Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

forhaste

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Faste uttrykk

  • forhaste seg
    være for snar eller brå;
    skynde seg for mye
    • ikke forhast deg!

forhaste seg

Betydning og bruk

være for snar eller brå;
skynde seg for mye;
Se: f
Eksempel
  • ikke forhast deg!

Nynorskordboka 5 oppslagsord

forhaste

forhasta

verb

Opphav

frå lågtysk; av for

Faste uttrykk

  • forhaste seg
    vere for snar eller brå;
    skunde seg for mykje
    • det er ingen grunn til å forhaste seg;
    • den karen forhastar seg neimen ikkje

forhaste seg

Tyding og bruk

vere for snar eller brå;
skunde seg for mykje;
Sjå: f
Døme
  • det er ingen grunn til å forhaste seg;
  • den karen forhastar seg neimen ikkje

sko 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skór, opphavleg ‘noko som dekkjer’

Tyding og bruk

  1. fottøy som ikkje rekk lenger enn til okla
    Døme
    • eit par sko;
    • ta på seg skoa
  2. Døme
    • setje sko på hesten
  3. reiskaps- eller maskindel som skal stø opp om noko, bremse eller hindre slit

Faste uttrykk

  • fylle skoa etter nokon
    få same rolle eller funksjon som forgjengaren
  • gå skoa av seg
    dumme seg ut;
    misfare seg
  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • over ein låg sko
    i fleng, uhemma
    • dei bedrog kvarandre over ein låg sko
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg

springe skoa av seg

Tyding og bruk

forhaste eller skunde seg;
Sjå: s, s

forfjase seg

Tyding og bruk

forhaste seg