Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

forklaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å forklare (1) (seg) eller bli forklart noe
Eksempel
- forklaring av vanskelige ord og uttrykk
noe som forklarer eller forklares;
utgreiing, vitneutsagn, unnskyldning
Eksempel
- det fins mange mulige forklaringer på problemet;
- avgi forklaring i retten;
- komme med en god forklaring
(bok med) tolkning av katekismen
Eksempel
- Luthers forklaring

Artikkelside

gjennomgåelse

substantiv hankjønn

gjennomgåing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å gjennomgå (2);
forklaring (1)
Eksempel
- lærerens gjennomgåelse av stoffet;
- gjennomgåelsen av temaet er bare overflatisk
det å gjennomgå (3);
gransking
Eksempel
- en intern gjennomgåelse har avdekket store avvik

Artikkelside

føre/skrive på kontoen for

Betydning og bruk

finne forklaring for;

kunne klassifiseres innenfor;

Sjå: konto

Eksempel

katastrofene skrives på kontoen for ukjente forhold;
beinbruddet kan føres på kontoen for idrettsskader

Artikkelside

som helst

Betydning og bruk

det skal være;

i det hele;

Sjå: helst

Eksempel

hvem som helst kan ha tatt den;
hva som helst kan ha skjedd;
hun kan være hvor som helst;
jeg vet ikke noe som helst om dette;
jeg fikk ingen som helst forklaring

Artikkelside

forklare seg

Betydning og bruk

gi forklaring på noe en har gjort;

gjøre greie for seg;

Sjå: forklare

Eksempel

forklar deg!
forklare seg for politiet

Artikkelside

være like klok

Betydning og bruk

forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende);

Se: klok, like

Eksempel

læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå

Artikkelside

utredning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å bringe klarhet i, det å undersøke
Eksempel
- sørge for en utredning av spørsmålet
skriftlig (eller muntlig) klargjøring eller forklaring
Eksempel
- lese hele utredningen
foreldet: det å skaffe utstyr til
Eksempel
- utredning av skipet

Artikkelside

utbe

verb

Betydning og bruk

be om, spørre etter

Eksempel

svar utbes (ofte fork. s.u.);
utbe seg en forklaring

Artikkelside

troverdig, truverdig

adjektiv

Opphav

av tro (

Betydning og bruk

verdig til tillit, pålitelig, stø

Eksempel

en troverdig person, forklaring

Artikkelside

sannsynlig

adjektiv

Opphav

etter tysk; av sann (

Betydning og bruk

trolig, rimelig
Eksempel
- en sannsynlig forklaring;
- det er sannsynlig at du har rett
som en kan vente seg
Eksempel
- en sannsynlig løsning

Artikkelside

Nynorskordboka 67 oppslagsord

forklaring, forklåring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forklare (1) (seg) eller bli forklart noko
Døme
- forklaring av sentrale prinsipp
noko som forklarer eller blir forklart;
utgreiing, vitneutsegn, unnskyldning
Døme
- ta opp forklaring;
- eg har inga forklaring på kvifor det er slik
(bok med) tolking av katekismen
Døme
- Luthers forklaring
guddomleg glans

Artikkelside

kome på

Tyding og bruk

få ein idé eller tanke;

hugse;

Sjå: kome

Døme

eg kjem ikkje på noka betre forklaring;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet

Artikkelside

føre/skrive på kontoen for

Tyding og bruk

finne forklaring for;

kunne bli klassifisert innanfor;

Sjå: konto

Døme

uhellet må skrivast på kontoen for kommunikasjonssvikt;
resultatet kan ein føre på kontoen for flaks

Artikkelside

som helst

Tyding og bruk

det skal vere;

i det heile;

Sjå: helst

Døme

kven som helst kan ha teke han;
kva som helst kan ha skjedd;
ho kan vere kvar som helst;
eg veit ikkje noko som helst om dette;
eg fekk inga som helst forklaring

Artikkelside

driste seg til

Tyding og bruk

vere freidig nok til;

ha mot til;

våge (, 2), tore (, 1);

Sjå: driste

Døme

han drista seg til ei forklaring på mysteriet;
ho drista seg til å kritisere forslaget;
driste seg til å gå ut på kanten

Artikkelside

vere like klok

Tyding og bruk

skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande);

Sjå: klok, like

Døme

etter å ha kika på kartet var dei like kloke

Artikkelside

forklare seg

Tyding og bruk

gje forklaring på noko ein har gjort;

gjere greie for seg;

