Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
112 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

fløyte 3

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • dommeren fløytet;
  • toget fløyter
Artikkelside

fløte 2, fløyte 3

verb

Betydning og bruk

skumme (av)
Eksempel
  • fløte av melka
Artikkelside

fløte 3, fløyte 4

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte

Betydning og bruk

føre på vannet
Eksempel
  • fløte tømmer
Artikkelside

fløyte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; trolig beslektet med latin flare ‘puste’

Betydning og bruk

  1. rørformet blåseinstrument
    Eksempel
    • spille fløyte;
    • et musikkstykke for fløyte
  2. pipe (1, 1) til å blåse signal i
    Eksempel
    • fløyta gikk for full tid;
    • dommeren blåste i fløyta
Artikkelside

fløte 1, fløyte 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flautir flertall ‘skum av sur melk’, opprinnelig ‘det som flyter oppå’

Betydning og bruk

fettrik bestanddel av melka
Eksempel
  • jordbær med fløte på

Faste uttrykk

  • skumme fløten
    ta det beste;
    ha fordel av det andre har gjort
Artikkelside

fløytespill, fløytespell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spill på fløyte (1, 1)
Artikkelside

fløytelyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

sopranfløyte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

liten, lyst klingende fløyte (1, 1)
Artikkelside

seljefløyte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

fløyte (1, 1) laget av en seljekvist der barken er vridd av i sevjetiden
Artikkelside

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • hvilken vei vinden blåser
    hvordan en sak utvikler seg
    • hun vil vente og se hvilken vei vinden blåser;
    • han vet hvilken vei vinden blåser;
    • det ble tydelig hvilken vei vinden blåste
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!
Artikkelside

Nynorskordboka 82 oppslagsord

fløyte 3

fløyta

verb

Tyding og bruk

skumme (av)
Døme
  • fløyte av mjølka
Artikkelside

fløyte 4

fløyta

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (1

Tyding og bruk

  1. få til å flyte;
    få på flot
    Døme
    • fløyte ein båt;
    • fløyte garnet
  2. føre på vatnet, la drive
    Døme
    • fløyte tømmer
  3. lette frå grunnen
    Døme
    • fløyte ein stein
  4. skunde på;
    lette, hjelpe på
    Døme
    • fløyte arbeidet

Faste uttrykk

  • fløyte seg
    • flyte opp;
      halde seg flytande
    • gå fortare
      • klokka fløyter seg to minutt i døgnet
Artikkelside

fløyte 5

fløyta

verb

Tyding og bruk

Døme
  • domaren fløyter
Artikkelside

fløyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; truleg samanheng med latin flare ‘puste’

Tyding og bruk

  1. røyrforma blåseinstrument
    Døme
    • spele på fløyte
  2. pipe (1, 1) til å blåse signal i
    Døme
    • domaren bles i fløyta;
    • fløyta gjekk for full tid
Artikkelside

fløyte 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flautir fleirtal ‘skum av sur mjølk’, opphavleg ‘det som flyt oppå’

Tyding og bruk

feittrik del av mjølk
Døme
  • fløyten flyt opp

Faste uttrykk

  • skumme fløyten
    ta det beste;
    ha føremoner av noko som andre har gjort
Artikkelside

fløyt 5

adjektiv

Opphav

av fløyte (4 og fljot

Tyding og bruk

Artikkelside

biff stroganoff

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gryterett av strimla biffkjøt, løk, krydder og fløyte eller rømme
Artikkelside

to 3

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tvá, akkusativ til tveir

Tyding og bruk

  1. grunntalet 2
    Døme
    • ho lét seg ikkje be to gonger;
    • sikkert som at to og to er fire
  2. skulekarakteren 2
    Døme
    • han fekk 2 i norsk

Faste uttrykk

  • leggje saman to og to
    trekkje ei enkel slutning
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • på to
    på bakbeina
    • bjørnen reiste seg på to
  • to–tre
    • to til tre
      • festivalen varer i to–tre dagar;
      • suppa inneheld to–tre desiliter fløyte
    • nokre få
      • feberen gav seg etter ein to–tre dagar;
      • ho drakk ein to–tre supar før ho svarte
  • vere to om
    vere to partar
    • dei var to om å ta avgjerda
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Tyding og bruk

  1. med farge som liknar sot eller kol
    Døme
    • svarte sko;
    • ein svart hest;
    • svarte haustnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge;
    Døme
    • dei svarte befolkninga i USA;
    • førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
    • brukt som substantiv:
      • dei svarte og kvite i Sør-Afrika
  3. mørk, aud
    Døme
    • midt i svarte skogen
  4. skiten, urein
    Døme
    • vere svart på fingrane;
    • bli svart på kleda
  5. Døme
    • svart av folk
  6. Døme
    • sauene gnog svart kring seg
  7. som er utan fangst
    Døme
    • dra svarte garn
  8. dyster, mislykka, mørk
    Døme
    • alt var svart og håplaust;
    • brått vart alt svart for meg;
    • ein svart dag for norsk skeisesport;
    • det er berre svarte armoda;
    • framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong;
    • da det såg som svartast ut, reiste laget seg
    • brukt som adverb:
      • sjå svart på framtida
  9. brukt om pengar: som er unndregen skatt;
    som går føre seg uoffisielt og ulovleg;
    motsett kvit (4)
    Døme
    • svarte pengar;
    • landet har ein stor svart økonomi;
    • ein av fire har kjøpt svarte tenester
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart
  10. brukt i eid
    Døme
    • for svarte svingande!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte pengar
    • dei arbeidde svart heile sommaren;
    • det er ulovleg å jobbe svart
  • på svarte livet
    alt ein orkar
    • henge i på svarte livet
  • svart hav
    hav utan fisk
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • svart humor
    grotesk, pessimistisk humor
  • svart kaffi
    kaffi utan fløyte eller mjølk
  • svart lygn
    sjofel lygn
  • svart magi
    trolldom som siktar mot å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte pengar
    skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside

smør

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt smjǫr, smør

Tyding og bruk

  1. næringsmiddel som ein lagar med å kinne fløyte
    Døme
    • ei pakke smør;
    • leggje tjukt med smør på brødet;
    • ete fisk med smelta smør

Faste uttrykk

  • blid som smør
  • ha/tene til smør på brødet
    ha stor nok inntekt til å greie seg
    • marknadssjefen har til smør på brødet;
    • han jobba ekstravakter for å tene til smør på brødet
  • jo menn/jammen/jaggu sa eg smør!
    tvert imot
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
    • informasjonen er smør på flesk
  • som kniv i smør
    enkelt og utan hindringar
    • arbeidet går som kniv i smør;
    • han glei forbi motspelarane som kniv i varmt smør
Artikkelside