Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
260 treff
Bokmålsordboka
123
oppslagsord
frisk
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Faste uttrykk
på ny frisk
på nytt
;
med nye krefter
;
med nytt mot
begynne på ny frisk
Artikkelside
frisk
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
fersk
Betydning og bruk
som ikke har begynt å tape seg
;
fersk, god, uskjemt, ren
Eksempel
friske
egg
;
friske grønnsaker
;
friske blomster
;
frisk
luft
;
ha frisk pust
fornyet,
usvekket
Eksempel
friskt mot
;
slippe til
friske
krefter
;
leve i
friskt
minne
nylig hendt eller laget
;
fersk
Eksempel
friske
spor
;
friske inntrykk
som har god helse
;
sunn
(1)
,
bra
(2)
;
motsatt
syk
Eksempel
bli
frisk
av sykdommen
;
være
frisk
og rask
;
hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
;
ha de friskeste dyrene
livlig, kvikk, feiende
Eksempel
frisk
kjøring
;
et
friskt
oppgjør
;
friske
fraspark
;
godt spill og
friske
takter i laget
;
kan vi ikke finne en friskere farge?
brukt som
adverb
vinden blåste
friskt
direkte
(3)
, vågal, uredd
Eksempel
hun holdt en frisk tale i FN
forfriskende, svalende
;
kald
Eksempel
et
friskt
bad
;
friskt
vær
;
det er friskt på fjellet i dag
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside
friske
verb
Vis bøyning
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Betydning og bruk
gi mer liv eller kraft
;
styrke
Eksempel
friske
på ilden
Faste uttrykk
friske opp
gjøre ny igjen
;
fornye
fargene frisker opp
;
parken skal friskes opp med trær og rennende vann
ta opp igjen
friske opp kunnskaper
;
friske opp engelsken
;
friske opp hukommelsen
friske på
om vind: tilta i styrke
;
øke
vinden frisket på utover kvelden
Artikkelside
sunn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
og
tysk
Betydning og bruk
som har god helse
;
frisk
Eksempel
være
sunn
og frisk
;
se sterk og
sunn
ut
bra for helsa
Eksempel
sunn
og næringsrik kost
;
mosjon og rikelig med søvn er sunt
;
de serverer for det meste gatekjøkkenmat, men de har også noen sunnere alternativer
sindig, praktisk
Eksempel
sunn skepsis
bra, positiv
Eksempel
sunn
ungdom
;
slikt er ikke
sunn
lesning for barn
god, solid
Eksempel
bedriften har en
sunn
økonomi
Faste uttrykk
en sunn sjel i et sunt legeme
god psykisk helse i en frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte hva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller lignende
;
folkevett
bruke sunn fornuft for å avgjøre saken
;
være utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside
syk
,
sjuk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sjúkr
Betydning og bruk
som lider av noe
;
dårlig
(1)
,
klein
(1)
;
motsatt
frisk
(
2
II
, 4)
Eksempel
bli alvorlig
syk
;
legge seg syk
;
ligge syk
;
et sykt barn
;
en syk plante
;
hunden har blitt sykere i det siste
;
legen må prioritere de sykeste pasientene
brukt som substantiv:
finne et tilbud for den syke
;
besøke de syke
forpint
,
besatt
(2)
Eksempel
være syk av hjemlengsel
;
hun er syk etter å oppleve ting
abnorm
,
vanvittig
(2)
Eksempel
et
sykt
påfunn
;
det er helt sykt å tenke tilbake på
brukt som forsterkende
adverb
: umåtelig, kolossal, overlag
Eksempel
en sykt bra konsert
Artikkelside
på vei
Betydning og bruk
Se:
vei
på tur til
;
på reise til
Eksempel
hvor er du på vei?
hun er på vei til India
i ferd med (å gjøre eller bli) noe
Eksempel
de er på vei til å skilles
;
han var akkurat på vei til å ringe deg
;
hun er på vei til å bli frisk
brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
Eksempel
hun er sju måneder på vei
;
hvor langt er du på vei?
Artikkelside
vei
,
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vegr
Betydning og bruk
(bearbeidet) smal strekning i landskapet der en kan gå, sykle og kjøre
;
ferdselsåre
;
forkortet
v.
