Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
72 treff
Bokmålsordboka
37
oppslagsord
elendig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
opprinnelig med betydning ‘fra fremmed land’
Betydning og bruk
i svært dårlig tilstand på grunn av fattigdom, ulykke, sorg
;
forkommen
;
skrøpelig
Eksempel
kjenne seg
elendig
;
være syk og
elendig
;
se
elendig
ut
brukt som substantiv:
han er talsmann for de elendige
dårlig
,
kummerlig
Eksempel
huset er i en
elendig
forfatning
;
et
elendig
vær
;
en
elendig
skuespiller
;
elendige
forhold
brukt som adverb:
det stod elendig til
fordømt
;
hersens
Eksempel
din
elendige
tosk
;
den
elendige
bikkja
Artikkelside
undermåls
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er mindre enn
minstemål
(1)
Eksempel
undermåls hummer
som ikke er særlig god
;
dårlig, elendig
Eksempel
en undermåls film
;
maskinen er undermåls
;
denne framstillingen er undermåls
ikke smart
;
dum, tåpelig
Eksempel
en undermåls framstilling
;
han er en undermåls kontorrotte
;
maken til undermåls uttalelser
Artikkelside
ussel
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
usæl
Betydning og bruk
moralsk forkastelig eller uverdig
;
sjofel
, smålig, tarvelig
Eksempel
en ussel handling
;
føle seg som en ussel tyv
som er preget av små kår
;
elendig, fattigslig
Eksempel
usle kår
;
slite for en
ussel
lønn
;
selge noe for ti usle kroner
helsesvak,
skral
(1)
Eksempel
kjenne seg
ussel
i formen
Artikkelside
vesal
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vesall
,
samme opprinnelse som
sæl
Betydning og bruk
sped, liten, svak
;
skrøpelig
Eksempel
veik og
vesal
;
være
vesal
i fingrene
dårlig, ussel, elendig
Eksempel
et
vesalt
verk
Artikkelside
skarvelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
skral, elendig
Artikkelside
kummerlig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
elendig
(2)
;
ussel
(2)
Eksempel
leve under
kummerlige
forhold
;
ha det
kummerlig
Artikkelside
jammerlig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
sørgelig, ynkelig, elendig
Eksempel
du er en
jammerlig
stakkar
brukt som
adverb
klage
jammerlig
;
det stod
jammerlig
til
brukt som
forsterkende
adverb
: svært, veldig
Eksempel
være
jammerlig
feig
;
det låt
jammerlig
stygt
Artikkelside
stakkars
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
genitiv
av
stakkar
Betydning og bruk
brukt i omtale eller tiltale for å uttrykke medlidenhet
;
arm
(
2
II)
,
ulykkelig
(1)
,
elendig
(1)
,
ynkelig
(2)
Eksempel
en
stakkars
gammel mann
;
stakkars
liten
;
stakkars
deg
;
han er et
stakkars
fjols
;
en
stakkars
liten husmannsplass
Artikkelside
trøstesløs
,
trøsteslaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som vekker sorg og tungsinn
;
trist
(1)
,
deprimerende
,
elendig
(1)
Eksempel
en trøstesløs tilværelse
;
en
trøstesløs
utsikt mot bakgården
Artikkelside
sånn
determinativ
demonstrativ
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
lavtysk
sodan
Betydning og bruk
som har den eller den egenskapen
;
som er av det eller det slaget
;
slik
(1)
Eksempel
hva kan sånt komme av?
han sier ofte sånne ting
brukt som substantiv:
hva kaller du en sånn?
en sånn må jeg få meg
brukt for å referere til noe
eller
noen som er ubestemt eller ikke nærmere presisert:
Eksempel
er dette en sånn kvæfjordkake?
det gikk sånn noenlunde
;
jakt, fiske og sånn
brukt vurderende for å få fram at noe er godt eller dårlig
;
slik
(3)
Eksempel
sånt vær det er i dag!
sånn
en elendig bil
brukt som adverb: på den måten, på denne måten
;
slik
(4)
Eksempel
du kan ikke bo
sånn
!
de tar det ikke så nøye
sånn
;
more seg, feste litt og
sånn
;
det er så fint å ligge
sånn
ute på fjorden
;
sånn
i sin alminnelighet
brukt om tall eller mengder:
omtrent
,
cirka
Eksempel
konserten slutter sånn i ellevetiden
;
hun var vel sånn fire år gammel
brukt alene for å uttrykke at noe er ferdig
Eksempel
sånn! Da kan vi gå
;
sånn! Nå er middagen klar
Faste uttrykk
sånn der
brukt for å uttrykke skepsis, usikkerhet
eller lignende
er dette en sånn der nygle?
