Nynorskordboka
tremulere
tremulera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tremuleraå tremulere | tremulerer | tremulerte | har tremulert | tremuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tremulert + substantiv | tremulert + substantiv | den/det tremulerte + substantiv | tremulerte + substantiv | tremulerande |
Opphav
frå italiensk ‘dirre, skjelve’; jamfør tremoloTyding og bruk
i musikk: lage tremulantar;
syngje eller spele med tremulantar