Avansert søk

81 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

bortover

preposisjon

Betydning og bruk

i samme retning
Eksempel
  • bortover veien
  • brukt som adverb:
    • fortsett videre bortover til du kommer til et kryss

trulte 2

verb

Betydning og bruk

vannski, vasski, vass-ski

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bred ski (2, 1) som passer til å gli bortover vannet på mens en blir dratt av en motorbåt
Eksempel
  • stå på vannski

spurt

substantiv hankjønn

Opphav

av spurte

Betydning og bruk

  1. rask løping;
    Eksempel
    • han var uslåelig i spurten;
    • løpe rolig med spurter innimellom;
    • ta en spurt bortover gata
  2. særlig i sammensetninger: (siste) krafttak

seile, segle

verb

Opphav

norrønt sigla

Betydning og bruk

  1. bevege seg ved hjelp av seil og vind;
    reise eller frakte med seilskip eller annet fartøy
    Eksempel
    • et skip seilte forbi;
    • skuta seiler godt;
    • de seilte langs land;
    • seile langs hele kysten;
    • vil du seile meg over fjorden?
    • seile etter landemerker
  2. være regelmessig (i rute) på sjøen
    Eksempel
    • han seilte i fem år som stuert;
    • båten seiler på Sør-Amerika
  3. flyte, drive med vind og strøm
    Eksempel
    • stokken seilte nedover elva
  4. fare glidende gjennom lufta;
    flyte på vinger, sveve (1)
    Eksempel
    • en ørn seilte høyt oppe i det blå;
    • papirflyet seilte gjennom klasserommet;
    • ballen seilte rett over målet;
    • måken kom seilende inn vinduet
  5. Eksempel
    • han gikk over ende og seilte bortover isen;
    • ølglasset seilte nedover bardisken;
    • bøkene kom seilende inn på skrivebordet mitt
  6. Eksempel
    • han seiler gjennom rommet;
    • fruen kom seilende inn
  7. Eksempel
    • seile over ende;
    • hun seilte rett i seng
  8. drive eller røre seg lett og uanstrengt fra en ting til en annen
    Eksempel
    • han seiler gjennom livet;
    • hun seilte fra en jobb til den neste

Faste uttrykk

  • la seile sin egen sjø
    overlate til seg selv
  • seile akterut
    ikke holde følge med;
    falle eller ligge etter;
    bli akterutseilt (2);
    sakke akterut
    • gruppa seiler akterut i lønnskampen;
    • laget har seilt akterut i kampen om gullet
  • seile i medvind
    ha medgang
  • seile inn
    tjene ved fraktinntekt
    • handelsflåten seilte inn store penger
  • seile opp
    ha framgang;
    bli (mer) kjent og populær
    • hun seiler opp som den nye favoritten til statsministerposten

kaste smutt

Betydning og bruk

kaste en flat stein bortover en vannflate slik at den spretter opp igjen flest mulig ganger;
Se: smutt

fare som en pil

Betydning og bruk

bevege seg fort;
fyke;
Se: pil
Eksempel
  • hunden farer som en pil bortover veien

kaste flyndre

Betydning og bruk

kaste en flat stein bortover en vannflate slik at den spretter opp igjen flest mulig ganger;
jamfør smutt;

bukte seg

Betydning og bruk

danne bukter;
slynge seg;
Se: bukte
Eksempel
  • slangen buktet seg bortover;
  • veien bukter seg fram mellom åsene

bukte

verb

Opphav

av bukt

Betydning og bruk

  1. danne bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Eksempel
    • bukte armene;
    • bukte kroppen framover
    • brukt som adjektiv:
      • buktende bevegelser

Faste uttrykk

  • bukte seg
    danne bukter;
    slynge seg
    • slangen buktet seg bortover;
    • veien bukter seg fram mellom åsene

