Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
260 treff

Bokmålsordboka 123 oppslagsord

frisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av frisk (2

Faste uttrykk

  • på ny frisk
    på nytt;
    med nye krefter;
    med nytt mot
    • begynne på ny frisk
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • friske farger;
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside

friske

verb

Opphav

av frisk (2

Betydning og bruk

gi mer liv eller kraft;
styrke
Eksempel
  • friske på ilden

Faste uttrykk

  • friske opp
    • gjøre ny igjen;
      fornye
      • fargene frisker opp;
      • parken skal friskes opp med trær og rennende vann
    • ta opp igjen
      • friske opp kunnskaper;
      • friske opp engelsken;
      • friske opp hukommelsen
  • friske på
    om vind: tilta i styrke;
    øke
    • vinden frisket på utover kvelden
Artikkelside

vårgrønn

adjektiv

Betydning og bruk

frisk og lys grønn slik vegetasjonen er om våren
Eksempel
  • vårgrønne bjørkelier
Artikkelside

i vigør

Betydning og bruk

frisk og sterk; i godt humør;
ved god helse;
Se: vigør
Eksempel
  • han er gammel, men i full vigør;
  • i går var jeg syk, men i dag er jeg tilbake i vigør
Artikkelside

behandling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Uttale

behanˊdling

Opphav

av behandle

Betydning og bruk

  1. medisinsk tiltak for å helbrede noen eller redusere et helseproblem;
    Eksempel
    • få behandling for ryggplager;
    • behandling av kreftpasienter;
    • gå til behandling hos psykolog;
    • være under behandling av lege;
    • bli frisk etter behandling med antibiotika
  2. vurdering og/eller drøfting av en sak som leder fram til en avgjørelse, et vedtak eller lignende
    Eksempel
    • saken er oppe til behandling i Stortinget
  3. måte en handler og opptrer overfor et annet menneske eller dyr på;
    Eksempel
    • få god behandling;
    • urettferdig behandling
  4. bearbeiding av en gjenstand på en bestemt måte
    Eksempel
    • gulvet har fått ny behandling med lakk
  5. det å betjene eller håndtere noe
    Eksempel
    • behandling av maskiner og annet utstyr
Artikkelside

førlig

adjektiv

Opphav

av før (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • frisk og førlig
Artikkelside

før 1

adjektiv

Opphav

norrønt fǿrr; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. som greier eller kan;
    i stand (til);
  2. i god form;
    Eksempel
    • være frisk og før
  3. som ter seg eller er på en viss måte
  4. Eksempel
    • en stor og ferm kone
Artikkelside

viril

adjektiv

Opphav

av latin vir ‘mann’

Betydning og bruk

som har eller vitner om egenskaper som er eller har vært regnet som typiske for menn;
Eksempel
  • viril kraft;
  • han var sunn og frisk og viril
Artikkelside

syk, sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Betydning og bruk

  1. som lider av noe;
    Eksempel
    • bli alvorlig syk;
    • legge seg syk;
    • ligge syk;
    • et sykt barn;
    • syke dyr;
    • en syk plante
    • brukt som substantiv:
      • finne et tilbud for den syke;
      • besøke de syke
  2. Eksempel
    • være syk av hjemlengsel;
    • hun er syk etter å oppleve ting
  3. Eksempel
    • et sykt påfunn;
    • det er helt sykt å tenke tilbake på
  4. brukt som forsterkende adverb: umåtelig, kolossal, overlag
    Eksempel
    • en sykt bra konsert
Artikkelside

Nynorskordboka 137 oppslagsord

frisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av frisk (2

Faste uttrykk

  • på ny frisk
    på nytt;
    med nye krefter;
    med nytt mot
    • byrje på ny frisk
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • friske fargar;
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • han var ein frisk kar
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside

friske

friska

verb

Opphav

av frisk (2

Tyding og bruk

gje meir liv eller kraft;
kveikje, styrkje
Døme
  • friske på elden;
  • friske seg med noko
  • brukt som adjektiv:
    • ein friskande bris;
    • eit friskande bad

Faste uttrykk

  • friske opp
    • gjere ny att;
      fornye
      • fargane friskar opp;
      • friske opp heimesida til organisasjonen
    • ta opp igjen
      • friske opp kunnskapar;
      • friske opp fransken;
      • friske opp gamle minne
  • friske på
    om vind: bli sterkare;
    auke på
    • vinden friska på til kuling
Artikkelside

vårgrøn

adjektiv

Tyding og bruk

frisk og lys grøn slik vegetasjonen er om våren
Døme
  • vårgrøne bjørkelier
Artikkelside

i vigør

Tyding og bruk

frisk og sterk; i godt humør; ved god helse;
Sjå: vigør
Døme
  • ungen er i vigør frå tidleg om morgonen;
  • ho byrjar bli gammal, men ho er no i full vigør framleis
Artikkelside

vigør

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘livskraft, styrke’

Faste uttrykk

  • i vigør
    frisk og sterk; i godt humør; ved god helse
    • ungen er i vigør frå tidleg om morgonen;
    • ho byrjar bli gammal, men ho er no i full vigør framleis
Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. god, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • gjere vel;
    • kome vel med;
    • alt vel med dere?
  2. nøye (2, 2), omhugsam
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. fullt ut;
    heilt klart;
    Døme
    • det veit eg så vel;
    • sjå noko vel;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  4. i overkant (av);
    Døme
    • dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
    • filmen var litt vel lang;
    • eg er vel tretti år no;
    • det var vel over førti gjester
  5. rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  6. brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • vel vel, då seier vi det slik
  7. brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells, vel!
  8. brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  9. brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel ikkje det du meiner?
  10. brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
    Døme
    • vel heim i morgon!
    • vel blåst!
    • vel overstått bursdag!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
    • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!
  • vel så
    i same grad;
    like (4, 1)
    • fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
    • han har vorte vel så kjend som far sin
  • vel så det
    enda meir enn
    • han var 1,80 og vel så det
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

velfødd

adjektiv

Tyding og bruk

som får godt med mat;
i godt hold
Døme
  • sjå velfødd og frisk ut;
  • ein velfødd gris
Artikkelside

fengje 3, fenge 3

fengja, fenga

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med fange (3 og få (2

Tyding og bruk

  1. ta fyr, fate
    Døme
    • veden, elden fengjer (i)
  2. skape eldhug, gripe, slå an, breie seg
    Døme
    • diktet, ideen fengde (i hugen, i folket)
    • i presens partisipp: som vekkjer eldhug;
      oppglødande;
      eggjande;
      frisk (2
      • fengjande tale, appell, musikk
  3. gå til åtak (på);
    Døme
    • sotta fengde
    • i perfektum partisipp:
      • vere fengd av sott;
      • vere fengd med lus – jamfør -fengd (2)
Artikkelside

sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Tyding og bruk

  1. som lid av noko;
    Døme
    • bli alvorleg sjuk;
    • leggje seg sjuk;
    • liggje sjuk;
    • den sjuke guten;
    • sjuke dyr;
    • ei sjuk plante
    • brukt som substantiv:
      • den sjuke er innlagd på sjukehus;
      • ho tek seg av dei sjuke
  2. Døme
    • vere sjuk av heimlengt;
    • han er sjuk etter å kome ut på fjorden
  3. Døme
    • eit sjukt samfunn;
    • det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
  4. brukt som forsterkande adverb: umåteleg, kolossal, overlag
    Døme
    • sjukt bra stemning
Artikkelside