Eksempel
utbedre
veien
;
anlegge ny
vei
;
veien
mellom Fagernes og Lærdal
;
trafikkert
vei
;
privat
vei
;
asfaltere veien
;
krysse veien
som etterledd i ord som
gangvei
helårsvei
motorvei
riksvei
turvei
kjørebane
,
til forskjell fra
fortau, veiskulder
eller lignende
Eksempel
gå ut i
veien
;
sauene går midt i
veien
laget eller ryddet åpning eller passasje
Eksempel
hun brøytet seg vei gjennom folkemengden
;
løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten
rute eller strekning fra et sted til et annet
;
retning
(1)
,
lei
(
1
I
, 1)
Eksempel
en gate med trafikk begge
veier
;
legge veien om butikken
;
oppleve noe på veien hjem
;
finne rette veien
som etterledd i ord som
hjemvei
skolevei
lengde
(1)
,
strekning
(2)
;
avstand
(1)
Eksempel
ha lang
vei
til skolen
;
den korteste
veien
mellom to punkter er en rett linje
bevegelse eller gang mot et mål
;
reise
Eksempel
vi er på vei hjem
;
vi får begi oss på vei
i overført betydning
: forløp eller måte å handle for å nå et mål på
;
retning
(2)
,
Eksempel
prøve nye
veier
i undervisningen
;
gå
veien
om departementet med en sak
;
finne
veien
til fred
brukt som etterledd i sammensetninger som uttrykker måte eller stil
;
i ord som
klesvei
og
matvei
brukt som etterledd i sammensetninger om gang eller kanal i levende organismer
;
i ord som
luftvei
(1)
og
urinvei
Faste uttrykk
alle veier fører til Rom
det fins mange måter å nå et mål på
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
gjøre/lage vei i vellinga
gjøre noe raskt og effektivt
;
få ting unna
gå sin vei
gå vekk
gå sine egne veier
være selvstendig
gå veien
gå slik en ønsker det skal gå
;
lykkes
alt går veien for henne nå
i vei
av gårde
;
av sted
de la i vei
;
han skulle straks i vei
uten stopp
;
uhemmet
hun snakket i vei om alt mulig
;
de skrev ivrig i vei
i veien
på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
han står i veien, så jeg ser ingenting
;
ungene er alltid i veien
brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer
eller lignende
sykdommen kom i veien for ferieplanene våre
;
alt arbeidet kom i veien for familielivet
brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
hva er i veien med deg?
det er ingenting i veien med fantasien hennes
;
det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
ikke gå av veien for
ikke ha noe mot å gjøre noe
;
ikke ha motforestillinger mot noe
han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep
;
hun går ikke av veien for å si det hun mener
ikke komme noen vei
ikke ha framgang
ikke være av veien
være en god idé
;
være bra
litt sunt folkevett er ikke av veien
;
det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
legge hindringer i veien
skape
problem
;
skape
motstand
(1)
legge hindringer i veien for byutviklingen
;
regelverket la mange hindringer i veien for oss
på god vei
i ferd med å bli
han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere
på lang vei
på stor avstand
;
i vid omkrets
vi hørte konserten på lang vei
på vei
på tur til
;
på reise til
hvor er du på vei?
hun er på vei til India
i ferd med (å gjøre eller bli) noe
de er på vei til å skilles
;
han var akkurat på vei til å ringe deg
;
hun er på vei til å bli frisk
brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
hun er sju måneder på vei
;
hvor langt er du på vei?
