Bokmålsordboka
fløyte 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fløyte | fløyter | fløyta | har fløyta | fløyt! |
| fløytet | har fløytet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fløyta + substantiv | fløyta + substantiv | den/det fløyta + substantiv | fløyta + substantiv | fløytende |
| fløytet + substantiv | fløytet + substantiv | den/det fløytede + substantiv | fløytede + substantiv | |
| den/det fløytete + substantiv | fløytete + substantiv | |||
Betydning og bruk
blåse i fløyte (1, 2)
Eksempel
- dommeren fløytet;
- toget fløyter