Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

fornemme

verb

Opphav

fra lavtysk, jamfør tysk vornemen ‘gripe, oppfatte’; av for- (2

Betydning og bruk

bli klar over noe som ikke framgår tydelig;
Eksempel
  • fornemme stemningen;
  • fornemme at noe er galt;
  • fornemme en uro
Artikkelside

fornem

adjektiv

Opphav

fra tysk ‘som bør tas før andre’; av for- (1

Betydning og bruk

  1. som har stor betydning og anseelse;
    Eksempel
    • en av de fornemste forfatterne i landet
  2. av høy byrd;
    Eksempel
    • en fornem familie
  3. som har et luksuriøst eller stilfullt preg;
    Eksempel
    • et fornemt strøk i byen;
    • en fornem restaturant
  4. som har en forfinet framtoning;
    Eksempel
    • ha fornemme vaner;
    • en fornem gjest
Artikkelside

det gode selskap

Betydning og bruk

den fornemme og kultiverte del av samfunnet;
en toneangivende gruppe;
Eksempel
  • laget vil gjerne komme med i det gode selskap i den øverste divisjonen
Artikkelside

selskap

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, av selle ‘kamerat’, opprinnelig ‘samling av kamerater’; jamfør norrønt selskapr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han viser seg ofte i selskap med henne;
    • vi holdt ham med selskap en stund;
    • hun har havnet i dårlig selskap;
    • han fikk seg hund for selskaps skyld
  2. sosial sammenkomst;
    Eksempel
    • vi er bedt i selskap på lørdag;
    • de holdt ofte store selskaper
  3. samling av folk;
    gruppe av mennesker
    Eksempel
    • selskapet sitter fremdeles til bords
  4. økonomisk foretak
  5. forening med et visst formål;
    Eksempel
    • et lærd selskap

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte del av samfunnet;
    en toneangivende gruppe
    • laget vil gjerne komme med i det gode selskap i den øverste divisjonen
Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. egenskap ved et stoff som gir et karakteristisk sanseinntrykk når noe, særlig mat eller drikke, kommer i berøring med sanseorganene i munnen
    Eksempel
    • vinen hadde en fyldig smak;
    • krydder med bitter smak;
    • det var vond smak på vannet
  2. evne til å fornemme søtt, salt, surt, bittert og umami;
    Eksempel
    • våre fem sanser er syn, hørsel, lukt, smak og følelse
  3. liten bit;
    Eksempel
    • få en smak av noe
  4. tilbøyelighet til å foretrekke noe framfor noe annet;
    stil
    Eksempel
    • et varemagasin med noe for enhver smak;
    • musikk i tidens smak;
    • det var smaken den gang
  5. evne til å vurdere hva som er vakkert og smakfullt;
    estetisk sans
    Eksempel
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekke velvilje eller velvære
    • måltidet falt i smak;
    • jeg håper at gaven faller i smak
  • få smaken på
    få lyst på mer av noe en har prøvd eller oppdaget
    • få smaken på eksotiske frukter;
    • de hadde fått smaken på suksess
  • smak og behag
    personlig foretrukken kvalitet eller egenskap
    • smak og behag kan ikke diskuteres
  • vond/flau/dårlig smak i munnen
    dårlig følelse;
    skamfølelse
    • handelen gav ham en vond smak i munnen;
    • sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen
Artikkelside

sirkel

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘liten ring’, av circus ‘krets’

Betydning og bruk

  1. (plan figur som begrenses av en) krum, lukket linje der alle punkter ligger like langt fra sentrum
    Eksempel
    • røre, forstyrre ens sirkler – (etter Arkimedes) forstyrre en i noe en er svært opptatt med, komme inn på ens enemerker;
    • en (v)ond sirkel – det at to (eller flere) uheldige forhold, symptomereller lignendeforverrer hverandre
  2. Eksempel
    • de stod i en sirkel
  3. Eksempel
    • ferdes i de høyere sirkler – i fornemme kretser;
    • lesesirkel, studiesirkel
Artikkelside

sanse

verb

Betydning og bruk

legge merke til;
Eksempel
  • ikke sanse noen ting;
  • han sanset ikke det han leste

