Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
48 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

engang

adverb

Opphav

jamfør gang; av en gang

Betydning og bruk

  1. i realiteten, virkelig
    Eksempel
    • når det nå engang har skjedd, må vi gjøre det beste ut av det;
    • det er nå engang slik det er
  2. brukt i forbindelse med nekting: til og med
    Eksempel
    • det er ikke engang sikkert at hun reiser;
    • ikke engang han visste det
Artikkelside

svart 2

adjektiv

Opphav

norrønt svartr

Betydning og bruk

  1. med farge som ligner sot eller kull
    Eksempel
    • svarte sko;
    • en svart hest;
    • svarte høstnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge;
    jamfør brun (2) og hvit (2)
    Eksempel
    • en svart mann fra sørstatene;
    • den svarte befolkningen i USA
    • brukt som substantiv:
      • de svarte og hvite i Sør-Afrika
  3. mørk, øde
    Eksempel
    • midt i svarteste skogen
  4. møkkete, skitten
    Eksempel
    • være svart på fingrene
  5. Eksempel
    • svart av folk
  6. Eksempel
    • sauene gnagde svart omkring seg
  7. som er uten fangst
    Eksempel
    • trekke svarte garn
  8. mislykket, dyster, mørk
    Eksempel
    • en svart dag for norsk fotball;
    • alt var svart og håpløst;
    • virkeligheten er enda svartere;
    • den svarteste fortvilelse;
    • plutselig ble alt svart for meg
    • brukt som adverb:
      • se svart på framtiden
  9. brukt om penger: som er unndratt skatt;
    som foregår uoffisielt og ulovlig;
    motsatt hvit (4)
    Eksempel
    • svarte penger;
    • landet har en stor svart økonomi;
    • en av fire har kjøpt svart arbeid
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart;
      • de kjøpte tjenesten svart
  10. brukt i ed
    Eksempel
    • for svarte svingende!

Faste uttrykk

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte penger
    • bli dømt for å arbeide svart;
    • en useriøs aktør som jobber svart
  • på svarte livet
    alt en orker
    • henge i på svarte livet;
    • springe på svarte livet
  • svart hav
    hav uten fisk
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor
  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
  • svart løgn
    sjofel løgn
  • svart magi
    trolldom som er ment å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning
Artikkelside

svart hull

Betydning og bruk

område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys;
Se: hull, svart
Eksempel
  • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
Artikkelside

hull 1, høl 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hol; av hul

Betydning og bruk

  1. åpning gjennom noe
    Eksempel
    • krype gjennom et hull i gjerdet;
    • slå et hull i muren;
    • slite hull på strømpene;
    • rive hull i buksebaken;
    • ha hull i ørene;
    • spenne inn beltet et hull
  2. Eksempel
    • ha store hull i kunnskapene
  3. Eksempel
    • veien var full av hull;
    • grave et dypt hull i jorda;
    • ha hull i en tann
  4. celle (1) til å sperre noen inne i;
    Eksempel
    • putte noen i hullet
  5. lite, mørkt værelse;
    utrivelig sted
    Eksempel
    • et avsidesliggende hull;
    • industristedet var et ordentlig hull;
    • hybelen var et trangt hull

Faste uttrykk

  • få hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp;
    få has på
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • stikke hull på
    få tak i innholdet;
    la innholdet få fritt utløp
    • stikke hull på byllen
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • ta hull på
    1. åpne og begynne å bruke av
      • skal vi ta hull på vinflaska?
    2. nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside

således

adverb

Opphav

norrønt sváleiðis; jamfør så (5 og -ledes

Betydning og bruk

  1. på den måten;
    slik, sånn
    Eksempel
    • således gikk det til;
    • han er nå engang således;
    • se ikke således på meg
  2. av den grunn;
    Eksempel
    • jeg var ikke til stede og kan således ikke uttale meg
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Betydning og bruk

  1. som utgjør den ene av to (mer eller mindre) like store deler
    Eksempel
    • de delte og fikk et halvt brød hver;
    • en halv kilo;
    • to og en halv;
    • en halv omdreining
    • brukt som substantiv:
      • de fikk ikke engang det halve;
      • det halve hadde vært nok;
      • en halv kan vel ikke skade
  2. om mengde, fart eller annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Eksempel
    • båten gikk med halv fart;
    • spannet var halvt;
    • ta en halv øl
  3. om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
    Eksempel
    • klokka er halv ti, altså 09.30 eller 21.30
  4. som utgjør opptil halvparten av noe;
    delvis (2), nesten
    Eksempel
    • en halv seier
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
    Eksempel
    • si noe halvt i spøk;
    • hun svarte halvt smilende;
    • snu seg halvt på stolen
  6. om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar og lignende: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
    Eksempel
    • et halvt løfte;
    • dette er bare en halv løsning