han spiller i et sånt der storband
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
elendig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg
med
tyding
‘frå framandt land’
Tyding og bruk
i svært dårleg tilstand på grunn av fattigdom, sorg, ulykke
;
forkomen
,
sjukleg
Døme
vere sjuk og elendig
;
sjå elendig ut
brukt som substantiv:
ho er ein av dei elendige
av særs dårleg kvalitet
;
skrøpeleg
Døme
elendig reiskap
;
elendig resultat
;
elendige vilkår
brukt som adverb:
stå elendig til
fordømd
,
hersens
Døme
desse elendige rekningane
;
din elendige tosk
Artikkelside
undermåls
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er mindre enn
minstemålet
Døme
undermåls fisk
som ikkje er særleg god
;
dårleg, elendig
Døme
undermåls litteratur
;
undermåls undervisning
;
ein undermåls motor
ikkje smart
;
dum, tåpeleg
Døme
eit undermåls svar
;
han såg på meg som om eg var undermåls
Artikkelside
dass
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg av
tysk
das Haus
eller
das Häuschen
‘(vesle)huset’
Tyding og bruk
i uformell bruk: rom eller
doskål
der ein gjer frå seg
;
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
Døme
gå på dass
;
vaske dassen
Faste uttrykk
brenne på dass
vere i akutt fare eller naud
no må vi gjere noko, for no brenn det på dass
gå i dass
bli ein
fiasko
;
bli
bortkasta
,
forgjeves
all innsatsen kan gå i dass
;
kampen gjekk rett i dass
;
fleire tusen kroner rett i dass
som ein dass
lurvete
,
uflidd
;
elendig
,
horribel
føle seg som ein dass
;
huset ser ut som ein dass
;
dei spela som ein dass
Artikkelside
stakkars
adjektiv
Vis bøying
Opphav
genitiv
av
stakkar
Tyding og bruk
brukt i omtale eller tiltale for å uttrykkje medkjensle
;
arm
(
2
II)
,
ulykkeleg
(3)
,
elendig
(1)
Døme
ein stakkars gammal mann
;
stakkars deg
;
stakkars liten
;
ho er eit stakkars fjols
;
ein stakkars liten husmannsplass
Artikkelside
trøysteslaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som vekkjer sorg og tungsinn
;
trist, deprimerande, elendig
Døme
trøysteslause
tilhøve
;
eit
trøysteslaust
liv
;
eit
trøysteslaust
syn møtte oss i den fattige gata
Artikkelside
sånn
determinativ
demonstrativ
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
lågtysk
sodan
Tyding og bruk
som har den eller den eigenskapen
;
som er av det eller det slaget
;
slik
(1)
Døme
sånne spørsmål er vanskelege
;
korleis kan du seie noko sånt?
vi har ofte sånn vind her
brukt som substantiv:
du må få deg ei sånn!
du kan ikkje bruk sånn når du lagar kake!
brukt for å referere til noko eller nokon som er ukjent eller som ikkje er nærmare presisert
Døme
is, pølser, brus og sånn
;
er dette ein sånn rullekake?
det gjekk sånn nokolunde
brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
Døme
sånt eit vêr vi har i dag!
sånn ein elendig bil
brukt som
adverb
: på den måten, på denne måten
;
slik
(4)
Døme
det er fint å liggje sånn
;
sånn til vanleg
brukt om tal eller mengder:
omtrent
(1)
,
om lag
Døme
dei kjem sånn i femtida
;
det kosta sånn fem–seks hundre kroner
brukt åleine for å uttrykkje at noko er ferdig
Døme
sånn! No er middagen klar
;
sånn! Da kan vi gå
Faste uttrykk
sånn der
brukt for å uttrykkje skepsis, uvisse
eller liknande
ho spela i eit sånt der bråkete hardrockband
;
er du ein sånn der leksikograf?
Artikkelside
skit
2
II
,
skitt
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
skit
(
1
I)
Tyding og bruk
dårleg, elendig
;
ussel
Døme
ei skit løysing på problemet
brukt som adverb:
det gjekk skit med han
Faste uttrykk
skit fiske
brukt for å ynskje nokon lykke til (fordi ein trudde at eit ynske om godt fiske ville øydeleggje fiskelykka)
vere skit
vere synd, vere trist
det var skit at du ikkje fekk jobben
Artikkelside
ynke
ynka
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
aumka
, av
aumr
‘elendig’
Tyding og bruk
ha vondt av, synast synd i
;
jamfør
ynkast
Døme
ho såg så vesal ut, han kunne ikkje anna enn ynke henne
Faste uttrykk
ynke seg
jamre seg, klage seg
han var så sjuk at han låg berre og ynka seg
Artikkelside
skuffe
1
I
substantiv
hokjønn
skuff
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
schuf
Tyding og bruk
open kasse til å skuve ut og inn i bord, kommodar, diskar eller liknande
Døme
dra ut ei skuffe i kjøkenbenken
som etterledd i ord som
kartotekskuffe
kommodeskuffe
Faste uttrykk
av første skuffe
som utmerkjer seg
eit orkester av første skuffe
av verste skuffe
av verste sort
;
heilt elendig
eit samansurium av verste skuffe
ikkje den skarpaste kniven i skuffa
ikkje blant dei klokaste
;
mindre intelligent
Artikkelside
meir
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mykje
(
1
I)
;
jamfør
mest
Tyding og bruk
i større mengd, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Døme
kjøpe meir mat
;
ha meir pengar
;
gjere meir skade enn gagn
;
han har vel ikkje meir vit
;
det er ikkje meir å seie om den saka
;
streve meir enn før
;
gjere meir for å hjelpe
;
dei sa ikkje meir
;
ho har fått meir enn nok av det arbeidet
ut over ei viss grense i tid
;
lenger
(2)
Døme
han bur ikkje der meir
;
eg vil ikkje fare dit meir
brukt til å lage
komparativ
(
1
I)
Døme
meir fillete
;
meir gammaldags
;
han har vorte meir passiv i det siste
Faste uttrykk
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
meir eller mindre
i varierande grad
;
nokså
meir eller mindre tilfeldig
meir og meir
som finst i stadig aukande mengd eller grad
bli meir og meir elendig
og meir
og anna
staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
så mykje meir som
særleg fordi
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100