Bokmålsordboka
vibrere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vibrere | vibrerer | vibrerte | har vibrert | vibrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vibrert + substantiv | vibrert + substantiv | den/det vibrerte + substantiv | vibrerte + substantiv | vibrerende |
Opphav
latin vibrareBetydning og bruk
svinge fram og tilbake i små dirrende bevegelser, dirre, skjelve
Eksempel
- telefontrådene vibrerte i kulden;
- kjenne hvordan nervene vibrerer