Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
226 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

brå

adjektiv

Opphav

norrønt bráðr ‘hissig, hastig’

Betydning og bruk

  1. rask (2, 1), plutselig
    Eksempel
    • gjøre en brå bevegelse;
    • en brå død
    • brukt som adverb:
      • bli brått syk;
      • oppsigelsen kom brått på
  2. om person: utålmodig, snarsint
    Eksempel
    • være brå av seg
Artikkelside

tverrstopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

tverrkrok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. brå sving
    Eksempel
    • veien gjorde en tverrkrok
  2. sta person;
  3. kroket vekst i trevirke
    Eksempel
    • tverrkrok kan føre til råte
Artikkelside

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr

Betydning og bruk

  1. i dårlig humør;
    Eksempel
    • være tverr og mutt;
    • et tvert øyekast
  2. Eksempel
    • en tverr vending til venstre
  3. som er nokså vinkelrett (i enden)
    Eksempel
    • ferja var tverr bak
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. som skjærer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg;
    • hogge med den skarpeste øksa
  2. spiss, brå
    Eksempel
    • en skarp vinkel;
    • skarpe svinger
  3. klar og tydelig;
    Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense;
    • gjøre bildet litt skarpere
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
    gjennomtrengende;
    blendende, sterk;
    Eksempel
    • skarp vårluft;
    • en ost med skarp lukt;
    • snakke med skarp stemme;
    • skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Eksempel
    • flate jorder med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
    god
    Eksempel
    • ha skarpt syn;
    • ha et skarpt øre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Eksempel
    • hun var den skarpeste i klassen
  8. hard, streng, nådeløs;
    Eksempel
    • få skarp kritikk;
    • gi en skarp irettesettelse;
    • være under skarp bevoktning;
    • det var skarp konkurranse mellom dem
    • brukt som adverb:
      • se skarpt på noen
  9. som har prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. rask, hurtig
    Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • en skarp en
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg en skarp en
  • gjøre det skarpt
    prestere svært godt
    • hun gjorde det skarpt til eksamen
  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • han er kjent for sin skarpe tunge
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside

støt

substantiv intetkjønn

støyt 1

substantiv hankjønn

Opphav

av støte; jamfør støyt (2

Betydning og bruk

  1. det å støte;
    Eksempel
    • få et støt i hodet;
    • lastebilene tørnet sammen med et voldsomt støt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon forårsaket av korvarig elektrisk impuls
    Eksempel
    • få et støt på flere hundre volt
  3. plutselig opplevelse av glede, smerte, redsel eller lignende;
    Eksempel
    • det gikk et støt gjennom meg;
    • kjenne et støt av glede
  4. brå bevegelse;
    kast (4), rykk, tak
    Eksempel
    • pusten gikk i korte støt
  5. skarp eller kort lyd
    Eksempel
    • skipet gav et støt i fløyta
  6. øvelse i vektløfting;
    jamfør rykk (3)
    Eksempel
    • greie 150 kg i støt

Faste uttrykk

  • gi støtet til
    være utløsende årsak til;
    gi startsignal til
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • være i støtet
    være i slag
Artikkelside

støkk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stǫkkr

Betydning og bruk

sterk og brå forskrekkelse;
Eksempel
  • hendelsen satte utvilsomt en støkk i oss alle;
  • der fikk sjåføren seg en skikkelig støkk
Artikkelside

kickstart

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

brå og vellykket start
Eksempel
  • få en kickstart inn i arbeidslivet
Artikkelside

vindflage

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

brå og kortvarig økning i vindstyrken;
Eksempel
  • en kraftig vindflage
Artikkelside

spontan

adjektiv

Opphav

fra latin, av sponte ‘frivillig’

Betydning og bruk

  1. som ikke er planlagt;
    plutselig, brå
    Eksempel
    • spontane reaksjoner;
    • vekke spontan latter;
    • få spontan applaus
  2. om person: impulsiv (2)
    Eksempel
    • spontane mennesker
  3. som skjer av seg selv
    Eksempel
    • en spontan abort
Artikkelside

