Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

forankre

verb

Opphav

fra tysk; av for- (2 og anker (1

Betydning og bruk

  1. feste med anker (1, 1)
    Eksempel
    • forankre en båt
  2. binde sammen med bolt eller jernkonstruksjon
    Eksempel
    • forankre en mur
  3. i overført betydning: gi rotfeste (1
    Eksempel
    • forankre beslutninger i folket;
    • være forankret i gammel tradisjon

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere

verdiforankret

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • politikken må være verdiforankret

drivmine

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør mine (2

Betydning og bruk

mine (2, 2) som ikke er forankret, og som driver (3 i sjøen

flytebrygge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

forankret, flytende brygge (1, 1)

tjore

verb

Betydning og bruk

binde med tjor
Eksempel
  • tjore oksen forsvarlig;
  • stå, være tjoret;
  • tjore båthuset til knausenforankre

forankring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • plattformen må ha tilstrekkelig forankring
  2. i overført betydning: det å forankre (3);
    Eksempel
    • ha forankring i miljøet;
    • lokal forankring

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forankre

forankra

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og anker (1

Tyding og bruk

  1. feste med anker (1, 1)
    Døme
    • forankre ein båt
  2. binde saman med bolt eller jernkonstruksjon
    Døme
    • forankre ein vegg
  3. i overført tyding: gje rotfeste (1;
    Døme
    • forankre avgjerder i folket;
    • vere forankra i tradisjonen

tjore

tjora

verb

Opphav

norrønt tjóðra

Tyding og bruk

  1. binde med tjor
    Døme
    • stå, vere tjora
  2. Døme
    • tjore noko fast;
    • tjore båthuset til knausen

forankring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • plattforma må ha tilstrekkeleg forankring
  2. i overført tyding: det å forankre (3);
    Døme
    • ha forankring i miljøet;
    • lokal forankring