Bokmålsordboka
utbe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å utbe | utber | utbautbad | har utbedt | utbe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
utbedt + substantiv | utbedt + substantiv | den/det utbedte + substantiv | utbedte + substantiv | utbeende |
Betydning og bruk
be om, spørre etter
Eksempel
- svar utbes (ofte fork. s.u.);
- utbe seg en forklaring