Bokmålsordboka
utgyte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utgyte | utgyter | utgjøtutgytteutgøyt | har utgytt | utgyt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utgytt + substantiv | utgytt + substantiv | den/det utgytte + substantiv | utgytte + substantiv | utgytende |
Betydning og bruk
- la strømme ut
Eksempel
- utgyte blod, tårer
- refleksivt:
Eksempel
- utgyte seg for en, om noe – komme med en omstendelig betroelse eller forklaring til en eller om noe