Bokmålsordboka
utgytelse
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en utgytelse | utgytelsen | utgytelser | utgytelsene |
Betydning og bruk
- det å la strømme ut;jamfør utgyte
- som etterledd i ord som
- blodsutgytelse
- omstendelig betroelse eller forklaring;jamfør utgyte seg