Bokmålsordboka
ugrunnet, ugrunna
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ugrunna | ugrunna | ugrunna | ugrunna |
| ugrunnet | ugrunnet | ugrunnede | ugrunnede |
| ugrunnete | ugrunnete | ||
Betydning og bruk
som det ikke fins grunn eller årsak til
Eksempel
- beskyldningene mot dem var ugrunnede