Bokmålsordboka
friske
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å friske | frisker | friska | har friska | frisk! |
frisket | har frisket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
friska + substantiv | friska + substantiv | den/det friska + substantiv | friska + substantiv | friskende |
frisket + substantiv | frisket + substantiv | den/det friskede + substantiv | friskede + substantiv | |
den/det friskete + substantiv | friskete + substantiv |
Opphav
av frisk (2Betydning og bruk
gi mer liv eller kraft;
styrke
Eksempel
- friske på ilden
Faste uttrykk
- friske opp
- gjøre ny igjen;
fornye- fargene frisker opp;
- parken skal friskes opp med trær og rennende vann
- ta opp igjen
- friske opp kunnskaper;
- friske opp engelsken;
- friske opp hukommelsen
- friske påom vind: tilta i styrke;
øke- vinden frisket på utover kvelden