Bokmålsordboka
ætt 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ætt | ætten | ætter | ættene |
| hunkjønn | ei/en ætt | ætta | ||
Opphav
norrønt ætt, beslektet med tallordet åtteBetydning og bruk
- arkaiserende eller i dialekt: himmelretning;egentlig om ⅛ av horisonten
- gruppe på åtte runer, dvs. ⅓ av den eldre runerekken