Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
257 treff

Bokmålsordboka 122 oppslagsord

frisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av frisk (2

Faste uttrykk

  • på ny frisk
    på nytt;
    med nye krefter;
    med nytt mot
    • begynne på ny frisk
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • friske farger;
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside

friske

verb

Opphav

av frisk (2

Betydning og bruk

gi mer liv eller kraft;
styrke
Eksempel
  • friske på ilden

Faste uttrykk

  • friske opp
    • gjøre ny igjen;
      fornye
      • fargene frisker opp;
      • parken skal friskes opp med trær og rennende vann
    • ta opp igjen
      • friske opp kunnskaper;
      • friske opp engelsken;
      • friske opp hukommelsen
  • friske på
    om vind: tilta i styrke;
    øke
    • vinden frisket på utover kvelden
Artikkelside

sprek

adjektiv

Opphav

norrønt sprækr ‘livlig’; beslektet med sprake (2

Betydning og bruk

  1. i god fysisk form;
    sterk, spretten, spenstig
    Eksempel
    • han var sprekere i sin ungdom;
    • være sprek for alderen
    • brukt som adverb:
      • det var sprekt gjort
  2. ved god helse;
    frisk
    Eksempel
    • jeg var syk, men nå er jeg ganske sprek igjen
  3. kraftig og rask
    Eksempel
    • en sportslig og sprek familiebil
Artikkelside

uthvilt

adjektiv

Betydning og bruk

som har fått nok hvile;
opplagt og våken
Eksempel
  • våkne frisk og uthvilt
Artikkelside

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Betydning og bruk

  1. virveldyr som lever i vann og puster med gjeller
    Eksempel
    • få tre store fisker;
    • denne fisken har jeg fanget selv
    • brukt i ikke-tellelig betydning:
      • vi fikk lite fisk;
      • sette ut fisk i en dam
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Eksempel
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Eksempel
    • ørreten er rød i fisken
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Fiskene (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Eksempel
    • han er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkes
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • frisk som en fisk
    helt frisk
  • kald fisk
    hard og hensynsløs person
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • ta for god fisk
    godta, tro på
  • trives som fisken i vannet
    være i sitt rette element;
    ha det bra
  • verken fugl eller fisk
    verken det ene eller det andre
Artikkelside

spenstig

adjektiv

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

  1. sterk, smidig, spretten
    Eksempel
    • spenstig som en ungdom
  2. frisk, vital
    Eksempel
    • åndelig er han like spenstig
  3. frisk og underholdende;
    god
    Eksempel
    • spenstig fortellerkunst;
    • debatten ble etter hvert ganske spenstig
Artikkelside

se godt ut

Betydning og bruk

se sunn og frisk ut;
Se: god, se, ut
Artikkelside

frisk bris

Betydning og bruk

middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund;
Se: bris, frisk
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

  1. som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsatt sur (1)
    Eksempel
    • søte kaker;
    • vinen var litt for søt;
    • den søte duften av varm sjokolade;
    • kaka var søtere enn jeg liker
    • brukt som adverb:
      • kjeksene smaker søtt;
      • det dufter søtt av blomster
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Eksempel
    • de unner seg noe søtt til kaffen;
    • hun er glad i det søte
  3. som ikke er sur (2) eller salt (2;
    Eksempel
    • søt melk;
    • søtt vann
  4. som er lett å like;
    Eksempel
    • for en søt gutt;
    • en søt historie;
    • den søte katten;
    • de søteste små sokkene;
    • dette huset er virkelig søtt
  5. som uttrykker varme og inderlige følelser;
    Eksempel
    • et søtt kyss;
    • han hvisket de søteste ord i øret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god morgen, søteste du!
  6. som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
    Eksempel
    • ligge i sin søteste søvn;
    • den søte juletiden
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Eksempel
    • være søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte liv
    (etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
    • leve det søte liv;
    • drømmen om det søte liv
  • hevnen er søt
    det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekning
      • søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
    • noe som vekker glede
      • for ordføreren er vedtaket søt musikk
  • søte bror
    (oftest i den uoffisielle formen søta bror);
    Sverige, svensker
    • Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
    • hun kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

Nynorskordboka 135 oppslagsord

frisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av frisk (2

Faste uttrykk

  • på ny frisk
    på nytt;
    med nye krefter;
    med nytt mot
    • byrje på ny frisk
Artikkelside

