Bokmålsordboka
fløte 3, fløyte 4
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fløte | fløter | fløta | har fløta | fløt! |
| fløtet | har fløtet | |||
| fløtte | har fløtt | |||
| å fløyte | fløyter | fløyta | har fløyta | fløyt! |
| fløytet | har fløytet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fløta + substantiv | fløta + substantiv | den/det fløta + substantiv | fløta + substantiv | fløtende |
| fløtet + substantiv | fløtet + substantiv | den/det fløtede + substantiv | fløtede + substantiv | |
| den/det fløtete + substantiv | fløtete + substantiv | |||
| fløtt + substantiv | fløtt + substantiv | den/det fløtte + substantiv | fløtte + substantiv | |
| fløyta + substantiv | fløyta + substantiv | den/det fløyta + substantiv | fløyta + substantiv | fløytende |
| fløytet + substantiv | fløytet + substantiv | den/det fløytede + substantiv | fløytede + substantiv | |
| den/det fløytete + substantiv | fløytete + substantiv | |||
Opphav
norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyteBetydning og bruk
føre på vannet
Eksempel
- fløte tømmer