Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
28 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

dydsiret

adjektiv

Opphav

‘siret, dvs. pyntet, med dyd’

Betydning og bruk

Artikkelside

tjuendedag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

20. dag fra første juledag, dvs. 13. januar
Eksempel
  • tjuendedag jul
Artikkelside

det vil si

Betydning og bruk

med andre ord;
det betyr;
forkortet dvs.;
Se: si
Eksempel
  • første termin, det vil si januar, februar og mars
Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. uttrykke med ord eller tale;
    Eksempel
    • si noe morsomt;
    • hun sier at det regner;
    • sa du noe?
    • han sa god natt til oss;
    • de har knapt sagt et ord i hele dag
  2. fortelle;
    meddele, varsle
    Eksempel
    • folk sier han drikker;
    • ikke si det til noen;
    • det blir sagt at det spøker her
  3. bety
    Eksempel
    • hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
    • navnet sier meg ingenting
  4. framføre en personlig vurdering;
    erklære, hevde, mene
    Eksempel
    • jeg kan ikke si jeg liker det;
    • hva sier du til dette?
    • hva vil folk si?
  5. avtale (1, 1), fastsette
    Eksempel
    • la oss si i morgen klokka ni;
    • da sier vi det sånn
  6. gi lyd;
    sende ut en lyd
    Eksempel
    • pang, sa pistolen;
    • kua sier mø
  7. spå;
    varsle
    Eksempel
    • det gikk som hun sa;
    • var det ikke det jeg sa;
    • det er ikke godt å si hva hun forstod

Faste uttrykk

  • det vil si
    med andre ord;
    det betyr;
    forkortet dvs.
    • første termin, det vil si januar, februar og mars
  • du kan så si
    det har du rett i
  • for å si det med
    for å sitere
    • for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
  • ha noe å si
    ha betydning eller innflytelse;
    være viktig
    • seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne;
    • alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
    • kort sagt var det en genial idé;
    • kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • si fra
    gi beskjed om;
    melde, varsle
    • hun sa fra om at hun ikke kunne komme;
    • sier du fra når du går?
  • si fra seg
    gi avkall på;
    gi opp
    • han sa fra seg vervet som leder
  • si fram
    presentere et dikt, en bønn eller lignende utenat;
    deklamere (1)
    • han sa fram et vers for klassen
  • si ja
    være enig, godkjenne
  • si opp
    1. avskjedige en arbeidstaker
      • bedriften måtte si opp flere ansatte
    2. gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
      • jeg har sagt opp jobben min
    3. avslutte eller avbestille et abonnement, en kontrakt eller lignende
      • han sa opp avisen
  • si på
    utsette på;
    kritisere, innvende mot
    • det er ingenting å si på stilen hennes;
    • sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt;
    • det var lite å si på arbeidslysten
  • som sagt
    brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
    • som sagt kan vi spare mye penger på denne måten;
    • målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
  • som sagt, så gjort
    slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
  • så å si
    nesten, bortimot
    • stadion var så å si fullsatt
Artikkelside

albue 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt al(n)bogi, ǫlnbogi, av aln, ǫln ‘underarm’ og boge, bue

Betydning og bruk

  1. midtre ledd på armen
    Eksempel
    • han brukte albuene til å dra seg framover;
    • slite hull på albuen – dvs. på ermet;
    • støte albuen
  2. albuformet rørstykke;
    jamfør kne (5)

Faste uttrykk

  • ha spisse albuer
    komme seg fram;
    være frekk og pågående;
    gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
Artikkelside

vesterhavsøy

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form flertall, om norrøne forhold: de øyene i vest som ble kolonialisert fra Norge i vikingtiden og senere, dvs. Shetland, Orknøyene, Hebridene, Man, Færøyene (og Island)
Eksempel
  • Norge med vesterhavsøyene
Artikkelside

ætt 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ætt, beslektet med tallordet åtte

Betydning og bruk

  1. himmelretning (i norrøn tid: en åttendedel av horisonten)
  2. gruppe på åtte runer, dvs. ⅓ av den eldre runerekken
Artikkelside

ulikhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • store økonomiske og sosiale ulikheter
  2. mat. uttrykk som angir at størrelser er ulike
    Eksempel
    • a > (dvs. ‘er større enn’) b er en ulikhet
Artikkelside

mellombølge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. radiobølge med bølgelengde fra ca. 185 m til ca. 570 m, dvs. frekvensområdet 525–1605 kHz
  2. sender eller radiostasjon som bruker mellombølge (1)
    Eksempel
    • høre på mellombølgen
Artikkelside

backfisch

substantiv hankjønn

Uttale

bakˊkfisj

Opphav

fra tysk ‘stekefisk’, dvs. ‘fisk som er for liten til å kokes’

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

tjuandedag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

20. dag frå første juledag, dvs. 13. januar
Døme
  • julepynten pakkar vi ned tjuandedag jul
Artikkelside

det vil seie

Tyding og bruk

med andre ord;
det inneber;
forkorta dvs.;
Sjå: seie
Døme
  • eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
  • vil det seie at du er usamd?
Artikkelside

seie

seia

verb
kløyvd infinitiv: seia

Opphav

norrønt segja

Tyding og bruk

  1. uttrykkje med ord eller tale;
    Døme
    • ho seier at det regnar;
    • vil du seie noko?
    • han sa god natt;
    • ho har ikkje sagt eit ord i heile dag
  2. fortelje;
    Døme
    • folk seier han drikk;
    • ikkje sei det til nokon;
    • dei seier at det spøkjer her;
    • kan du seie at eg kjem for seint i dag?
  3. bety
    Døme
    • kva vil kunstnaren seie med dette verket?
    • dette sa meg ingenting
  4. gje ei personleg fråsegn;
    hevde, meine
    Døme
    • kva seier du til dette?
    • eg kan ikkje seie eg liker det;
    • kva vil folk seie?
  5. avtale (2, 1), fastsetje
    Døme
    • så seier vi 1500 kr for arbeidet;
    • lat oss seie det slik
  6. gje lyd;
    sende ut lyd
    Døme
    • bang, sa geværet;
    • grisen seier nøff
  7. spå;
    varsle
    Døme
    • det gjekk som han sa;
    • var det ikkje det eg sa!
    • det er ikkje godt å seie kva ho meiner

