Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
157 treff

Bokmålsordboka 82 oppslagsord

forklaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å forklare (1) (seg) eller bli forklart noe
    Eksempel
    • forklaring av vanskelige ord og uttrykk
  2. noe som forklarer eller forklares;
    Eksempel
    • det fins mange mulige forklaringer på problemet;
    • avgi forklaring i retten;
    • komme med en god forklaring
  3. (bok med) tolkning av katekismen
    Eksempel
    • Luthers forklaring
Artikkelside

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala

Betydning og bruk

  1. bruke stemmen til å framføre ord og setninger;
    ytre seg;
    snakke, prate
    Eksempel
    • tale utydelig;
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe;
    • jeg talte med naboen i går
  2. kunne snakke (et språk)
    Eksempel
    • de talte engelsk og tysk
  3. gjøre seg til talsmann for;
    argumentere for;
    forsvare
    Eksempel
    • han taler vår sak
  4. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe
  5. vitne om;
    jamfør talende (2)

Faste uttrykk

  • tale for
    være et argument for;
    framstille i gunstig lys
  • tale for seg selv
    komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
    • vi lot bildene tale for seg selv
  • tale mot
    være et argument mot;
    framstille i ugunstig lys
    • bevisene taler mot henne
  • tale noen midt imot
    åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
    • tale makten midt imot;
    • hun talte partiledelsen midt imot
  • tale til fordel for
    være et pluss for
    • opplysninger som vil tale til fordel for ham
  • tale ut
Artikkelside

troverdig, truverdig

adjektiv

Opphav

av tro (1

Betydning og bruk

som en må tro på og ha tillit til;
Eksempel
  • en troverdig forklaring;
  • dekkhistorien var troverdig;
  • en troverdig aktør i bransjen;
  • vitnet framstår troverdig i retten
Artikkelside

ødeleggelse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av ødelegge

Betydning og bruk

tilstand der noe har store fysiske eller psykiske skader;
Eksempel
  • finne forklaring på de store ødeleggelsene;
  • stormen skapte enorme ødeleggelser;
  • vi overskuer ikke omfanget av de menneskelige ødeleggelsene
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside

falsk 2

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin fallere ‘bedra’

Betydning og bruk

  1. ikke virkelig eller egentlig (1);
    Eksempel
    • gi en falsk forklaring;
    • falske forhåpninger;
    • på falske premisser;
    • falsk alarm
  2. Eksempel
    • falske perler;
    • falske penger;
    • falskt pass;
    • falsk beskjedenhet
    • brukt som adverb
      • skrive falskt
  3. Eksempel
    • falske venner;
    • gi et falskt bilde av noe
  4. med urene toner
    Eksempel
    • falsk sang
    • brukt som adverb:
      • hun synger falskt

Faste uttrykk

  • falsk krupp
    krupplignende betennelse i strupehodet;
    jamfør krupp
  • falsk nyhet
    sak som blir presentert som en nyhet, men som ikke har grunnlag i faktiske forhold
    • de sprer falske nyheter på nettet
  • spille falskt
    jukse i kortspill
Artikkelside

upresis

adjektiv

Betydning og bruk

  1. lite punktlig;
    ikke presis (2);
    for sen
    Eksempel
    • læreren var lei av upresise elever
  2. om bevegelse, handling eller lignende: unøyaktig, slurvete
    Eksempel
    • upresist angrepsspill;
    • kampen var preget av dårlig spill og upresise pasninger
    • brukt som adverb:
      • spille upresist
  3. om forklaring, uttrykksmåte eller lignende: diffus, uklar, vag
    Eksempel
    • upresise formuleringer;
    • et upresist begrep
Artikkelside

tenkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en kan forestille seg;
    som kan tenkes
    Eksempel
    • på alle tenkelige måter;
    • lete på alle tenkelige steder;
    • strømbruddet inntraff på verst tenkelig tidspunkt
  2. som kan skje eller være tilfelle;
    Eksempel
    • frykt er et tenkelig motiv for handlingen;
    • noen annen tenkelig forklaring fant han ikke
Artikkelside

eksakt

adjektiv

Opphav

av latin exigere ‘drive ut, fullføre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en eksakt beskrivelse;
    • han ønsker ikke å oppgi et eksakt beløp;
    • det fins neppe noen eksakt forklaring
  2. brukt som adverb: akkurat (1), nøyaktig
    Eksempel
    • jeg vet det ikke eksakt

