Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
224 treff
Bokmålsordboka
82
oppslagsord
brå
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bráðr
‘hissig, hastig’
Betydning og bruk
rask
(
2
II
, 1)
, plutselig
Eksempel
gjøre en
brå
bevegelse
;
en
brå
død
brukt som
adverb
:
bli
brått
syk
;
oppsigelsen kom
brått
på
om person:
utålmodig
,
snarsint
Eksempel
være
brå
av seg
Artikkelside
tverr
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þverr
,
egentlig
‘som går på tvers’
Betydning og bruk
plutselig
,
brå
;
jamfør
tverrstanse
Eksempel
en tverr vending til venstre
bestemt
Eksempel
han sa tvert nei til forslaget
vrang
,
gretten
Eksempel
være
tverr
og mutt
Artikkelside
tvert
adverb
Opphav
nøytrum
av
tverr
Betydning og bruk
tvers
,
rett
(
3
III
, 6)
,
direkte
;
jamfør
brå
Faste uttrykk
bryte over tvert
slutte helt
han brøt over tvert med de vante rutinene
tvert om
helt motsatt
;
omvendt
været ble ikke bedre, tvert om ble det verre
tvert over
rett over, tvers over
Artikkelside
spontan
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
sponte
‘frivillig’
Betydning og bruk
som ikke er planlagt
;
plutselig, brå
Eksempel
spontane
reaksjoner
;
vekke
spontan
latter
;
få spontan applaus
om person:
impulsiv
(2)
Eksempel
spontane mennesker
som skjer av seg selv
Eksempel
en spontan abort
Artikkelside
sprette
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spretta
Betydning og bruk
gjøre en hurtig, brå bevegelse
;
hoppe, fare, fyke
;
jamfør
sprettende
(1)
Eksempel
sprette fram på gulvet
;
fisken
spretter
;
knappene spratt ut av jakka
;
det var så vondt at tårene spratt
springe ut
;
spire
;
jamfør
sprettende
(2)
Eksempel
løvet har sprettet ut
stå opp
;
renne
(
2
II
, 4)
Eksempel
sola
spretter
Artikkelside
utbrudd
,
utbrott
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
utbryte
Betydning og bruk
plutselig og voldsom start, framvekst
eller lignende
av noe
Eksempel
utbruddet
av omgangssyke
;
vulkanen hadde utbrudd i forrige uke
som etterledd i ord som
E. coliutbrudd
krigsutbrudd
vulkanutbrudd
det at en hvilende sykdom som
herpes
eller
eksem
gir symptomer som utslett, sår
eller lignende
i sykkelritt eller løp: det å (forsøke å) bryte ut fra en gruppe
;
brudd
(4)
Eksempel
tre av løperne forsøkte seg på et utbrudd
plutselig følelsesuttrykk
;
brå ytring
;
rop
Eksempel
komme med et rasende
utbrudd
som etterledd i ord som
følelsesutbrudd
gledesutbrudd
latterutbrudd
Artikkelside
utblåsning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
utblåsing
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å puste
eller
blåse ut
Eksempel
utblåsing
gjennom munnen
;
holde pusten mellom hver
utblåsing
brått og uønsket utslipp av olje eller gass
;
blowout
Eksempel
ukontrollert
utblåsing
av gass
som etterledd i ord som
oljeutblåsning
strøm av skjellsord, kritikk
eller lignende
;
(brå og tankeløs) utløsning av oppdemmet frustrasjon og irritasjon
Eksempel
treneren hadde en
utblåsing
etter nederlaget
Artikkelside
undergang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å gå til grunne
;
fortapelse
(2)
,
utslettelse
Eksempel
møte en brå undergang
;
det kan virke som undergangen er nær
;
skandalen ble hans undergang
gang under trafikkert gate, jernbane eller lignende
Eksempel
møtes ved undergangen
;
sykle gjennom undergangen
Faste uttrykk
verdens undergang
det at verden, jorda og menneskeheten blir utslettet
spå verdens undergang
;
tror du på verdens undergang?
brukt for å overdrive de negative virkningene av en omstendighet
et lite skrubbsår er ikke verdens undergang
;
men det er vel ikke verdens undergang om vi kommer litt for sent?