Nynorskordboka 45 oppslagsord

bortover

preposisjon

Tyding og bruk

bort over;
Døme
  • gå bortover vegen
  • brukt som adverb:
    • sjå bortover dit!

flette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flétta; samanheng med flette (4

Tyding og bruk

noko som er fletta (4, særleg hår
Døme
  • ho har lange fletter

Faste uttrykk

  • ... fletta av nokon/noko
    gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
    • bandet speler fletta av dei fleste;
    • ho køyrde fletta av konkurrentane;
    • dei irriterte fletta av meg
  • gå rett i fletta
    1. om alkohol: verke raskt
      • boblene gjekk rett i fletta på meg;
      • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
    2. påverke sterkt
      • låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane;
      • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
  • koste fletta
    vere svært dyrt
    • desse mikrofonane kostar fletta;
    • slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
  • vill i fletta
    opprømt, øsen
    • katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta;
    • dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta

trulte 2

trulta

verb

Opphav

av trulle

Tyding og bruk

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    1. audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    2. søkje hjelp som ein før har avvist

slingre

slingra

verb

Opphav

samanheng med slenge (1 med innverknad frå nederlandsk og lågtysk slingeren

Tyding og bruk

  1. svinge eller slenge hit og dit
    Døme
    • kjelken slingra i svingane
  2. Døme
    • han slingra bortover vegen
  3. om fartøy: røre seg kraftig til sida i bølgjene;
    Døme
    • skuta slingra kraftig i den grove sjøen

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. (rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft;
    det å slå (2, 1);
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med racketen;
    • kvalen gjorde eit slag med sporden
  2. det at noko eller nokon blir ramma (hardt);
    (ufrivillig) kraftig støyt;
    dunk, dask
    Døme
    • falle og få eit slag i hovudet
  3. jamn dunking frå noko;
    rytmisk samandraging
    Døme
    • slaga i maskinen;
    • høyre slaga av bølgjene mot båtsida;
    • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
  4. lei hending som råkar brått og kraftig;
    ulykke
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag;
    • det var eit slag for heile familien
  5. plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
    Døme
    • han har fått slag;
    • døy av slag
  6. væpna kamp mellom fiendtlege styrkar;
    militær trefning
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • vinne eit slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • slaget om sjåarane;
    • ho vann slaget om gullet;
    • opposisjonen tapte slaget
  8. einskild omgang av leik eller spel;
    Døme
    • eit slag krokket;
    • skal vi ta eit slag kort?
  9. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  10. laustsitjande overplagg utan ermar
  11. rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  12. råske eller væte på noko
    Døme
    • det har gått slag i handkleda
  13. Døme
    • sjå slag etter gaupe
  14. om båtar: overgang mellom side og botn;
  15. brukt om samansetningar om noko som ein slår mot;
    i ord som spikarslag

Faste uttrykk

  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • ha fritt slag
    ha full handlefridom
  • i slag
    i god form
    • han er verkeleg i slag i kveld;
    • eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
  • med eitt slag
    brått, plutseleg
  • mellom slaga
    mellom to periodar med høg aktivitet
    • deltakarane kvilte mellom slaga;
    • han tok ein matbit mellom slaga
  • på slaget
    nøyaktig på tida
    • han stod på døra på slaget tolv
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet

yrje 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stor, talrik mengd;
    mylder, dunge;
    Døme
    • svære yrjer med grashopper øydela avlinga;
    • stolar og krakkar stod i ei yrje bortover golvet
  2. vind med fint regn

kaste skive

Tyding og bruk

kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vassflata;
Sjå: skive

skjekle

skjekla

verb

Opphav

truleg samanheng med skakk

Tyding og bruk

gå ustøtt, stolpre
Døme
  • skjekle bortover vegen i høghæla sko

skivje

skivja

verb

Opphav

samanheng med skive (2

Tyding og bruk

  1. kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vatnflata;
    Døme
    • skivje ein stein bortetter vatnet