Nynorskordboka
tremolo
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tremolo | tremoloen | tremoloar | tremoloane |
Opphav
italiensk ‘skjelving’; opphavleg av latin tremere ‘skjelve’Tyding og bruk
forkorta trem.
- i musikk: snøgg oppattaking av ein tone (særleg på strykeinstrument) slik at det blir ein skjelvande lyd
- tone laga med tremolo (1)