rydde av veien
drepe noen
han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
fjerne helt
alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til
;
testamentet ryddet all tvil av veien
skaffe til veie
få tak i
skaffe til veie penger
ta på vei
bli sint
;
fare opp
han tar på vei for ingenting
;
ikke ta slik på vei
veis ende
slutten, målet
komme til veis
ende
;
sesongen er ved veis ende
Artikkelside
ren
,
rein
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hreinn
Betydning og bruk
fri for smuss eller forurensning
Eksempel
være
ren
i ansiktet
;
skifte til en ren skjorte
;
ren
, frisk luft
;
vi trenger rent vann
;
vi må gjøre rent i huset før gjestene kommer
;
gjøre tiltak for å få fjorden renere
;
hendene blir renest ved vanlig håndvask
fri for hindringer
eller lignende
Eksempel
seile i rent farvann
moralsk lytefri
;
skyldfri
(1)
,
ulastelig
Eksempel
ha
ren
samvittighet
uten tilsetninger
;
ublandet
Eksempel
rene
farger
;
en ring i
rent
gull
;
han gjorde det av
ren
idealisme
som er klar og tydelig
;
markert
Eksempel
rene linjer
fullstendig
(1)
;
formelig
;
bare
(
3
III
, 1)
Eksempel
det blåste
rene
stormen
;
han sang som den
reneste
Pavarotti
;
det var
rene
elendigheten
brukt som adverb:
hel
(
2
II
, 6)
,
fullstendig
(2)
Eksempel
det gikk
rent
ille
;
hun var
rent
gal
Faste uttrykk
gjøre rent bord
spise alt som er satt fram
renske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurranser
og lignende
: vinne alt som er mulig å vinne
ha rene hender
være uskyldig
ha rent mel i posen
ikke ha noe å skjule
;
ha god samvittighet
jeg tviler på at de har rent mel i posen
holde buret rent
om målvakt: ikke slippe inn mål
holde sin sti ren
opptre uangripelig
med rene ord
med likeframme uttrykk
;
rett ut
få tør si det med rene ord
på det rene
klarlagt
det er på det rene at han ikke kommer tilbake
;
vi må få brakt på det rene hva som har hendt
på det rene med
klar over
jeg er fullt på det rene med at framtiden er usikker
ren og skjær
klar og tydelig
;
fullstendig
det var ren og skjær flaks at det ikke gikk verre
rene ord for pengene
klar tale
;
sannheten
rent rulleblad
plettfri vandel
rent ut
rett og slett
;
beint fram
det var rent ut hjerteløst
snakke rent
snakke feilfritt, særlig med bruk av de riktige lydene
barnet har ikke lært å snakke rent ennå
synge rent
synge uten falske toner
Artikkelside
dårlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dáligr
Betydning og bruk
om person eller kroppsfunksjon: syk, skadd, skrøpelig
;
ikke frisk
Eksempel
ha
dårlig
hjerte
;
han er
dårligere
til beins enn før
;
føle seg dårlig
;
ha dårlig helse
brukt som
adverb
det står
dårlig
til med pasienten
lite tjenlig
;
mangelfull
Eksempel
en
dårlig
kniv
;
gjøre
dårlig
arbeid
;
et
dårlig
forslag
;
dårlig
hukommelse
;
en
dårlig
unnskyldning
;
snakke
dårlig
norsk
brukt som adverb
høre dårlig
lite flink
;
udugelig
Eksempel
dårlige sjefer
;
de dårligste studentene
;
være dårlig i matematikk
ikke nok
;
knapp, utilstrekkelig
Eksempel
dårlig
lønn
;
det er
dårlig
med bær i år
;
hun har dårlig tid
som er til ulempe for noen
Eksempel
dårlig
vær
;
det
dårligste
kornåret på lenge
;
det var
dårlige
tider
som vekker ubehag
Eksempel
dårlige
nyheter
;
dårlig
samvittighet
;
være i dårlig humør
(moralsk) mindreverdig, forkastelig
Eksempel
dårlige
kamerater
;
være en
dårlig
mor
;
komme i
dårlig
selskap
;
en
dårlig
spøk
;
dårlig
litteratur
brukt som
adverb
det var
dårlig
gjort
;
bli
dårlig
behandlet
Artikkelside
stødig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stǫðugr
;
av
stad
Betydning og bruk
som ikke vakler eller velter
;
sikker
(5)
,
stabil
,
stø
(
3
III
, 1)
Eksempel
gjerdet var
stødig
og godt
;
en bred og mye stødigere kajakk
forutsigbar i væremåte og handlemåte
;
traust
(1)
,
pålitelig
,
stø
(
3
III
, 2)
Eksempel
en
stødig
kar
;
en stødig og trygg sjåfør
brukt som adverb:
kjøre
stødig
og sikkert
som har jevn kurs
eller
retning
;
bent fram,
stø
(
3
III
, 4)
Eksempel
en stødig kurs
brukt som adverb:
kursen går stødig mot nord
uten påfallende avbrudd eller skift
;
rolig,
jevn
(4)
Eksempel
vinden var frisk og
stødig
