Bokmålsordboka
ankre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ankre | ankrer | ankra | har ankra | ankr!ankre! |
| ankret | har ankret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ankra + substantiv | ankra + substantiv | den/det ankra + substantiv | ankra + substantiv | ankrende |
| ankret + substantiv | ankret + substantiv | den/det ankrede + substantiv | ankrede + substantiv | |
| den/det ankrete + substantiv | ankrete + substantiv | |||
Opphav
av anker (1Betydning og bruk
- senke anker (1, 1) for å holde skip på plass
Eksempel
- skipet ankret opp ute på fjorden
- feste med ankerlignende redskap
Eksempel
- ankre sjøkabelen