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    en halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på lomma
  • en halv gang
    femti prosent (mer);
    ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse eller lignende
    • dreie en halv gang rundt sin egen akse;
    • tenke seg om en halv gang til før man handler;
    • temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
  • flagge på halv stang
    la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • med et halvt øye
    uten å måtte se nøye;
    med et flyktig blikk
    • at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
  • på halv tolv
    ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside

så mye som

Betydning og bruk

brukt sammen med nektelse: engang (2);
Se: mye
Eksempel
  • hun gikk uten så mye som å takke
Artikkelside

bekvemme seg til

Betydning og bruk

få seg til;
orke;
nedlate seg til;
Eksempel
  • hun bekvemmet seg ikke engang til å gi beskjed
Artikkelside

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (2, mer og mest

Betydning og bruk

  1. som fins i stor mengde eller i sterk grad
    Eksempel
    • mye bær;
    • mye regn;
    • mye arbeid;
    • blir det mye bry for deg?
    • det fikk du ikke mye glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
    mange (ting)
    Eksempel
    • spise mye;
    • dobbelt så mye;
    • det er ikke mye som skal til;
    • det er ikke mye å rope hurra for;
    • hun sier ikke så mye;
    • mye kunne ha vært gjort annerledes;
    • mye av pengene er borte;
    • få mye for pengene;
    • ville det være for mye forlangt?
    • hvor mye koster det?
    • hvor mye er klokka?
  3. brukt som adverb: i høy grad;
    sterkt, ofte
    Eksempel
    • det varierer mye;
    • vi omgås mye;
    • du må hilse så mye!
    • det koster for mye;
    • han har vært her mye i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
    Eksempel
    • mye bedre;
    • jeg vil mye heller være hjemme
  5. brukt i streng og irettesettende tiltale
    Eksempel
    • nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

  • for mye av det gode
    for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
  • for mye og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
  • gjøre mye av seg
    gjøre seg bemerket
    • de gjør mye av seg i nabolaget
  • ha mye å si
    være viktig, ha stor innflytelse
  • mangt og mye
    mange forskjellige ting
    • de fortalte mangt og mye
  • mye skrik og lite ull
    1. store anstrengelser uten nyttige resultater
    2. mye oppstyr uten særlig grunn
  • mye til kar
    svært til kar, en grepa kar
  • mye vil ha mer
    har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
  • så mye mer som
    særlig fordi
  • så mye som
    brukt sammen med nektelse: engang (2)
    • hun gikk uten så mye som å takke
Artikkelside

først

adverb

Opphav

norrønt fyrstr, jamfør førre; opprinnelig superlativ av før (3

Betydning og bruk

  1. tidligst, før noe annet, i begynnelsen
    Eksempel
    • først i uka;
    • først på dagen;
    • først kom Ola, så Per;
    • du kan gjøre det først;
    • først må vi vaske opp
  2. ikke før
    Eksempel
    • jeg fikk vite det først for en halv time siden;
    • vi reiser først i overmorgen;
    • først da hun la seg, merket hun hvor sliten hun var
  3. Eksempel
    • når du først har reist så langt, får du vel få overnatte;
    • har en først begynt, går det ganske fort
  4. som den eller det første i rekkefølge;
    Eksempel
    • komme med hodet først;
    • gå først i toget;
    • stå først på lista

Faste uttrykk

  • da først
    ikke før
    • da først gikk sannheten opp for meg
  • den som kommer først til mølla, får først malt
    den som er først ute, får noe først;
    det har fordeler å være først ute
  • fra først til sist
    tvers gjennom, fra begynnelse til slutt
    • dette er historieforfalskning fra først til sist
  • først av alt
    framfor alt, aller først
    • jeg vil først av alt takke komitéen
  • først og fremst
    framfor alt;
    særlig
    • de er først og fremst opptatt av kvalitet
  • først som sist
    uten å utsette til senere
    • de kan like gjerne tilstå først som sist
  • først til mølla
    brukt for å si at den som er først ute, får noe først;
    jamfør den som kommer først til mølla, får først malt
    • for denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
  • nå først
    ikke før nå
    • nå først skjer det noe
Artikkelside

Nynorskordboka 30 oppslagsord

ending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

siste del av eit ord der delen anten markerer grammatisk funksjon eller lagar eit nytt ord av eit eksisterande ord;
Artikkelside

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i kroppen;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen;
    • den svarte hesten er sterkast
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmiddel
    2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside

-sk

adjektiv

Opphav

norrønt -skr, same ending som lågtysk -esch, tysk -isch, latin -iscus, gresk -iskos; jamfør -isk

