Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

dirre

verb

Opphav

av darre

Betydning og bruk

være i skjelvende bevegelse (på det samme stedet);
vibrere, skjelve
Eksempel
  • dirre av sinne;
  • neseborene dirret;
  • lufta dirret over den varme asfalten
  • brukt som adjektiv
    • dirrende hete;
    • snakke med dirrende stemme;
    • en dirrende pekefinger

dirr

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

beslektet med dirre

Betydning og bruk

Eksempel
  • et dirr fra mobiltelefonen;
  • med dirr i stemmen

sitre

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som norrønt titra

Betydning og bruk

skjelve svakt;
Eksempel
  • sitre av glede;
  • sitre av nervøsitet;
  • angsten sitret gjennom henne

skjelving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å skjelve eller dirre;
Eksempel
  • det gikk en skjelving gjennom kroppen;
  • skjelvingen i stemmen var nesten uhørlig;
  • skjelvinger i jordskorpa

skjelve

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Betydning og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrende bevegelser, ofte av kulde, sinne, frykt eller lignende;
    Eksempel
    • skjelve i stemmen;
    • hun frøs så hun skalv;
    • han skjelver på hendene;
    • katten skalv av raseri
    • brukt som adjektiv:
      • han la armen om den skjelvende kroppen;
      • hun ropte ut med skjelvende stemme
  2. bevege seg fort fram og tilbake, opp og ned;
    dirre, riste
    Eksempel
    • bakken skalv under oss;
    • løvet skjelver i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    være redd
    • faren tordnet og brølte og fikk dem til å skjelve i buksene
  • skjelve i knærne
    være redd
  • skjelve som et ospeløv
    skjelve voldsomt
    • han var i sjokk og skalv som et ospeløv

skjelv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av skjelve

Betydning og bruk

  1. (det å skjelve på grunn av) sterk indre uro eller spenning
    Eksempel
    • skjelven i seg;
    • blod setter en skjelv i meg
  2. det å skjelve eller dirre;
    Eksempel
    • snakke rolig uten skjelv i stemmen

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli virkelig redd, nervøs eller lignende
    • hun fikk den store skjelven før straffesparket

vibrere

verb

Opphav

av latin vibrare

Betydning og bruk

svinge fram og tilbake i små dirrende bevegelser;
dirre, skjelve
Eksempel
  • telefontrådene vibrerte i kulda;
  • kjenne hvordan nervene vibrerer

tremulere

verb

Opphav

fra italiensk ‘dirre, skjelve’; jamfør tremolo

Betydning og bruk

i musikk: frambringe tremulanter;
synge eller spille med tremulanter

disse 3

verb

Opphav

trolig beslektet med dirre

Betydning og bruk

  1. sette i huskende bevegelse
    Eksempel
    • disse barnet
  2. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Eksempel
    • kjenne gulvet disse under seg
  3. gynge opp og ned eller fram og tilbake i en disse (1;
    Eksempel
    • unger liker å disse

darre

verb

Opphav

av germansk rot ‘riste’; jamfør norrønt darr ‘kastespyd’

Betydning og bruk

vibrere ukontrollert;
Eksempel
  • darre av skrekk

Nynorskordboka 18 oppslagsord

dirre

dirra

verb

Opphav

av darre

Tyding og bruk

vere i skjelvande rørsle (på same staden);
vibrere, skjelve
Døme
  • dirre av sinne;
  • lufta dirra over den varme asfalten
  • brukt som adjektiv
    • dirrande bjørkelauv;
    • ein dirrande tone;
    • peike med ein dirrande finger;
    • dirrande varme sommardagar

skjelving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skjelve eller dirre;
Døme
  • det gjekk ei skjelving gjennom kroppen;
  • skjelvinga i stemma var nesten uhøyrleg;
  • skjelvingar i jordskorpa

skjelv 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. (det å skjelve av) sterk indre uro eller spenning
    Døme
    • få skjelven i seg;
    • store høgder sette skjelven i han
  2. det å skjelve eller dirre;

Faste uttrykk

  • få den store skjelven
    bli verkeleg redd, nervøs eller liknande
    • han fekk den store skjelven da han gjekk på scena

vimre

vimra

verb

Opphav

samanheng med vimse

Tyding og bruk

  1. gå blindt på;
    Døme
    • vimre rundt
  2. Døme
    • lufta vimra

sitre

sitra

verb

Opphav

frå tysk; same opphav som norrønt titra

Tyding og bruk

skjelve svakt;
Døme
  • sitre av glede;
  • sitre av nervøsitet;
  • angsten sitra gjennom han

gidde 2

gidda

verb

Opphav

samanheng med gidd (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gidde på handa;
    • gidde med hovudet
  2. Døme
    • brua giddar
  3. Døme
    • stå og gidde;
    • sitje og gidde

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv

firre

firra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

røre seg (fort);
drive, skunde (på)

Faste uttrykk

  • firre på
    drive på (hardt)

vibrere

vibrera

verb

Opphav

av latin vibrare

Tyding og bruk

svinge att og fram i små dirrande rørsler;
dirre, skjelve
Døme
  • telefontrådane vibrerte i kulda;
  • kjenne korleis nervane vibrerer

tremulere

tremulera

verb

Opphav

frå italiensk ‘dirre, skjelve’; jamfør tremolo

Tyding og bruk

i musikk: lage tremulantar;
syngje eller spele med tremulantar