Sjå: forklare

Artikkelside

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

gjere laus frå eit feste
Døme
- løyse ein båt;
- løyse kyrne
gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
Døme
- løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
gjere lausare eller romslegare;
opne
Døme
- løyse ein knute;
- han løyste på snippen;
- ho løyser grepet
gje fritt løp;
fyre av
Døme
- løyse eld;
- dei løyste skot
blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
jamfør løyse opp (1)
Døme
- løyse ein tablett i vatn
finne svar eller forklaring på
Døme
- løyse ei gåte;
- løyse kryssord;
- ho løyser likninga;
- dei løyste oppgåva
greie opp i;
ordne
Døme
- dei løyste problemet
skaffe seg ved å betale for;
kjøpe
Døme
- løyse billett;
- krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

løyse av
kome i staden for;
ta over etter;
avløyse (1)
dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
løyse inn
betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
løyse inn ein veksel;
løyse inn klokka hos pantelånaren
løyse opp
- få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
  løyse opp salt i vatn
- få til å dele seg opp i mindre einingar
  politiet løyste opp demonstrasjonen
- få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
  gjere meir fleksibel
  løyse opp stive kroppar;
  ho er flink til å løyse opp stemninga
løyse seg
- om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
  sukkeret løyser seg i varmt vatn
- om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
  problemet løyste seg sjølv
løyse seg opp
- om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
  sukkeret løyste seg opp
- smuldre opp;
  bli borte
  skodda løyste seg opp;
  køen har løyst seg opp
løyse ut
- betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
  ho løyste ut syskena etter at faren døydde
- setje i gang;
  utløyse (2)
  løyse ut eit skred;
  innbrotet løyste ut alarmen
- la kome til uttrykk;
  forløyse (2, 2)
  løyse ut evnene sine

Artikkelside

at

subjunksjon

Opphav

norrønt at, truleg av þat ‘det’

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som gjev ei indirekte framstilling, som svarer til ei forteljande hovudsetning
Døme
- han sa at det regna;
- ho klagar over at prisane er så høge;
- presidenten sa at alle måtte gjere sitt for landet;
- mange meiner at levestandarden er høg nok
innleier ei skildring eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
Døme
- det at han alltid kjem for seint, er veldig irriterande;
- det faktum at feila ikkje vart avdekka, er eit problem;
- politikken er basert på at oljeprisen skulle auke
innleier ei leddsetning der det er formelt subjekt i oversetninga
Døme
- det er trist at ho ikkje kan kome i helga;
- det viste seg at dromedaren allereie hadde rømt frå dyreparken
innleier ei samanlikningssetning etter enn (1 eller som (2
Døme
- det er betre at folk syklar, enn at dei køyrer bil;
- eg veit ikkje meir om henne enn at ho liker å springe;
- vi kan ikkje late som at fotball ikkje er styrt av profitt
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje;
så (4, 2)
Døme
- det gjekk så fort at det kila i magen;
- han vart så glad at han dansa;
- dei vart så forseinka at dei ikkje rakk flyet
innleier ei leddsetning som uttrykkjer følgje, måte, føremål eller årsak, ofte saman med ein annan subjunksjon eller preposisjon;
jamfør etter at, for at, slik at, sånn at og utan at
Døme
- eg er glad at vi har felles interesser;
- konserten gjekk så bra at dei skal spele fleire
brukt i utrop
Døme
- at du vågar!
- at du kunne vere så dum!
- dei er så fine, at!

Artikkelside

falsk 2

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin fallere ‘svike’

Tyding og bruk

ikkje eigenleg (1) eller verkeleg;
utan grunnlag;
galen, usann, urett, grunnlaus
Døme
- på falske premissar;
- under falske føresetnader;
- gje eit falskt bilete av situasjonen;
- falsk alarm;
- falsk forklaring
uekte (1);
ettergjord
Døme
- falske perler;
- kjøpe eit falskt pass;
- falsk underskrift
- brukt som adverb
  skrive falskt
svikefull, trulaus, uærleg, upåliteleg
Døme
- falske vener;
- gje eit falskt bilete av situasjonen
med ureine tonar
Døme
- falsk song
- brukt som adverb:
  dei song falskt

Faste uttrykk

falsk krupp
kruppliknande betennelse i strupehovudet, jamfør krupp
falskt nyhende
sak som blir presentert som eit nyhende, men som ikkje har grunnlag i faktiske tilhøve
dei spreier falske nyhende på nettet
spele falskt
jukse i kortspel

Artikkelside

Side 1 av 8

Resultat per side: