Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

briske

verb

Opphav

beslektet med bred

Faste uttrykk

  • briske seg
    gjøre seg viktig;
    kjekke seg
    • briske seg med suksessen;
    • hanen brisker seg
Artikkelside

brisk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • strø gulvet med brisk;
  • kaste litt brisk i peisen
Artikkelside

brisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk brits(ch)e, briske; beslektet med brett (2

Betydning og bruk

enkel (veggfast) benk av tre til å sove på;
Artikkelside

briske seg

Betydning og bruk

gjøre seg viktig;
kjekke seg;
Se: briske
Eksempel
  • briske seg med suksessen;
  • hanen brisker seg
Artikkelside

kokett

adjektiv

Opphav

av fransk coquet ‘som brisker seg som en hane’; jamfør kokarde

Betydning og bruk

innsmigrende, tilgjort;
jålete
Eksempel
  • en kokett latter
  • brukt som adverb
    • smile kokett
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

brikje, brike

brikja, brika

verb

Tyding og bruk

  1. lyse med skarpt skiftande skin eller sterke fargar
    Døme
    • elden brikjer og brenn
  2. brukt som adjektiv:
    • brikjande fargar
  3. i overført tyding: syne seg i glans og prakt;
    Døme
    • dei går og brikjer med siste mote
Artikkelside

briken

adjektiv

Opphav

samanheng med brikje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • brikne fargar
  2. Døme
    • byrg og briken
Artikkelside