Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
17 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

fåfengt

adjektiv

Opphav

av få (1 og få (2 opprinnelig ‘som får lite’

Betydning og bruk

Eksempel
  • fåfengt arbeid
  • brukt som adverb
    • streve fåfengt
Artikkelside

telle sauer

Betydning og bruk

(fåfengt) forsøke å få sove (ved å telle imaginære sauer);
Se: telle
Artikkelside

telle

verb

Opphav

norrønt telja

Betydning og bruk

  1. slå fast hvor mange enheter det er av noe i en mengde (ved å peke eller nevne)
    Eksempel
    • telle bøkene i hylla;
    • hun talte hvor mange kopper hun hadde;
    • han teller åtte lastebiler på kaia
  2. nevne tall etter hverandre i den rekkefølgen de står i tallrekken
    Eksempel
    • telle til tolv;
    • telle takten
  3. holde regning med;
    holde tall på
    Eksempel
    • telle dagene til jul;
    • telle trafikken i hovedgata
  4. være av betydning eller verdi;
    være viktig;
    gjelde
    Eksempel
    • gjøre en innsats som teller;
    • det er bare standpunktkarakterene som teller
  5. være på
    Eksempel
    • flokken teller sju dyr

Faste uttrykk

  • telle med
    bli regnet med;
    bli tillagt vekt;
    være av verdi
    • telle med i selskapslivet
  • telle opp
    få tall på;
    regne opp
    • hun talte opp pengene fra basaren
  • telle over
    telle for å kontrollere;
    regne over
  • telle på knappene
    være i tvil om hva en skal gjøre eller velge
  • telle sauer
    (fåfengt) forsøke å få sove (ved å telle imaginære sauer)
Artikkelside

til unytte/unyttes

Betydning og bruk

til ingen nytte;
Se: unytte
Eksempel
  • spørsmålene var til unytte;
  • lederen prøvde til unyttes å få de ansatte med på forslaget
Artikkelside

unytte

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Faste uttrykk

  • til unytte/unyttes
    til ingen nytte;
    fåfengt
    • spørsmålene var til unytte;
    • lederen prøvde til unyttes å få de ansatte med på forslaget
Artikkelside

død 2, daud

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. ikke i live lenger
    Eksempel
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som framstår livløs
    Eksempel
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Eksempel
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Eksempel
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Eksempel
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Eksempel
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Eksempel
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. i ro;
    Eksempel
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Eksempel
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Faste uttrykk

  • død og begravet
    • avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    • oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt
Artikkelside

fånyttes

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • fånyttes arbeid
Artikkelside

nytteløs, nyttelaus

adjektiv

Betydning og bruk

som det ikke er til noen nytte (1, 2);
Eksempel
  • det er nytteløst å spørre;
  • nytteløse protester
Artikkelside

forfengelig

adjektiv

Opphav

av gammeldansk forfæng ‘som bare får litt’; jamfør fåfengt

Betydning og bruk

  1. som legger vekt på utseende;
    som vil være vellykket
    Eksempel
    • hun er forfengelig;
    • en forfengelig narr
  2. Eksempel
    • et forfengelig håp
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

fåfengd 2

adjektiv

Opphav

jamfør fåfengd (1

Tyding og bruk

Døme
  • fåfengt arbeid;
  • fåfengde freistnader;
  • alt er fåfengt
  • brukt som adverb
    • streve fåfengt
Artikkelside

telje sauer

Tyding og bruk

(fåfengt) forsøkje å få sove (ved å telje imaginære sauer);
Sjå: telje
Artikkelside

telje

telja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt telja

Tyding og bruk

  1. slå fast eller registrere kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike eller nemne)
    Døme
    • telje bøkene i hylla;
    • vi talde røystene i valet;
    • ho talde kor mange som var i rommet;
    • eg tel seks store båtar
  2. nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
    Døme
    • telje til ti;
    • telje takta
  3. halde tal på;
    halde rekning med
    Døme
    • telje trafikken på riksvegen;
    • telje dagane til jul
  4. ha vekt eller verdi;
    vere viktig;
    gjelde
    Døme
    • gjere ein innsats som tel;
    • her er det berre makta som tel;
    • det er berre det siste resultatet som tel
  5. vere på
    Døme
    • flokken tel sju dyr

Faste uttrykk

  • telje med
    bli rekna med;
    bli tillagd vekt;
    vere av verdi
    • telje med i kulturlivet
  • telje opp
    få tal på;
    rekne opp
    • ho talde opp pengane frå loddsalet
  • telje over
    telje for å kontrollere;
    rekne over
  • telje på knappane
    vere i villreie om kva ein skal velje
  • telje sauer
    (fåfengt) forsøkje å få sove (ved å telje imaginære sauer)
Artikkelside

spille 2

spilla

verb

Opphav

norrønt spilla

Tyding og bruk

  1. la renne eller falle ned (så det blir søl eller ikkje kan nyttast);
    Døme
    • spille mjølk;
    • han spilte kaffi på duken;
    • fasanane fann spilt korn og frø på jordet
  2. ikkje nytte fullt ut;
    kaste vekk
    Døme
    • spille tida med snakk
    • brukt som adjektiv:
      • spilt møde

Faste uttrykk

  • gråte over spilt mjølk
    sørgje fåfengt over noko
Artikkelside

skvette 2

skvetta

verb

Opphav

av skvette (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skvette vatn på nokon
  2. særleg om hund og katt: urinere (for å markere revir)
    Døme
    • hunden skvette litt oppetter furuleggen

Faste uttrykk

  • som å skvette vatn på gåsa
    heilt fåfengt, bortkasta
Artikkelside

gås

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gás

Tyding og bruk

  1. fugl av slektene Branta eller Anser i andefamilien;
    jamfør grågås og kanadagås
    Døme
    • halde gjæser;
    • gjæsene plogar over huset
  2. hoe av gås (1);
    motsett gasse (1
    Døme
    • gåsa og gassen
  3. matrett av gås (1)
    Døme
    • ha gås til middag
  4. nedsetjande: dum, sjølvoppteken kvinne
    Døme
    • ei dum gås
  5. ròte i bartre på grunn av sopp

Faste uttrykk

  • dum som ei gås
    svært uvitande
  • som å skvette vatn på gåsa
    heilt fåfengt, bortkasta
Artikkelside

som å skvette vatn på gåsa

Tyding og bruk

heilt fåfengt, bortkasta;
Sjå: gås, skvette, vatn
Artikkelside

gråte over spilt mjølk

Tyding og bruk

sørgje fåfengt over noko;
Sjå: spille
Artikkelside