Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
28 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

bukte

verb

Opphav

av bukt

Betydning og bruk

  1. danne bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Eksempel
    • bukte armene;
    • bukte kroppen framover
    • brukt som adjektiv:
      • buktende bevegelser

Faste uttrykk

  • bukte seg
    danne bukter;
    slynge seg
    • slangen buktet seg bortover;
    • veien bukter seg fram mellom åsene
Artikkelside

sno seg

Betydning og bruk

Se: sno
  1. bevege seg i bukter og svinger;
    åle seg, bukte seg
    Eksempel
    • stien snor seg fram mellom steinene;
    • slangen snodde seg gjennom gresset
  2. opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
    Eksempel
    • vite å sno seg etter forholdene;
    • de snor seg alltid unna dugnaden;
    • prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside

sno 3

verb

Opphav

norrønt snúa; samme opprinnelse som snu (2

Betydning og bruk

bevege noe slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Eksempel
  • håret var snodd i en topp;
  • sno barten sin

Faste uttrykk

  • sno seg
    1. bevege seg i bukter og svinger;
      åle seg, bukte seg
      • stien snor seg fram mellom steinene;
      • slangen snodde seg gjennom gresset
    2. opptre lurt og fleksibelt, ofte med den hensikt å lure noen
      • vite å sno seg etter forholdene;
      • de snor seg alltid unna dugnaden;
      • prøve å sno seg rundt byråkratiet
Artikkelside

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. kaste noe rundt noe;
    sno, flette
    Eksempel
    • slynge armene rundt noen
  2. kaste eller slenge med stor kraft
    Eksempel
    • sola slynger ut enorme gasskyer;
    • han ble slynget ut av båten i fart
  3. sentrifugere (for eksempel salat eller vokskaker) for å skille ut væske
    Eksempel
    • slynge salatbladene tørre;
    • slynge honning

Faste uttrykk

  • slynge seg
    gå eller vokse i bukter og svinger;
    bukte seg
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen
Artikkelside

åle seg

Betydning og bruk

bukte seg;
sno seg;
Se: åle
Eksempel
  • han ålte seg gjennom den trange åpningen;
  • hun la seg på magen og ålte seg fram til iskanten
Artikkelside

svinge seg

Betydning og bruk

Se: svinge
  1. dreie seg rundt;
    danse
    Eksempel
    • svinge seg i dansen
  2. slenge seg i en bue
    Eksempel
    • svinge seg fra gren til gren;
    • svinge seg over gjerdet
  3. bukte seg;
    gå i svinger
    Eksempel
    • stien svinger seg oppover mot fjellet
Artikkelside

slange seg

Betydning og bruk

Se: slange
  1. hvile seg, ligge avslappet
    Eksempel
    • jeg slanget meg på sofaen;
    • han ligger og slanger seg i sola
  2. bevege seg i svinger;
    sno seg, bukte seg
    Eksempel
    • de slanget seg fram mellom stolene;
    • køen slanget seg nedover veien
Artikkelside

slynge seg

Betydning og bruk

gå eller vokse i bukter og svinger;
bukte seg;
Se: slynge
Eksempel
  • elva slynget seg gjennom dalen;
  • villvinen slynget seg oppover veggen
Artikkelside

bukte seg

Betydning og bruk

danne bukter;
slynge seg;
Se: bukte
Eksempel
  • slangen buktet seg bortover;
  • veien bukter seg fram mellom åsene
Artikkelside

svinge 2

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege noe i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • hun svingte øksa;
    • han svinger armene langs siden
  2. føre noe i en ny retning;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Eksempel
    • svinge båten rundt;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen;
    • svinge på rattet
  3. bevege seg fram og tilbake
    Eksempel
    • pendelen svinger;
    • grenene svingte i vinden
  4. veksle mellom ulike tilstander;
    Eksempel
    • prisene svingte sterkt;
    • svinge mellom håp og fortvilelse;
    • folkemeningen svinger igjen
    • brukt som adjektiv:
      • svingende priser;
      • svingende humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Eksempel
    • bandet fikk det til å svinge;
    • musikken svinger til tider riktig bra
    • brukt som adjektiv:
      • svingende jazz;
      • svingende pianospill
  6. i overført betydning: være preget av driv og intensitet
    Eksempel
    • en roman det svinger skikkelig av
  7. brukt i ed
    Eksempel
    • ha deg ut, for svingende!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    1. dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    2. slenge seg i en bue
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet
    3. bukte seg;
      gå i svinger
      • stien svinger seg oppover mot fjellet
  • svinge seg opp
    komme seg opp i en høyere posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • hun har svingt seg opp til å bli en berømt regissør
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

bukte

bukta

verb

Opphav

av bukt

Tyding og bruk

  1. lage bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Døme
    • bukte kroppen
    • brukt som adjektiv
      • buktande rørsler

