Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
32 treff
Bokmålsordboka
17
oppslagsord
bortimot
adverb
Betydning og bruk
nesten, så å si
Eksempel
bortimot
1000 mennesker
;
en
bortimot
umulig oppgave
Artikkelside
strekke seg
Betydning og bruk
Se:
strekke
gjøre seg lang
Eksempel
strekke
seg for å nå opp
;
han gjespet og strakte seg
bre seg
Eksempel
eiendommen
strekker
seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
vare
(
4
IV
, 1)
Eksempel
møtet strakte seg til bortimot midnatt
være så imøtekommende som mulig
Eksempel
vi strakte oss så langt vi kunne
Artikkelside
i retning av
Betydning og bruk
bortimot
;
Se:
retning
Eksempel
utviklingen går i retning av større frihet
Artikkelside
strekke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
strekke
(
1
I)
Betydning og bruk
rette ut
Eksempel
strekke
beina
;
strekke
laken
;
han
strakte
ut armene
spenne
(
2
II
, 1)
, legge
Eksempel
strekke
telefonledninger
;
strekke
kjølen til en båt
Faste uttrykk
strekke seg
gjøre seg lang
strekke
seg for å nå opp
;
han gjespet og strakte seg
bre seg
eiendommen
strekker
seg fra dalbunnen og opp mot snaufjellet
vare
(
4
IV
, 1)
møtet strakte seg til bortimot midnatt
være så imøtekommende som mulig
vi strakte oss så langt vi kunne
strekke ut
tøye ut,
for eksempel
etter trening
om tid: vare lenge
;
trekke ut
møtene strekker ofte ut
strekke våpen
kapitulere
sjakkspilleren måtte strekke våpen etter et langt og velspilt parti
Artikkelside
si
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
segja
Betydning og bruk
ytre
(
3
III)
,
uttale
(
2
II)
Eksempel
om jeg så må si
–
om jeg kan uttrykke meg slik
;
han kan virkelig få sagt det
–
finne det rette uttrykket
;
si ja, nei
–
være enig, uenig
;
si takk, god natt
;
sa du noe?
jeg sier ikke mer
–
betydningen av det jeg alt har sagt, er klar
;
du sier noe
–
du er inne på noe
;
for å si det med Ibsen
–
for å sitere Ibsen
lyde
(
1
I
, 3)
som ordtaket sier
gi lyd
Eksempel
pang! sa det
;
kua sier mø
erklære
,
hevde
Eksempel
prisen er, sier og skriver, 10 kr
;
prisen må sies å være lav
;
jeg kan ikke si jeg liker dette
;
det er ikke sagt
–
det er ikke sikkert
;
det sier seg selv
–
det er innlysende
;
si noe om noe
–
kritisere
;
si noen imot
;
ja, det kan du si
eller
du kan så si
–
det har du rett i
;
si seg enig med en
;
som sagt, så gjort
;
hva vil folk si om det
;
hva sier du til det?
forfatteren sier i boka si at…
;
si det en mener
avtale
(
2
II)
,
fastsette
vel, da sier vi det slik
;
vi sier 150 kr for arbeidet
fortelle
,
meddele
,
varsle
Eksempel
hunden sier fra når den vil ha mat
;
si fra, si til når jeg skal komme
;
si det med blomster
;
den formen for kunst sier meg ingenting
–
gir meg ikke noe, betyr ingenting for meg
;
jeg skal si han kom fort
–
han kom virkelig fort
;
ikke si det til noen
;
si meg, hva synes du?
folk sier han drikker
i
passiv
:
hun sies å være uvanlig dyktig
;
det sies at de skal skilles
spå
(
2
II)
,
forutsi
det gikk som han sa
påby
,
befale
Eksempel
gjør som jeg sier!
bety
Eksempel
det vil si
–
det betyr
;
vil det si at du er uenig?
hva skal dette si?
