Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
150 treff

Bokmålsordboka 50 oppslagsord

die 2

verb

Opphav

fra germansk; beslektet med gresk thele ‘brystvorte’

Betydning og bruk

  1. suge melk av bryst;
    få bryst
  2. la spedbarn eller dyreunge få die (2, 1);
    gi bryst;
Artikkelside

din

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þinn, þin, þitt, þínir

Betydning og bruk

  1. som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforhold:
    Eksempel
    • er det di(n) eller mi(n) bok?
    • er sykkelen din?
    • det er din dag, tur, skyld
    • som substantiv:
      • står du på ditt? – holder du fast på standpunktet ditt? ; se stå (3, 1);
      • hils dine
    • i brev og lignende:
      • hilsen din Eva
  2. i tiltale foran et substantiv, oftest skjellsord, med betydning du:
    Eksempel
    • ditt fjols!
    • din tufs!
Artikkelside

æh

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
    Eksempel
    • vil du ha kaffe? Æh, nei takk!
    • de eneste som kom, var Roger og han, æh, Gunnar
  2. brukt for å markere at en har forsnakket seg eller forsøker å unngå å forsnakke seg
    Eksempel
    • hvordan går det med kjæresten, æh, venninna di?
    • vi hadde bare en liten, æh, uenighet
Artikkelside

indie 1

substantiv ubøyelig

Uttale

inˊdi

Betydning og bruk

  1. film, musikk, kunst og lignende som ikke er tilknyttet store kommersielle selskaper
  2. musikksjanger preget av gitarer og enkle og fengende riff;
    jamfør indierock
    Eksempel
    • musikken er inspirert av punk, rock og indie;
    • indie inkorporerer flere stilarter
Artikkelside

lysergsyredietylamid

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør lysergsyre; etterleddet av di- (1, etyl og amid

Betydning og bruk

Artikkelside

indie 2

adjektiv

Uttale

inˊdi

Betydning og bruk

som er frittstående og ikke knyttet til store kommersielle selskaper
Eksempel
  • en skikkelig kul indie bokhandel
Artikkelside

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘endring’; i betydningen til veksel (1) etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Betydning og bruk

  1. gjeldsbrev der underskriveren forplikter seg til å betale et visst beløp til en annen innen en fastsatt tid
    Eksempel
    • utstede en veksel på en bank;
    • innløse en veksel;
    • vekselen forfaller i dag
  2. Eksempel
    • gi veksel
  3. Eksempel
    • fjernstyrt veksel

Faste uttrykk

  • trekke/dra veksler på
    få hjelp av;
    benytte seg av
    • trekke veksler på andres erfaringer;
    • de drar veksler på hverandre
Artikkelside

body

substantiv hankjønn

Uttale

bådˊdi

Opphav

fra engelsk, kortform av body stocking

Betydning og bruk

  1. ettersittende trøye og truse i ett, med eller uten armer, for kvinner
    Eksempel
    • ta på seg bodyen
  2. klesplagg med trøye og truse i ett for sped- og småbarn
    Eksempel
    • babyen hadde på seg en body og en sparkebukse
Artikkelside

trendy

adjektiv

Uttale

trenˊdi

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

som følger en trend;
Eksempel
  • en trendy film;
  • trendy klær
Artikkelside

gjenstridig

adjektiv

Uttale

jenstriˊdi

Opphav

av dansk genstride ‘stri imot’

Betydning og bruk

som stritter imot;
Eksempel
  • et gjenstridig folk;
  • en gjenstridig materie
Artikkelside

Nynorskordboka 100 oppslagsord

di 1

subjunksjon

Opphav

norrønt þ(v)í; opphavleg dativ av det (2

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak;
Døme
  • di dei kom for seint, fekk dei ikkje plass
Artikkelside

di 2

adverb

Opphav

same opphav som di (1

Tyding og bruk

Døme
  • det var di dei ikkje ville vere her
Artikkelside

dess 3, di 3

adverb

Opphav

av dess (2

Tyding og bruk

  1. jamfør jo (2
    Døme
    • ho sa lite, men tenkte dess meir

Faste uttrykk

  • dess … dess …
    1. brukt ved samanstilling av to komparativar
      • dess galnare, dess betre
    2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • dess lenger dei gjekk, dess varmare vart det
  • jo … dess …
    1. brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
Artikkelside

die 2

dia

verb

Opphav

frå germansk; samanheng med gresk thele ‘brystvorte’

Tyding og bruk

  1. suge mjølk av mora;
    få bryst
  2. la spedbarn eller dyreunge få die (2, 1);
    gje bryst;
Artikkelside

din

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þinn, þín, þitt, þínir

Tyding og bruk

  1. som adjektiv, ved eigedoms- og tilhøyrsleforhold:; jamfør du
    Døme
    • er dette bilen din?
    • er du på rommet ditt?
    • kva heiter mor di?
    • føresett:
      • det er di eiga skuld
    • føresett med trykk:
      • er det mi eller di bok?
    • som substantiv:
      • hels dine! – familien din e l;
      • ikkje sjå skilnad på mitt og ditt
  2. i tiltale føre eit substantiv (oftast skjellsord) med tyding du
    Døme
    • din tufs!
Artikkelside

indie 1

substantiv ubøyeleg

Uttale

inˊdi

Tyding og bruk

  1. film, musikk, kunst og liknande som ikkje er knytt til store kommersielle selskap
  2. musikksjanger prega av gitarar og enkle og fengjande riff;
    jamfør indierock
    Døme
    • interessa for norsk indie er stor;
    • musikken er inspirert av både jazz og indie
Artikkelside

lysergsyredietylamid

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør lysergsyre; etterleddet av di- (1, etyl og amid

Tyding og bruk

Artikkelside

til 2

adverb

Opphav

same opphav som di (1 og dess (3

Faste uttrykk

  • til … til …
    brukt med to komparativar for å vise at auke eller endring i ein faktor fører til ei tilsvarande auke eller endring i den andre faktoren;
    jamfør dess … dess … (1) og jo … jo … (1)
    • til meir du øver, til betre blir du;
    • til meir du dryger, til lengre tek arbeidet
Artikkelside

de 1, dokker

pronomen

Uttale

de eller  di

Opphav

norrønt þér, ér og þit, it ‘de (to)’, dativ og akkusativ þykkr, ykkr ‘dykk to’, genitiv ykkar ‘dykkar to’

Tyding og bruk

  1. 2. person fleirtal, brukt som fleirtal av du i vanleg tiltale til fleire
    Døme
    • har de fått med dykk alle tinga dykkar?
    • kjære dykk!
    • no må de gje dykk!
  2. i høfleg tiltale til ein eller fleire (skrive med stor førebokstav):
    Døme
    • greier De Dykk sjølv (til ein) el. sjølv(e) (til fleire)?
Artikkelside

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tydinga til veksel (1) etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut ein veksel på ein bank;
    • løyse inn ein veksel;
    • vekselen forfell i morgon
  2. Døme
    • han fekk veksel i euro

Faste uttrykk

  • trekkje/dra vekslar på
    få hjelp av;
    nytte seg av
    • trekkje vekslar på mange års erfaring;
    • dei drog vekslar på kvarandre
Artikkelside