Faste uttrykk

  • sanse seg
    komme til seg selv
Artikkelside

høytid, høgtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hátíð; av lavtysk hochtit ‘kirkelig fest, bryllup’, opprinnelig ‘hellig tid’

Betydning og bruk

  1. større religiøs feiring
    Eksempel
    • finne fred i høytiden;
    • tilbringe høytiden med familien;
    • muslimsk høytid;
    • pynte til høytiden
  2. opphøyd, andektig stemning
    Eksempel
    • det var høytid i stemmen hans da han fortalte nyheten;
    • fornemme høytiden i formuleringene
Artikkelside

fintfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fine, fornemme folk
Artikkelside

herrefolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. folk (1) som hersker over eller kuer andre folk
    Eksempel
    • herrefolket i det ottomanske riket
  2. fornemme, velstående folk;
    overklasse
    Eksempel
    • de var for herrefolk å regne
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

fornem

adjektiv

Opphav

frå tysk ‘som bør takast før andre’; av for- (1

Tyding og bruk

  1. som speler ei viktig rolle og har stor vyrdnad;
    Døme
    • ein av dei fornemste forfattarane i landet
  2. gjæv i rang eller byrd;
    Døme
    • ein fornem familie
  3. som har eit luksuriøst eller stilfullt preg
    Døme
    • eit fornemt strok i byen;
    • eit fornemt hotell
  4. som har ei forfina framtoning;
    Døme
    • ha fornemme vanar;
    • ein fornem gjest
Artikkelside

det gode selskap

Tyding og bruk

den fornemme og kultiverte delen av samfunnet;
ei leiande gruppe;
Sjå: selskap
Døme
  • etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap
Artikkelside

selskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av selle ‘kamerat’, opphavleg ‘samling av kameratar’; jamfør norrønt selskapr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg såg han i selskap med ein framand mann;
    • kan du halde meg med selskap ei stund?
    • eg er redd tenåringen er komen i dårleg selskap;
    • han fekk seg hund for selskaps skuld
  2. sosial samkome;
    Døme
    • skal du ha selskap på bursdagen din?
    • vi er bedne i selskap neste helg
  3. samling av folk;
    gruppe av menneske
    Døme
    • selskapet sit til bords no
  4. økonomisk verksemd
  5. samskipnad med eit visst føremål;
    Døme
    • eit vitskapleg selskap

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte delen av samfunnet;
    ei leiande gruppe
    • etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap
Artikkelside

øvst

adjektiv

Opphav

norrønt øfstr; jamfør øvre

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lengst eller høgast oppe;
    motsett nedst (1)
    Døme
    • dei øvste gardane i dalen;
    • øvste dekket på båten
    • brukt som adverb:
      • øvst oppe;
      • lua ligg øvst i sekken
  2. som står høgast på ein skala, i ei rangordning eller liknande
    Døme
    • øvste embetsmannen i departementet;
    • gå i øvste klassa
    1. brukt som adverb:
      • saka står øvst på dagsorden
  3. brukt som adverb: lengst framme, på den mest fornemme plassen
    Døme
    • sitje øvst ved bordet;
    • stå øvst på kyrkjegolvet
Artikkelside

finfolk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fine, fornemme folk;
Artikkelside

nedst

adjektiv

Opphav

norrønt neztr, opphavleg superlativ av nede; jamfør nedre (1

Tyding og bruk

  1. som er lengst nede;
    motsett øvst
    Døme
    • den nedste delen av noko
    • brukt som adverb:
      • frå øvst til nedst;
      • nedst nede
  2. brukt som adverb: som er lengst bak, på den minst fornemme plassen
    Døme
    • sitje nedst ved bordet;
    • vere nedst på rangstigen
Artikkelside
Side 1 av 2