Bokmålsordboka
ferm
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ferm | fermt | ferme | ferme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| fermere | fermest | fermeste |
Opphav
gjennom lavtysk; fra latin ‘fast’Betydning og bruk
- om kvinne: stor, kraftig
Eksempel
- en rund og ferm kvinne
- om kvinne: arbeidsom, dugende, flink, flittig
Eksempel
- en ferm jente som sprang fram og tilbake på kjøkkenet