Avansert søk

56 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

deltaker, deltager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person, lag eller lignende som er med på eller tar del i noe
Eksempel
  • en konkurranse med deltakere fra hele verden;
  • en av deltakerne på møtet;
  • en aktiv deltaker i prosessen

stafettpinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. pinne eller rund stav som en deltaker i en stafett (2) gir til neste løper
    Eksempel
    • miste stafettpinnen
  2. i overført betydning: oppdrag, budskap eller lignende som en leverer videre til noen
    Eksempel
    • det er på tide å gi stafettpinnen videre til neste generasjon

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opprinnelig germansk ‘trinn’

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: (ridende) ilbud, kurer
  2. lagkonkurranse der hver deltaker gjennomfører en del av den totale distansen;
    jamfør stafettløp
    Eksempel
    • vinne 4 × 100 m stafett;
    • løpe stafett
  3. i overført betydning: oppdrag, budskap eller lignende som leveres videre i ubrutt rekke
    Eksempel
    • den nye lederen skal føre stafetten videre;
    • byggeprosessen har vært en stafett
  4. Eksempel
    • føre stafetten videre;
    • miste stafetten

melde på

Betydning og bruk

registrere som deltaker;
Se: melde
Eksempel
  • melde seg på et kurs;
  • tretti filmer er meldt på til festivalen

semifinalist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

deltaker i en semifinale

starte

verb

Opphav

fra engelsk ‘fare av sted’; beslektet med styrte

Betydning og bruk

  1. begynne på en aktivitet, et tiltak, en virksomhet eller lignende
    Eksempel
    • vi starter klokka åtte i morgen;
    • starte på studiene til høsten
  2. sette av sted (på signal) i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • startnummer 13 starter;
    • han starter ikke i dag
  3. begynne å gå;
    virke
    Eksempel
    • motoren ville ikke starte
  4. sende deltaker av sted i idrettskonkurranse
    Eksempel
    • det tok lang tid å få startet alle løperne;
    • starte feltet
  5. få i gang;
    sette i gang
    Eksempel
    • starte bilen;
    • starte en forretning

Faste uttrykk

  • starte opp
    begynne en virksomhet, aktivitet eller lignende;
    sette i gang (for første gang);
    etablere;
    jamfør oppstart

melde 2

verb

Opphav

fra lavtysk ‘forråde’

Betydning og bruk

  1. si fra om en ulovlig handling til myndighetene, særlig politiet;
    anmelde
    Eksempel
    • melde saken til politiet;
    • bli meldt for tyveri
  2. gi til kjenne;
    gi beskjed om, varsle;
    kunngjøre, rapportere
    Eksempel
    • melde sin ankomst;
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • bli meldt savnet;
    • det meldes om nye kamper ved fronten
  3. Eksempel
    • kan du melde meg når du har kommet hjem?
  4. i kortspill: gi til kjenne (det spillet en tror en har kort til)
    Eksempel
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gi en (skriftlig) vurdering av;
    omtale offentlig;
    jamfør anmelde
    Eksempel
    • melde nye bøker;
    • melde musikk

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om jeg så må si;
    unnskyld uttrykket;
    sant å si
    • han var, med respekt å melde, temmelig beruset
  • melde fra
    varsle
    • de meldte fra om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i en miljøorganisasjon;
    • moren meldte henne inn i speideren
  • melde opp
    registrere for eksamen eller annen prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • trafikkskolen meldte ham opp til oppkjøring
  • melde på
    registrere som deltaker
    • melde seg på et kurs;
    • tretti filmar er melde på til festivalen
  • melde seg
    • (møte opp og) erklære seg interessert i eller klar til noe
      • melde seg som frivillig;
      • ni søkere har meldt seg;
      • de meldte seg til tjeneste
    • vise seg, komme
      • når behovet melder seg;
      • ty til vold når problemene melder seg
  • melde ut
    • si opp medlemskap
      • melde seg ut av partiet;
      • britene meldte landet ut av EU
    • ikke lenger være en del av
      • en kan ikke melde seg ut av samfunnet

hauk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haukr, opprinnelig ‘en som fanger’

Betydning og bruk

  1. rovfugl i slekta Accipiter med forholdsvis brede og korte vinger og lang hale
    Eksempel
    • spurvehauk er den vanligste hauken vi har i Norge;
    • han vokter ungene sine som en hauk
  2. i overført betydning: talsmann for en hard og aggressiv forsvars- og utenrikspolitikk;
    motsatt due (2)
    Eksempel
    • haukene i Washington og Kreml

Faste uttrykk

  • hauk og due
    lek der én deltaker skal prøve å fange de andre
  • hauk over hauk
    (trolig omdannet av høy over høy) over den høye og mektige, er det en som er enda høyere og mektigere
    • statene kjemper hauk over hauk for å sikre sine interesser

due

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt dúfa, i betydning 2 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. fugl i familien Columbidae med kort nebb og sittefot
    Eksempel
    • en flokk med duer;
    • kurre som en due
  2. i overført betydning: fredsvennlig, medgjørlig talsperson, særlig politiker;
    til forskell fra hauk (2)
  3. skyteskive som slynges opp i lufta

Faste uttrykk

  • hauk og due
    lek der én deltaker skal prøve å fange de andre

yngstemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

yngste person i en flokk;
yngste mannlige deltaker eller medlem
Eksempel
  • yngstemann i søskenflokken

Nynorskordboka 0 oppslagsord