Artikkelside
Nynorskordboka
137
oppslagsord
frisk
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Faste uttrykk
på ny frisk
på nytt
;
med nye krefter
;
med nytt mot
byrje på ny frisk
Artikkelside
frisk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
fersk
Tyding og bruk
som ikkje har byrja å tape seg
;
fersk, god, uskjemd, rein
Døme
friske grønsaker
;
friske egg
;
frisk blomstrar
;
fylle på friskt vatn
;
sleppe inn frisk luft
;
ha frisk pust
fornya,
uveikt
Døme
friskt mot
;
sleppe til friske krefter
;
leve i friskt minne
nyleg hend
eller
laga
;
fersk
Døme
friske spor
;
friske inntrykk
som har god helse
;
sunn
(1)
,
bra
(2)
;
motsett
sjuk
Døme
bli frisk etter sjukdomen
;
ikkje kjenne seg heilt frisk
;
vere frisk og sterk
;
ho vart frisk av lungebetennelsen
;
pappa er friskare no enn på lenge
livleg, kvikk, feiande
Døme
frisk musikk
;
frisk vind
;
friskt tråv
;
friske fråspark
;
eg vel skjorta med friskast farge
brukt som
adverb
det brann friskt
direkte
(3)
, vågal, uredd
Døme
vi må tole såpass frisk tale
forfriskande, kveikjande, svalande
;
kald
Døme
friskt vêr
;
ta seg eit friskt bad
;
det er friskt ute no
Faste uttrykk
frisk bris
middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside
friske
friska
verb
Vis bøying
Opphav
av
frisk
(
2
II)
Tyding og bruk
gje meir liv eller kraft
;
kveikje, styrkje
Døme
friske på elden
;
friske seg med noko
brukt som
adjektiv
:
ein friskande bris
;
eit friskande bad
Faste uttrykk
friske opp
gjere ny att
;
fornye
fargane friskar opp
;
friske opp heimesida til organisasjonen
ta opp igjen
friske opp kunnskapar
;
friske opp fransken
;
friske opp gamle minne
friske på
om vind: bli sterkare
;
auke på
vinden friska på til kuling
Artikkelside
sunn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
Tyding og bruk
som har god helse
;
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
vere sunn og frisk
;
sjå sterk og sunn ut
god for helsa
;
helsesam
Døme
sunn og næringsrik kost
;
mosjon er sunt
;
er kvitvin sunnare enn raudvin?
som syner omtanke
;
fornuftig, praktisk
Døme
sunn skepsis
bra, positiv
Døme
sunn ungdom
;
slikt er ikkje sunn lesnad for barn
god, solid
Døme
verksemda har ein sunn økonomi
Faste uttrykk
ei sunn sjel i ein sunn lekam
god psykisk helse i ein frisk og sterk kropp
sunn fornuft
allmenn evne til å oppfatte kva som er hensiktsmessig, rett, klokt eller liknande
;
folkevit
bruke sunn fornuft for å avgjere saka
;
vere utstyrt med sunn fornuft
Artikkelside
sjuk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjúkr
Tyding og bruk
som lid av noko
;
dårleg
(1)
,
klein
(1)
;
motsett
frisk
(
2
II
, 4)
Døme
bli alvorleg sjuk
;
leggje seg sjuk
;
liggje sjuk
;
i dag er guten vorten enda sjukare enn i går
;
ei sjuk plante
;
legen må prioritere dei sjukate pasientane
brukt som substantiv:
den sjuke er innlagd på sjukehus
;
ho tek seg av dei sjuke
forpint
,
besett
(1)
Døme
vere sjuk av heimlengt
;
han er sjuk etter å kome ut på fjorden
abnorm
,
vanvitig
(2)
Døme
eit sjukt samfunn
;
det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
brukt som forsterkande
adverb
: umåteleg, kolossal, overlag
Døme
sjukt bra stemning
Artikkelside
på veg
Tyding og bruk
Sjå:
veg
på ferd
;
på reise til
Døme
kor er du på veg?
han var på veg til skulen da eg ringde
i ferd med (å gjere eller bli) noko
Døme
paret er på veg til å skilje lag
;
eg var på veg til å slå av lyset
;
ho er på veg til å bli frisk
brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
Døme
ho er fem månadar på veg
;
kor langt på veg er du?
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
(tillaga) smal strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre
;
ferdselsåre
;
forkorta
v.
Døme
byggje veg
;
offentleg veg
;
krysse vegen
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i ord som
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
,
til skilnad frå
fortau, vegskulder
eller liknande
Døme
gå over vegen
;
hjorten hoppa rett ut i vegen
laga eller rydda opning eller passasje
Døme
brøyte seg veg til baren
;
løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten
;
av vegen!