Faste uttrykk
ha noe å si
ha betydning, innflytelse
kort sagt
med få ord, i sammendrag
lettere sagt enn gjort
vanskeligere å utføre enn det ser ut til
si opp
avskjedige en arbeidstaker
gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
avslutte eller avbestille et
abonnement
, en kontrakt
eller lignende
si opp
avbestille (abonnement)
si på
utsette på
;
kritisere, utsette på
det er ingenting å si på stilen hennes
;
sjefen hadde mye å utsette på arbeidet vårt
;
det var lite å si på arbeidslysten
så å si
nesten, bortimot
stadion var så å si fullsatt
Artikkelside
retning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
rette
(
2
II)
Betydning og bruk
linje som noe beveger seg langs
;
lei
(
1
I
, 2)
,
vei
(6)
Eksempel
i nordlig
retning
;
retning høyre
som etterledd i ord som
kompassretning
lengderetning
vindretning
gang i en utvikling
;
kurs
(
1
I
, 2)
Eksempel
holde
retningen
;
samtalen tok en ny retning
bevegelse
(2)
,
strømning
(2)
,
skole
(
1
I
, 4)
Eksempel
en filosofisk
retning
som etterledd i ord som
moteretning
trosretning
åndsretning
Faste uttrykk
i alle retninger
til alle kanter
papirene blåste i alle retninger
i retning av
bortimot
utviklingen går i retning av større frihet
noe i den retning
noe lignende
hun har aldri hevdet noe i den retning
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Betydning og bruk
omkring, rundt
Eksempel
ha et belte om livet
;
dreie om hjørnet
;
slå om seg
;
verne om noe
over, gjennom, via
Eksempel
legge veien om Paris
ved siden av
Eksempel
side om side
;
par om par
når det gjelder
;
angående
Eksempel
snakke om noe
;
bli enig om noe
;
det er trangt om plassen
som er med på eller tar del i
Eksempel
det var mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
om dagen
;
om sommeren
;
før om årene
;
om en uke
;
han var ikke sen om å gjøre det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Eksempel
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bære om posten
;
se seg om
brukt som adverb: i en annen retning
;
på en ny måte
Eksempel
vende om
;
venstre om
;
legge helt om
;
skape seg om
;
kjolen må sys om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
om hverandre
sammenblandet
;
hulter til bulter
luer, skjerf og votter lå om
hverandre
i esken
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
være om seg
være frampå
det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
år om annet
hvert år
et og annet år
;
av og til
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
nær
, opprinnelig
komparativ
av
ná-
jamfør
nærmere
(
2
II)
og
nærmest
Betydning og bruk
ikke langt borte
;
like ved
Eksempel
fødselen er
nær
forestående
;
bo
nær
byen
;
være døden
nær
intimt, tett
Eksempel
hun stod den avdøde
nær
;
han er
nær
knyttet til familien
nesten
(1)
,
bortimot
Eksempel
tjene
nær
200 kroner timen
;
det hadde
nær
gått galt
Faste uttrykk
fjern og nær
over alt, flere steder
det kom gjester fra fjern og nær
;
hun sendte julegaver til fjern og nær
ligge nær
være
naturlig
(3)
eller
forståelig
;
være nærliggende
det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
nær ved/på
på nippet til
;
nesten
nær på hundre gjester kom på festen
;
hun var nær ved å stryke på eksamen
nær sagt
nesten
;
så å si
det var gode tilbud på nær sagt alle varene
;
jeg kunne gjøre
nær
sagt hva som helst
på langt nær
slett ikke
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt ennå
;
jeg er ikke på langt nær ferdig
på én nær
med ett unntak
alle sangene, på én nær, var på engelsk
;
på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
så nær som
unntatt
hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
ta seg nær av
være svært lei for
;
sørge over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/gå/komme noen for nær
fornærme eller krenke noen
pressen kom skuespilleren for nær
;
ikke trø sjefen for nær
;
noen gikk henne for nær
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halfr
Betydning og bruk
som utgjør den ene av to (mer
eller
mindre) like store deler
Eksempel
de delte og fikk et
halvt
brød hver
;
halve
kongeriket
;
en
halv
kilo
;
to og en
halv
;
en
halv
omdreining
brukt
som substantiv
:
de fikk ikke engang det
halve
;
det halve hadde vært nok
;
en halv kan vel ikke skade
brukt som
adverb
:
snu seg
halvt
på stolen
om mengde, fart
eller
annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Eksempel
båten gikk med
halv
fart
;
spannet var
halvt
;
ta en
halv
øl
om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
Eksempel
klokka er
halv
ti, altså 09.30
eller
21.30
som utgjør opptil halvparten av noe
;
delvis
(2)
, nesten
Eksempel
være oppe
halve
natta
;
en
halv
seier
;
halve
sannheter
brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
Eksempel
si noe halvt i spøk
;
hun svarte halvt smilende
om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar
og lignende
: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
Eksempel
et halvt løfte
;
dette er bare en halv løsning
Faste uttrykk
ei halv ei
en halvflaske brennevin
ha ei halv ei på lomma
en halv gang
femti prosent (mer)
;
ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse
eller lignende
dreie en halv gang rundt sin egen akse
;
tenke seg om en halv gang til før man handler
;
temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
flagge på halv stang
la flagg henge et stykke ned på flaggstang som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