Nynorskordboka 142 oppslagsord

brå 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brá

Tyding og bruk

Artikkelside

brå 2

adjektiv

Opphav

norrønt bráðr ‘hissig,hastig’

Tyding og bruk

  1. som kjem eller hender snøgt og uventa;
    Døme
    • ei brå avgjerd;
    • ein brå overgang
    • brukt som adverb
      • ha brått om;
      • bli brått sjuk;
      • kome brått på
  2. om person: som ikkje kan vente;
    Døme
    • han var brå av seg
Artikkelside

tverrstopp

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjere ein tverrstopp
Artikkelside

tverrykk, tverr-rykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brå rykk
Døme
  • hesten gjorde eit tverrykk
Artikkelside

tverrkrok

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. brå bøyg
    Døme
    • elva gjer ein tverrkrok
  2. sta person;
  3. kroka vekst i trevirke
    Døme
    • tverrkrok kan gje råte
Artikkelside

tverr

adjektiv

Opphav

norrønt þverr

Tyding og bruk

  1. i dårleg humør;
    Døme
    • vere tverr og vrang å ha med å gjere;
    • eit tvert blikk
  2. Døme
    • ei tverr vending til høgre
  3. som er nokså vinkelrett (i enden)
    Døme
    • båten er tverr bak og spiss framme;
    • den tverre enden på blyanten
  4. som snur eller går nokså vinkelrett til sides;
    Døme
    • ein tverr strek;
    • ein tverr sving
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • hogge med den skarpaste øksa
  2. spiss, brå
    Døme
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving;
    • skjere med ein skarpare vinkel
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • gjere biletet litt skarpare;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Døme
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Døme
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Døme
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Døme
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Døme
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Døme
    • det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside

eling

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt él ‘bye’; av el (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • elingen piska innover fjorden
  2. Døme
    • få ein eling av frost i kroppen
  3. brå kjensle som fer gjennom kroppen
    Døme
    • det gjekk elingar av glede gjennom meg
Artikkelside

sprang 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av springe

Tyding og bruk

  1. rørsle når ein spring;
    Døme
    • kome i fullt sprang;
    • leggje på sprang;
    • han sette på sprang nedetter lia
  2. Døme
    • i to sprang var ho inne i stova att
  3. i overført tyding: brå overgang (4);
    Døme
    • ho er i ferd med å gjere eit sprang og frigjere seg frå familien

Faste uttrykk

  • stå på spranget
    vere klar for endring
    • bygda står på spranget til ei ny tid
  • ta nokon på spranget
    nå att nokon ved å springe
  • våge spranget
    driste seg til å setje i gang med noko
    • dei vågde spranget ut i det ukjente
Artikkelside

støyt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steytr

Tyding og bruk

  1. det å støyte;
    Døme
    • få ein støyt i hovudet;
    • bilane braka saman i ein ofseleg støyt
  2. brå smerte og muskelkontraksjon valda av kortvarig elektrisk impuls
    Døme
    • få støyt når ein skiftar lyspære
  3. brå oppleving av glede, smerte, redsle eller liknande;
    Døme
    • kjenne ein støyt av glede;
    • det gjekk ein støyt gjennom meg
  4. brå rørsle;
    kast (4), rykk, tak
    Døme
    • brystet heva seg i korte støytar
  5. slurk alkohol;
    dram, knert (1)
    Døme
    • ta seg ein god støyt
  6. skarp eller knapp lyd
    Døme
    • toget gav ein støyt i fløyta
  7. øving i vektlyfting;
    jamfør rykk (3)
    Døme
    • greie 90 kg i støyt
  8. liten lêrlapp til bot (4)

Faste uttrykk

  • gje støyten til
    vere utløysande årsak til;
    gje startsignal til
  • setje inn støyten
    satse fullt og heilt
    • han sette inn støyten i andre omgang
  • stå for ein støyt
    tole harde tak eller slag
  • ta støyten
    ta på seg ansvaret for noko eller utsetje seg for noko plagsamt eller vanskeleg
    • ordføraren måtte ta støyten for den dårlege styringa
Artikkelside