste frist for levering

galgenfrist

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk , opphavleg ‘kortvarig utsetjing av avretting’

Tyding og bruk

kortare og nyttelaus utsetjing av noko leitt og uunngåeleg;
absolutt siste frist
Døme
  • dette utspelet er berre ein galgenfrist

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tidaetter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tidi same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tidafør det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tidastøtt, ofte;
    • ho er her heile tidautan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tidta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tidfør i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er godfør det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tiderkonjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    • på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    • på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • til alle tider
    alltid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert

merknadsfrist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frist (2) for å kome med merknad (1) til noko

angrefrist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frist (2) ein kunde har til å annullere eit kjøp

foreldingsfrist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frist for når eit krav blir forelda (2)