rute eller strekning frå ein stad til ein annan
;
retning
(1)
,
lei
(
1
I
, 2)
Døme
det er trafikk berre éin veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
som etterledd i ord som
heimveg
skuleveg
lengd
(1)
,
strekning
(2)
;
avstand
(1)
Døme
ha lang veg heim
rørsle eller gang mot eit mål
;
reise
Døme
det bar i veg
;
vi er på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
i
overført tyding
: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål
;
retning
(2)
Døme
gå vegen om departementet med ei sak
;
vegen til varig fred
;
nye vegar i politikken
brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte eller stil
;
i ord som
kledeveg
og
matveg
brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar
;
i ord som
luftveg
(1)
og
urinveg
Faste uttrykk
alle vegar fører til Rom
det er mange måtar å nå eit mål på
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt
;
få ting unna
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sin veg
gå vekk
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
gå vegen
gå slik ein ynskjer
;
lukkast
alt går vegen for fotballaget no
i veg
av garde
;
av stad
dei la i veg
;
dei tok i veg
utan stopp
;
uhemma
ho skreiv i veg
;
han snakka i veg, utan stopp
i vegen
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha noko mot å gjere noko
;
ikkje ha motførestillingar mot noko
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
;
ho går ikkje av vegen for å engasjere seg
ikkje kome nokon veg
stå fast
;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg
;
vere bra
det er ikkje av vegen med litt samarbeid
leggje hindringar i vegen
skape
problem
;
skape
motstand
(1)
leggje hindringar i vegen for byutviklinga
;
regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god veg til å bli ein av våre beste diktarar
på lang veg
på stor avstand
;
i stor omkrets
;
på langan lei
ho høyrde festen på lang veg
på veg
på ferd
;
på reise til
kor er du på veg?
han var på veg til skulen da eg ringde
i ferd med (å gjere eller bli) noko
paret er på veg til å skilje lag
;
eg var på veg til å slå av lyset
;
ho er på veg til å bli frisk
brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
ho er fem månadar på veg
;
kor langt på veg er du?
rydde av vegen
drepe nokon
diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
fjerne heilt
alle usemjene er rydda av vegen
;
testamentet rydda all tvil av vegen
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint
;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
dårleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dáligr
Tyding og bruk
om person eller kroppsfunksjon: sjuk, skadd, skral
;
ikkje frisk
Døme
ha
dårleg
hjarte
;
vere
dårleg
i magen
;
ha
dårleg
syn
;
kjenne seg
dårlegare
enn i går
;
ho er dårleg til beins
brukt som
adverb
det står
dårleg
til med pasienten
lite tenleg
;
mangelfull, ring
Døme
dårleg
reiskap
;
dårleg skiføre
;
gjere
dårleg
arbeid
;
drikke dårleg kaffi
;
snakke
dårleg
norsk
brukt som adverb
høyre
dårleg
lite flink
;
udugeleg
Døme
ein
dårleg
elev
;
den dårlegaste målvakta eg har sett
;
vere
dårleg
til å lese
som ikkje strekk til
;
ikkje nok
;
knapp
Døme
dårleg løn
;
dårlege avlingar
;
den dårlegaste fangsten på lenge
;
det er
dårleg
med bær
;
dei har dårleg tid
som er til ulempe for nokon
Døme
dårleg vêr
;
leve i
dårlege
kår
;
det var dårlege tider
som vekkjer vonde kjensler
Døme
ha dårleg samvit
;
vere i
dårleg
humør
(moralsk) mindreverdig, forkasteleg
Døme
kome i
dårleg
selskap
;
vere dårlege foreldre
;
ein dårleg vits
brukt som adverb
det er
dårleg
gjort
Artikkelside
stødig
,
stødug
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫðugr
;
av
stad
(
1
I)
Tyding og bruk
som ikkje vaklar eller veltar
;
sikker
(5)
,
stabil
,
stø
(
3
III
, 1)
Døme
gjerdet var
stødig
og godt
;
dette er den stødigaste båten
;
køyre
stødig
og sikkert
føreseieleg i veremåte og handlemåte
;
påliteleg
,
traust
(1)
,
stø
(
3
III
, 2)
Døme
ei
stødig
jente
;
ein trygg og
stødig
sjåfør
brukt som adverb:
køyre stødig og sikkert
med jamn kurs eller retning
;
beint fram,
stø
(
3
III
, 4)
Døme
ein stødig kurs
brukt som adverb:
kursen gjekk stødig mot sør
utan påfallande avbrot eller skift
;
roleg
(5)
,
jamn
(4)
Døme
vinden var frisk og
stødig
Artikkelside
spelande
adverb
Opphav
av
spele
Tyding og bruk
i særleg grad, svært
Døme
ein spelande vakker dag
;
ho var ung, frisk og spelande glad
Artikkelside
1
2
3
…
14
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
14
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100