Faste uttrykk

  • det vil seie
    med andre ord;
    det inneber;
    forkorta dvs.
    • eg kan ikkje, det vil seie at du må dra;
    • vil det seie at du er usamd?
  • du kan så seie
    det har du rett i
  • for å seie det med
    for å sitere
    • for å seie det med Ibsen: «Evig eies kun det tapte!»
  • ha noko å seie
    ha innverknad, vere viktig
    • alder har ikkje noko å seie i denne samanhengen;
    • det er ho som har noko å seie i denne bygda
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
    • å skrive ei bok er lettare sagt enn gjort
  • seie av
    fortelje, melde;
    varsle noko
    • du får seie av når du vil gå
  • seie fram
    presentere eit dikt, ein bøn eller liknande utanåt;
    deklamere (1)
    • seie fram eit dikt
  • seie frå
    gje beskjed om;
    fortelje til nokon
    • har du sagt frå om møtet i morgon?
    • eg seier frå når eg går
  • seie frå seg
    gje (munnleg) avkall på
    • eg seier frå meg stillinga mi som ordførar
  • seie føre
    rettleie, lære;
    instruere
    • ho sa føre korleis dei skulle gjere oppgåva
  • seie ja
    vere samd, godkjenne
  • seie opp
    1. avsetje ein arbeidstakar frå ei stilling
      • verksemda måtte seie opp halvparten av arbeidstakarane
    2. gje beskjed om at ein avsluttar eit arbeidsforhold
      • eg har sagt opp jobben min
    3. avslutte eller avbestille eit abonnement, ein kontrakt eller liknande
      • ho sa opp avisa
  • seie på
    innvende mot;
    kritisere, utsetje på
    • kvaliteten var det ingenting å seie på;
    • ho hadde lite å seie på innsatsen;
    • denne oppgåva var det mykje å seie på!
  • seie til
    gje beskjed om;
    fortelje, melde;
    seie frå
    • du må seie til kor du går
  • som sagt
    brukt for å referere til eller oppsummere noko som har blitt sagt tidlegare
    • som sagt kan vi tene mykje pengar på denne måten;
    • eg har, som sagt, nett flytta
  • som sagt, så gjort
    slik det vart planlagt eller avtalt, vart det også utført, ofte raskt og effektivt
  • stutt/kort sagt
    i samandrag;
    med få ord
    • stutt sagt er det ein dårleg idé;
    • vi må kort sagt bry oss meir om kvarandre
  • så å seie
    nesten;
    bortimot
    • snøen er så å seie heilt borte
Artikkelside

den 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þann, þenn, akkusativ av sá ‘den’

Tyding og bruk

særleg om noko fjernare (jf denne);
3. person eintal femininum og m; jamfør det (2 og og dei (2
Døme
  • den her mannen el. den mannen her – denne mannen;
  • dei fann ei sag, og den skal eg seie kom til nytte;
  • den saka er klar;
  • den gongen, tida (da ...);
  • den slags;
  • den var god (den)!
  • ser du den dama der (borte)?
  • den tid den sorg;
  • for den del;
  • i den grad – el. mon (som)
  • føre relativsetning:
    • den som kjem først (...)
  • ei(n) slik ei(n)
    • han er ikkje den som gjev seg
  • forsterkande:
    • dei har kjøpt seg den bilen – dvs ein flott bil
  • allment:
    • eg bryr meg ikkje om kva den og den seier
Artikkelside

målestav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stav med skala for lengdemåling;
  2. noko som tener til samanlikning;
    Døme
    • dei var rike etter målestaven i datida;
    • bruke fråværestatistikken som målestav på helsetilstanden
  3. forhold mellom ei viss lengd på eit kart, ei teikning eller liknande og tilsvarande lengd i røynda;
    Døme
    • biletet av fuglen er i målestav 1 : 3;
    • ein modell i full målestav;
    • når målestaven på kartet er 1 : 50 000, svarer 1 cm på kartet til 50 000 cm, dvs. 500 m, i terrenget
  4. linje som viser målestav (3) på kart, teikning eller liknande;
  5. Døme
    • ein produksjon i stor målestav
Artikkelside

grapsen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein grapsen fyr
  2. Døme
    • han (dvs vêret) er grapsen i dag
  3. Døme
    • ei grapsen ferd
Artikkelside

glume 2

gluma

verb
kløyvd infinitiv: gluma

Opphav

samanheng med glum (2

Tyding og bruk

  1. skye til
    Døme
    • han (dvs. vêret) glumar til
  2. sjå mørkt og skeivt (på)
    Døme
    • glume på ein
Artikkelside

kveitebrødsdag

substantiv hankjønn

Opphav

opphavleg om dei dagane da ein åt kveitebrød, dvs. festdagar

Tyding og bruk

i fleirtal: den første tida i eit ekteskap
Artikkelside