Bokmålsordboka
briske
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å briske | brisker | briska | har briska | brisk! |
| brisket | har brisket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| briska + substantiv | briska + substantiv | den/det briska + substantiv | briska + substantiv | briskende |
| brisket + substantiv | brisket + substantiv | den/det briskede + substantiv | briskede + substantiv | |
| den/det briskete + substantiv | briskete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med bredFaste uttrykk
- briske seggjøre seg viktig;
kjekke seg- briske seg med suksessen;
- hanen brisker seg