Faste uttrykk

  • bukte seg
    gå i bukter;
    vinde seg
    • ormen bukta seg gjennom krattet;
    • elva buktar seg ned dalen
Artikkelside

slyngje 2, slynge 2

slyngja, slynga

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Tyding og bruk

  1. kaste noko kring noko;
    sno, flette
    Døme
    • ho slyngde armane om halsen på hesten
  2. kaste eller slengje med stor kraft
    Døme
    • slyngje granaten ut i lufta;
    • kroppen vart slyngd framover
  3. sentrifugere (til dømes salat eller vokskaker) for å skilje ut væske
    Døme
    • slyngje salat;
    • slyngje honning

Faste uttrykk

  • slyngje seg
    gå eller vekse i bukter og svingar;
    bukte seg
    • elva slyngjer seg gjennom dalen;
    • rosene slyngde seg i bogar over hagegangen
Artikkelside

åle 1

åla

verb

Opphav

av ål (1

Faste uttrykk

  • åle seg
    bukte, seg;
    krøkje seg
    • akrobatane åler seg gjennom ringane;
    • han ålte seg fram på magen
Artikkelside

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre noko i boge
    Døme
    • svinge sverdet;
    • ho svingar øksa;
    • han svingar armane langs sida
  2. føre noko i ei ny lei;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Døme
    • svinge båten rundt;
    • båten svinga rundt neset;
    • bilen svinga opp framfor døra;
    • svinge på rattet
  3. vere i rørsle att og fram
    Døme
    • pendelen svingar;
    • greinene på treet svinga
  4. veksle mellom ulike tilstandar;
    Døme
    • prisane svinga sterkt;
    • svinge mellom vonløyse og tru;
    • folkemeininga svingar
    • brukt som adjektiv:
      • svingande prisar;
      • svingande humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Døme
    • musikken svinga bra;
    • orkesteret fekk det til å svinge
    • brukt som adjektiv:
      • svingande jazz;
      • svingande felespel
  6. i overført tyding: vere prega av driv og intensitet
    Døme
    • det svingar av den lokale fotballen
  7. brukt i eid
    Døme
    • kom deg vekk, for svingande!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    1. dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    2. slengje seg i ei boge
      • svinge seg frå grein til grein;
      • svinge seg over gjerdet
    3. bukte seg;
      gå i svingar
      • vegen svingar seg oppover lia
  • svinge seg opp
    kome seg opp i ein høgare posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • han svinga seg opp med politiske knep
Artikkelside

slange 2

slanga

verb

Opphav

av slange (1

Faste uttrykk

  • slange seg
    1. kvile seg, liggje avslappa
      • han slanga seg på stranda;
      • vi slangar oss på sofaen
    2. bevege seg i svingar;
      sno seg, bukte seg
      • du slanga deg fram mellom benkeradene;
      • køen slanga seg ut på gata
Artikkelside

orme

orma

verb

Opphav

av orm

Faste uttrykk

Artikkelside

krøkje 2, krøke 3

krøkja, krøka

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Tyding og bruk

  1. gjere krokete;
    bøye seg saman
    Døme
    • krøkje i hop noko;
    • krøkje føtene oppunder seg;
    • krøkje seg saman;
    • han krøkte fingrane
    • brukt som adjektiv
      • ein krøkt rygg
  2. om veg: bukte seg;
    Døme
    • stien krøkte seg oppover dalen
  3. hekte (ein krok i)
  4. rykkje (1, 1) fast krok i fisk
    Døme
    • krøkje laks

Faste uttrykk

  • den skal tidleg krøkjast som god krok skal bli
    skal ein bli flink til noko, må ein byrje å øve seg tidleg
Artikkelside

svinge seg

Tyding og bruk

Sjå: svinge
  1. dreie seg rundt;
    danse
    Døme
    • svinge seg i dansen
  2. slengje seg i ei boge
    Døme
    • svinge seg frå grein til grein;
    • svinge seg over gjerdet
  3. bukte seg;
    gå i svingar
    Døme
    • vegen svingar seg oppover lia
Artikkelside

åle seg

Tyding og bruk

bukte, seg;
krøkje seg;
Sjå: åle
Døme
  • akrobatane åler seg gjennom ringane;
  • han ålte seg fram på magen
Artikkelside

slyngje seg

Tyding og bruk

gå eller vekse i bukter og svingar;
bukte seg;
Sjå: slyngje
Døme
  • elva slyngjer seg gjennom dalen;
  • rosene slyngde seg i bogar over hagegangen
Artikkelside