med et halvt øye
uten å måtte se nøye
;
med et flyktig blikk
at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
på halv tolv
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside
vibrasjonsfri
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
uten
vibrasjoner
Eksempel
ferja er bortimot lydløs og vibrasjonsfri
brukt som adverb:
sentrifugeringen foregår så å si
vibrasjonsfritt
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
bortimot
preposisjon
Tyding og bruk
bort imot
;
i ei lei som peikar imot
;
ikkje langt ifrå
Døme
kome seg bortimot grensa
brukt som
adverb
: nesten
;
så å seie
Døme
bortimot 1000 menneske
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på/ved
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær ved å falle
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
så nær som
med unntak av
;
unnateke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
du bør ikkje trø han for nær
;
talaren kom publikum for nær
;
han gjekk leiaren for nær
Artikkelside
rotte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
altetande gnagar av slekta
Rattus
med spiss nase, utståande øyre og bortimot hårlaus hale
brukt nedsetjande om listig eller ynkeleg person
Døme
ho var ei sur og ufordrageleg rotte
Faste uttrykk
rottene forlèt det søkkande skipet
(dårlege) vener sviktar og trekkjer seg unna når alt ser mørkt ut
ta rotta på
knekkje
(3)
, overvinne
;
setje ut av spel
Artikkelside
retning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rette
(
2
II)
Tyding og bruk
linje noko beveger seg langs
;
stemne
(
1
I)
,
lei
(
1
I
, 3)
Døme
i nordleg retning
;
retning høgre
som etterledd i ord som
kompassretning
lengderetning
vindretning
gang i ei utvikling
;
kurs
(
1
I
, 2)
Døme
halde retninga
;
samtala tok ei ny retning
rørsle
(2)
,
straumdrag
,
skule
(
1
I
, 4)
Døme
ei filosofisk retning
som etterledd i ord som
moteretning
trusretning
åndsretning
Faste uttrykk
i alle retningar
til alle kantar
vidt utsyn i alle retningar
i retning av
bortimot
føre landet i retning av demokrati
noko i den retninga
noko liknande
han sa noko i den retninga
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Tyding og bruk
omkring, rundt
Døme
ha eit belte om livet
;
ro om holmen
;
sveipe om seg
;
slå om seg
;
båten kom om neset
;
verne om noko
over, gjennom, via
Døme
leggje vegen om Hamar
ved sida av
Døme
side om side
;
par om par
med omsyn til, når det gjeld
Døme
snakke om noko
;
bli samde om noko
;
trongt om plassen
som er med på eller tek del i
Døme
dei er mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
om dagen
;
om sommaren
;
før om åra
;
her om dagen
;
om ei veke
;
han er ikkje lenge om det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Døme
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bere om posten
;
sjå seg om
;
høyre seg om
brukt som adverb: i ei anna lei
;
på ein ny måte
Døme
leggje om
;
sy om ein kjole
;
skape seg om
;
venstre om
;
vende om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
om einannan
hulter til bulter
;
om kvarandre
omgrepa vart brukte om einannan
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
om kvarandre
samanblanda
;
hulter til bulter
;
om einannan
bøkene står om kvarandre
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
vere om seg
vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
år om anna
eit og anna år
året om
året rundt, heile året
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
halfr
Tyding og bruk
som utgjer den eine av to (meir
eller
mindre like store) delar
Døme
dei delte og fekk eit halvt eple kvar
;
halve kongeriket
;
ein halv liter
;
to og ein halv
brukt som
substantiv
ikkje det halve
;
det halve hadde vore meir enn nok
;
ein halv må vere lov
brukt som
adverb
snu seg halvt på stolen
om mengde, fart
eller
anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Døme
ei halv flaske
;
ta ein halv øl
;
båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
klokka er halv ni, altså 08.30
eller
20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko
;
delvis
(2)
, nesten
Døme
vere oppe halve natta
;
oppleve det som ein halv fridag
;
ein halv siger
brukt som
adverb
: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
han sa det halvt i spøk
;
dei sat halvt smilande
;
ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar
og liknande
: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
ein halv lovnad
;
eit halvt svar
;
ta halve standpunkt
Faste uttrykk
ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir)
;
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik
eller liknande
utgiftene vart ein halv gong større
;
dreie mutteren ein halv gong til
;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside
tilnærmingsvis
adverb
Tyding og bruk
bortimot
(2)
, nesten
Døme
sikre tilnærmingsvis full dekning ved konkurs
i nektande uttrykk:
på langt nær
Døme
dei var ikkje tilnærmingsvis mange nok
Artikkelside
halvt om halvt
Tyding og bruk
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
;
Sjå:
halv
,
om
Døme
vere halvt om halvt trulova
Artikkelside
i retning av
Tyding og bruk
bortimot
;
Sjå:
retning
Døme
føre landet i retning av demokrati
Artikkelside
nær på/ved
Tyding og bruk
nesten, bortimot
;
på nippen til
;
Sjå:
nær
Døme
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær ved å falle
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100