Avansert søk

110 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

fløyte 3

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • dommeren fløytet;
  • toget fløyter

fløte 2, fløyte 3

verb

Betydning og bruk

skumme (av)
Eksempel
  • fløte av melka

fløte 3, fløyte 4

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte

Betydning og bruk

føre på vannet
Eksempel
  • fløte tømmer

fløyte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; trolig beslektet med latin flare ‘puste’

Betydning og bruk

  1. rørformet blåseinstrument
    Eksempel
    • spille fløyte;
    • et musikkstykke for fløyte
  2. pipe (1, 1) til å blåse signal i
    Eksempel
    • fløyta gikk for full tid;
    • dommeren blåste i fløyta

fløte 1, fløyte 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flautir flertall ‘skum av sur melk’, opprinnelig ‘det som flyter oppå’

Betydning og bruk

fettrik bestanddel av melka
Eksempel
  • jordbær med fløte på

Faste uttrykk

  • skumme fløten
    ta det beste;
    ha fordel av det andre har gjort

tverrfløyte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

fløyte (1, 1) av metall med blåsehullet på siden
Eksempel
  • hun spiller tverrfløyte i symfoniorkesteret

fløytespill, fløytespell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spill på fløyte (1, 1)

fløytelyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sopranfløyte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

liten, lyst klingende fløyte (1, 1)

seljefløyte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

fløyte (1, 1) laget av en seljekvist der barken er vridd av i sevjetiden

Nynorskordboka 81 oppslagsord

fløyte 3

fløyta

verb

Tyding og bruk

skumme (av)
Døme
  • fløyte av mjølka

fløyte 4

fløyta

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (1

Tyding og bruk

  1. få til å flyte;
    få på flot
    Døme
    • fløyte ein båt;
    • fløyte garnet
  2. føre på vatnet, la drive
    Døme
    • fløyte tømmer
  3. lette frå grunnen
    Døme
    • fløyte ein stein
  4. skunde på;
    lette, hjelpe på
    Døme
    • fløyte arbeidet

Faste uttrykk

  • fløyte seg
    1. flyte opp;
      halde seg flytande
    2. gå fortare
      • klokka fløyter seg to minutt i døgnet

fløyte 5

fløyta

verb

Tyding og bruk

Døme
  • domaren fløyter

fløyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; truleg samanheng med latin flare ‘puste’

Tyding og bruk

  1. røyrforma blåseinstrument
    Døme
    • spele på fløyte
  2. pipe (1, 1) til å blåse signal i
    Døme
    • domaren bles i fløyta;
    • fløyta gjekk for full tid

fløyte 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flautir fleirtal ‘skum av sur mjølk’, opphavleg ‘det som flyt oppå’

Tyding og bruk

feittrik del av mjølk
Døme
  • fløyten flyt opp

Faste uttrykk

  • skumme fløyten
    ta det beste;
    ha føremoner av noko som andre har gjort

fløyt 5

adjektiv

tverrfløyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fløyte (1, 1) av metall med blåseholet på sida
Døme
  • ho spelar tverrfløyte i symfoniorkesteret

tømmerfløyting

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør fløyte (4

Tyding og bruk

om eldre forhold: det å transportere tømmer i et vassdrag

tømmerfløytar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som har som yrke å hjelpe til med å fløyte (4, 2) tømmer til rett destinasjon;

omfløytt

adjektiv

Opphav

jamfør fløyte (4

Tyding og bruk

med vatn på alle sider
Døme
  • ein omfløytt holme;
  • holmen er omfløytt berre på flod sjø