Artikkelside
skippertak
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
tak
(
2
II)
Betydning og bruk
brå og kortvarig arbeidsinnsats, ofte etter lengre tids utsettelse
;
plutselig
krafttak
(1)
Eksempel
hun tok et skippertak like før eksamen
;
arbeidet bærer preg av skippertak
Artikkelside
slå ut
Betydning og bruk
Se:
slå
knuse eller ødelegge med et kraftig slag
Eksempel
slå ut en vindusrute
;
han
slo
ut en tann
vinne over
;
konkurrere ut
Eksempel
bli
slått
ut i en turnering
;
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
sette ut av spill
Eksempel
være helt
slått
ut av varmen
gjøre en brå bevegelse utover
Eksempel
slå
ut med armene
;
fuglen har slått ut vingene
gi positivt resultat på test eller prøve
Eksempel
promilletesten slo ut
få en bestemt virkning
;
føre til
Eksempel
dette vil
slå
ut i høyere priser
brått komme fram og vise seg
Eksempel
eksemet slo ut
;
frustrasjon som slår ut i sinne
tømme ut væske eller masse
Eksempel
slå ut vaskevannet
om dør, vindu og lignende: svinge utover
Eksempel
dører som slår ut
Artikkelside
Nynorskordboka
142
oppslagsord
brå
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brá
Tyding og bruk
augehår
Artikkelside
brå
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
bráðr
‘hissig,hastig’
Tyding og bruk
som kjem eller hender snøgt og uventa
;
snøgg
(2)
,
hastig
(1)
,
rask
(
2
II
, 1)
Døme
ei brå avgjerd
;
ein brå overgang
brukt som
adverb
ha brått om
;
bli brått sjuk
;
kome brått på
om person: som ikkje kan vente
;
utolmodig
,
snarsinna
Døme
han var brå av seg
Artikkelside
iling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brå kjensle som fer gjennom kroppen
;
eling
(3)
Døme
kjenne ilingar av glede
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon
;
stinge
Døme
stikke kniven i nokon
;
stikke nokon ned
;
stikke hol på noko
;
stikke spaden i jorda
;
stikke seg på ei nål
;
ho stikk han i ryggen med ein dolk
;
myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Døme
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Døme
det stakk i tanna
føre, røre
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke noko til sides
;
stikke nasen ut av vindauget
;
ho stikk papira ned i veska
;
han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette
;
dra, fare
Døme
stikke bort i butikken etter noko
;
kome stikkande
;
røyskatten stakk inn i muren
vere synleg
eller
framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
Døme
i New York stikk skyskraparar til vêrs
;
staurane stakk opp av snøen
;
paraplyen stakk opp av veska
;
hovudet stakk ut av vindauget
;
føtene stikk fram under dyna
;
føtene stakk ned frå kjolen
i ballspel: råke med ballen
Døme
ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Døme
stikke tiaren med kongen
Faste uttrykk
stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko)
;
jamfør
avstikkande
stikke djupt
nå langt ned
båten stikk nokså djupt
ha god forankring
medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna
;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut
;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke ut ein veg
Artikkelside
sprette
1
I
spretta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
spretta
;
samanheng
med
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
gjere ei rask, brå rørsle
;
fare, fyke, hoppe
;
jamfør
sprettande
(1)
Døme
fisken sprett
;
loket spratt av spannet
;
sprette fram frå gøymsla
;
sprette opp av stolen
;
knappane spratt av jakka
;
gneistane spratt utover golvet
springe ut
;
spire
;
jamfør
sprettande
(2)
Døme
lauvet har sprotte ut
stå opp
;
renne
(
3
III
, 4)
Døme
sola sprett
Artikkelside
sinnsrørsle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brå endring i den vanlege, rolege sinnstilstanden
;
affekt
Døme
uvite av sinnsrørsle
Artikkelside
kick
,
kikk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
kikk
Opphav
av
engelsk
kick
‘spark’
Tyding og bruk
medrivande oppleving eller stimulans
Døme
konferansen var eit fagleg
kick
;
det er eit kick å meistre noko nytt
sterk og brå ruseffekt
Artikkelside
utbrot
,
utbrott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bryte
Tyding og bruk
plutseleg og brå start, framvekst
og liknande
av noko
Døme
vulkanen hadde utbrot for to år sidan
;
utbrotet
av epidemien
brukt som etterledd i ord som
krigsutbrot
sjukdomsutbrot
vulkanutbrot
det at ein kvilande sjukdom som
herpes
,
eksem
eller liknande
gjev symptom i form av sår, utslett
og liknande
i sykkelritt eller løp: det å (prøve å) bryte ut frå ei gruppe
;
brot
(10)
Døme
tre syklistar prøvde med eit
utbrot
brått kjensleuttrykk
;
brå ytring
;
rop
Døme
kome med eit rasande
utbrot
som etterledd i ord som
gledesutbrot
kjensleutbrot
latterutbrot
Artikkelside
utblåsing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å blåse ut
eller
puste ut
Døme
halde pusten mellom kvar utblåsing
brått og uynskt utslepp eller utstrøyming av olje eller gass
;
blowout
Døme
ukontrollert utblåsing av gass
som etterledd i ord som
oljeutblåsing
straum av skjellsord, kritikk
og liknande
;
(brå og tankelaus) utløysing av oppdemd agg og frustrasjon
Døme
trenaren hadde ei utblåsing etter tapet
Artikkelside
snippen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snipe
(
1
I)
Tyding og bruk
brå
(
2
II)
,
uventa
Døme
ein snippen skade
narra,
vonbroten
Døme
snippen og skjemd
Artikkelside
1
2
3
…
15
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
15
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100