Faste uttrykk

  • eksakte vitenskaper
    vitenskaper som bygger på nøyaktige verdier og kan behandles matematisk, som matematikk, mekanikk, fysikk, kjemi og informatikk
Artikkelside

vidløftig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med løpe

Betydning og bruk

  1. innviklet, komplisert;
    Eksempel
    • en vidløftig framgangsmåte;
    • en vidløftig forklaring
Artikkelside

Nynorskordboka 75 oppslagsord

forklaring, forklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forklare (1) (seg) eller bli forklart noko
    Døme
    • forklaring av sentrale prinsipp
  2. noko som forklarer eller blir forklart;
    Døme
    • ta opp forklaring;
    • eg har inga forklaring på kvifor det er slik
  3. (bok med) tolking av katekismen
    Døme
    • Luthers forklaring
  4. guddomleg glans
Artikkelside

urimeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje verkar truleg eller i tråd med fornufta;
    Døme
    • ei urimeleg forklaring;
    • det høyrest ikkje urimeleg ut;
    • kome med urimeleg kritikk
  2. som er vanskeleg å ha med å gjere;
    Døme
    • vere vrang og urimeleg
  3. med for stort krav;
    Døme
    • urimelege prisar;
    • stille urimelege krav
  4. brukt som adverb: ovleg, umåteleg
    Døme
    • bruke urimeleg lang tid;
    • eit urimeleg pent andlet
Artikkelside

be 1, bede

beda

verb
kløyvd infinitiv: beda

Opphav

norrønt biðja

Tyding og bruk

  1. vende seg til (nokon) med bøn (om noko);
    Døme
    • be nokon om å gjere noko;
    • be om lov;
    • be seg fri;
    • dei bad om få å ei forklaring;
    • kommunen har bede om utsetting
  2. halde bøn;
    gå i forbøn for
    Døme
    • be for maten;
    • dei ber til Gud dagleg;
    • be for nokon
  3. Døme
    • dei bad farvel
  4. by inn;
    Døme
    • be nokon på kaffi
  5. Døme
    • ho gjekk i gardane og bad

Faste uttrykk

  • be for seg
    be om å bli behandla skånsamt
    • han bad tynt for seg
  • be om bråk
    framkalle bråk;
    provosere
    • å leggje til rette for kutt i ordningar er å be om bråk
  • be seg unna
    be seg friteken;
    orsake seg for å få sleppe
  • ikkje la seg be to gonger
    ikkje nøle
Artikkelside

bortforklare, bortforklåre

bortforklara, bortforklåra

verb

Tyding og bruk

med forklaring, argument prøve å vise at noko ikkje er slik ein skulle tru;
Døme
  • bortforklare faktum
Artikkelside

søkt

adjektiv

Opphav

av søkje (1

Tyding og bruk

  1. som verkar unaturleg, kunstig (2) eller merkeleg;
    Døme
    • ei søkt forklaring
  2. etterlyst, etterspurd
Artikkelside

teoretisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå gresk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller byggjer på abstrakte tankar og vurderingar;
    til skilnad frå praktisk (1)
    Døme
    • eit reint teoretisk omgrep;
    • finne ei teoretisk forklaring
  2. som gjeld teorien i eit fag, ein kunst eller ein vitskap
    Døme
    • teoretisk fysikk;
    • ha både teoretisk og praktisk røynsle
  3. som er usannsynleg, men mogleg;
    Døme
    • teoretisk kunne det vel la seg gjere;
    • vona om å finne dei var no reint teoretisk
Artikkelside

tenkjeleg, tenkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan tenkjast
    Døme
    • på alle tenkjelege måtar;
    • leite på alle tenkjelege stader;
    • uvêret kom på det verst tenkjelege tidspunktet
  2. som kan skje eller vere tilfelle;
    Døme
    • glatt føre er ei tenkjeleg årsak til ulykka;
    • ho finn inga tenkjeleg forklaring
Artikkelside

sannsynleg

adjektiv

Opphav

etter tysk; av sann (1

Tyding og bruk

  1. rimeleg, truleg
    Døme
    • ei sannsynleg forklaring
  2. som ein kan vente seg
    Døme
    • ei sannsynleg løysing
Artikkelside

utlegging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å leggje ut;
utgreiing, forklaring, tyding
Døme
  • utlegging av bibelske tekster
Artikkelside

utgreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gjere ei sak eller eit emne skjønleg;
    Døme
    • gje ei utgreiing om tilhøva;
    • ei politisk utgreiing
  2. skriftleg framstilling som greier ut
    Døme
    • hen las utgreiinga frå administrasjonen
Artikkelside