Tyding og bruk

  1. suffiks som lagar adjektiv av nemningar for innbyggjarar, nasjonalitetar og geografiske område, og visse andre substantiv;
  2. suffiks som lagar adjektiv til stamma av visse verb;
    i ord som gløymsk og spotsk
  3. suffiks som lagar adjektiv av visse adjektiv;
    i ord som heidensk og ilsk
Artikkelside

svak bøying

Tyding og bruk

bøying med tillagd ending i preteritum;
til skilnad frå sterk bøying;
Sjå: svak
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lågtysk swak

Tyding og bruk

  1. som har liten styrke;
    Døme
    • ha svake musklar;
    • han er svakare enn andre barn;
    • ein svak vind;
    • motoren var for svak
  2. som toler lite;
    sjukleg, skrøpeleg
    Døme
    • ha svake nervar;
    • ho er framleis svak etter operasjonen
  3. som har liten innverknad eller kraft
    Døme
    • ei svak gruppe;
    • svak motstand
    • brukt som substantiv:
      • dei svake i samfunnet
    • brukt som adverb:
      • sjå behova til dei svakast stilte
  4. som har liten makt eller autoritet
    Døme
    • ei svak regjering;
    • få kritikk for svak leiing
  5. som ein nesten ikkje legg merke til
    Døme
    • ei svak lukt;
    • ein svak nedgang i talet på selde bustader;
    • veksten var svakare enn venta
    • brukt som adverb:
      • eit svakt opplyst rom;
      • ho klemde handa hans svakt
  6. lite fast;
    ettergjevande
    Døme
    • vere svak i trua
  7. lite solid;
    usikker
    Døme
    • ha svak økonomi
  8. lite vellukka;
    dårleg
    Døme
    • ein svak prestasjon;
    • svake resultat;
    • laget har hatt ein svak start på sesongen;
    • dette er den svakaste boka hennar;
    • regelverket er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i grammatikk: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • svak bøying
    bøying med tillagd ending i preteritum;
    linn bøying;
    til skilnad frå sterk bøying
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    linne substantiv;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsending i preteritum;
    linne verb;
    til skilnad frå sterke verb
  • vere svak for
    gjerne ville ha;
    ikkje kunne motstå
    • ho er svak for det søte
Artikkelside

suffiks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av suffigere ‘feste noko nedanfor eller bak’

Tyding og bruk

i språkvitskap: språkelement som kan leggast eller er lagt til etter ei stamme (1, 5);
Døme
  • vanlege avleiingssuffiks i norsk er ‘-dom’, ‘-leik’, ‘-leg’ og ‘-skap’
Artikkelside

studentikos

adjektiv

Uttale

studentiko´s

Opphav

med gresk ending -ikos; av student

Tyding og bruk

som høyrer til studentlivet;
lettliva, gemyttleg
Døme
  • studentikost samvære
Artikkelside

staffasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk staffieren med fransk ending; jamfør staffere

Tyding og bruk

  1. pynt eller utfylling som skal gjere noko vakrare eller skjule noko
    Døme
    • fri for staffasje;
    • utsegnene hans er bare staffasje
  2. dekorasjon i form av menneske, dyr, planter eller gjenstandar som er sett inn i landskapsmåleri for å gje det liv;
    dekorativ utsmykking
Artikkelside

verb

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘ord’

Tyding og bruk

ord som kan bøyast i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftast nemner ei handling, ein tilstand eller ei tilstandsendring
Døme
  • 'skrive', 'leve' og 'slokne' er verb;
  • transitive og intransitive verb

Faste uttrykk

  • durativt verb
    verb som uttrykkjer at verbalhandlinga varer ved
    • ‘å halde’ er eit durativt verb
  • laust samansett verb
    verb der partikkel (2) og verb blir skrive kvar for seg, til dømes ‘føre opp’ til skilnad frå ‘oppføre’
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
    • 'hoppe' og 'spele' er linne verb
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
  • usjølvstendig verb
    verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (1
    • 'tykkjast' er eit usjølvstendig verb
Artikkelside

resiprok

adjektiv

Opphav

frå fransk; av latin reciprocare ‘snu tilbake’

Tyding og bruk

  1. gjensidig, innbyrdes
    Døme
    • ein resiprok relasjon mellom lærar og elev
  2. i matematikk: invers (2)
    Døme
    • den resiproke brøken til ¾ er ⁴⁄₃

Faste uttrykk

  • resiprokt pronomen
    pronomenet einannan eller kvarandre som uttrykkjer eit gjensidig tilhøve mellom to eller fleire
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
Artikkelside