Bokmålsordboka
kokarde
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kokarde | kokarden | kokarder | kokardene |
Opphav
fra fransk av coq ‘hane’, opprinnelig ‘hattepynt som minner om hanekam’; jamfør kokettBetydning og bruk
rundt merke eller rosett til hatt eller lue, ofte i nasjonalfarger