Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
4 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
finte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
‘kårdestøt’
;
beslektet
med
fingere
Betydning og bruk
i idrett
: villedende bevegelse
spydighet
Eksempel
gi noen
finter
;
være ute med
fintene
sine
Artikkelside
være frampå med
Betydning og bruk
være ute med
;
Se:
frampå
Eksempel
være
frampå
med fintene sine
Artikkelside
frampå
,
frempå
preposisjon
Betydning og bruk
fram, ut på
Eksempel
sette seg
frampå
lasset
brukt som adverb
gå lenger frampå
framme på
Eksempel
ligge
frampå
neset
;
ligge
frampå
kanten
;
ligge
frampå
gulvet
om tid:
utpå
(2)
Eksempel
frampå
våren
Faste uttrykk
holde seg frampå
være i sentrum; være pågående
ligge frampå
være pågående
orde frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
slå frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
snakke frampå om
ymte, begynne å snakke om, gjøre hentydninger om
sove frampå
sove litt utover vanlig tid
være frampå med
være ute med
være
frampå
med fintene sine
være frampå
være i teten eller i sentrum
;
stikke seg fram
;
være pågående
Artikkelside
Nynorskordboka
1
oppslagsord
finte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
‘kårdestøyt’
;
samanheng
med
fingere
Tyding og bruk
i
idrett
: villeiande rørsle
Døme
narre motstandaren med ei finte
spitord
Døme
gje nokon finter
Artikkelside