Bokmålsordboka
unytte
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en unytte | unytten | unytter | unyttene |
| hunkjønn | ei/en unytte | unytta | ||
Faste uttrykk
- til unytte/unyttestil ingen nytte;
fåfengt- spørsmålene var til unytte;
- lederen prøvde til unyttes å få de ansatte med på forslaget