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • friske fargar;
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • han var ein frisk kar
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund
Artikkelside

friske

friska

verb

Opphav

av frisk (2

Tyding og bruk

gje meir liv eller kraft;
kveikje, styrkje
Døme
  • friske på elden;
  • friske seg med noko
  • brukt som adjektiv:
    • ein friskande bris;
    • eit friskande bad

Faste uttrykk

  • friske opp
    • gjere ny att;
      fornye
      • fargane friskar opp;
      • friske opp heimesida til organisasjonen
    • ta opp igjen
      • friske opp kunnskapar;
      • friske opp fransken;
      • friske opp gamle minne
  • friske på
    om vind: bli sterkare;
    auke på
    • vinden friska på til kuling
Artikkelside

sprek

adjektiv

Opphav

norrønt sprækr ‘livleg’; samanheng med sprake (2

Tyding og bruk

  1. i god fysisk form;
    spretten, sterk, spenstig
    Døme
    • han var sprekare da han var ung;
    • ho er sprek for alderen
    • brukt som adverb:
      • det var sprekt gjort
  2. med god helse;
    frisk
    Døme
    • eg var sjuk, men er sprek igjen no
  3. kraftig og rask
    Døme
    • ein sprek sportsbil
Artikkelside

spelande

adverb

Opphav

av spele

Tyding og bruk

i særleg grad, svært
Døme
  • ein spelande vakker dag;
  • ho var ung, frisk og spelande glad
Artikkelside

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Tyding og bruk

  1. virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
    Døme
    • det var sju fiskar i garnet;
    • haiane høyrer til fiskane
    • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
      • få mykje fin fisk;
      • fisken er ikkje på bit
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Døme
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Døme
    • auren er raud i fisken
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Døme
    • ho er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkast
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • frisk som ein fisk
    heilt frisk
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • ta for god fisk
    godta som godt nok
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra
Artikkelside

under 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

un´der

Opphav

norrønt undr

Tyding og bruk

overnaturleg hending eller gjerning med lykkeleg utfall;
Døme
  • bli frisk ved eit under;
  • berre eit under kan redde laget frå nedrykk;
  • det var eit under at vi berga oss

Faste uttrykk

  • opp i under over
    svært forundra over (noko)
    • vere opp i under over utfallet
Artikkelside

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

  1. med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
    motsett sur (1)
    Døme
    • søte kaker;
    • safta var litt for søt;
    • han kjøpte den søte sjokoladen;
    • den søte lukta av jordbær;
    • brødet er søtare enn eg er van med
    • brukt som adverb:
      • kakene smaker søtt;
      • det angar søtt av blomstrar
  2. brukt som substantiv: mat med søt smak
    Døme
    • noko søtt til kaffien;
    • han er glad i det søte
  3. som ikkje er sur (2) eller salt (2;
    Døme
    • søt mjølk;
    • søtt vatn
  4. som er lett å like;
    Døme
    • ei søt forteljing;
    • for ein søt unge!
    • den søte, raude sommarkjolen hennar;
    • dette huset er verkeleg søtt
  5. som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
    Døme
    • eit søtt kyss;
    • han kviskra søte ord i øyret mitt
    • brukt i tiltale:
      • god natt, søte du
  6. som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
    Døme
    • liggje i sin søtaste søvn;
    • søte draumar;
    • den søte juletida
    • brukt som adverb:
      • sove søtt
  7. Døme
    • vere søt mot alle

Faste uttrykk

  • det søte livet
    (etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
    • leve det søte livet;
    • draumen om det søte livet
  • hemnen er søt
    det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
  • søt musikk
    • gjensidig erotisk tiltrekking
      • han og ho møtest, og søt musikk oppstår
    • noko som vekkjer glede
      • tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
  • søte bror
    (oftast i den uoffisielle forma søta bror);
    Sverige, svenskar
    • Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
    • nordmannen kom i mål like etter søta bror
  • søte saker
Artikkelside

seglas

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

det å segle (1);
Døme
  • ein frisk seglas
Artikkelside

førig

adjektiv

Opphav

av før (1 og fare (2

Tyding og bruk

rask og rørig;
frisk, sprek, førleg
Artikkelside