Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

bortgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å dø, død (1
Eksempel
  • hennes altfor tidlige bortgang

sorti

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av sortir ‘gå ut’

Betydning og bruk

bortgang eller utgang, særlig fra scene;
det å gå av fra stilling eller avslutte karriere;
avslutning
Eksempel
  • en virkningsfull sorti;
  • en trist sorti

fortgang

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller tysk ‘bortgang, framgang’

Betydning og bruk

Eksempel
  • fortgang i arbeidet;
  • etter at han kom med i komiteen, ble det fortgang i sakene

Faste uttrykk

  • gjøre fortgang med
    skynde på, forsere (1)
    • kommunen gjorde fortgang med arbeidet med ny vei

død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dømme til døden;
    • være døden nær;
    • få en smertefull død;
    • han har vært langt inn i døden;
    • avgå ved døden;
    • å gjøre det er den visse død;
    • tro på et liv etter døden;
    • død over diktatoren!
  2. personifisering av død (1, 1)
    Eksempel
    • stå ansikt til ansikt med døden;
    • bli dødens bytte;
    • døden møter oss alle;
    • innhentet av døden
  3. noe som volder død (1, 1)
    Eksempel
    • straffes med døden;
    • hendelsen ble deres død;
    • det var døden å streve slik
  4. i overført betydning: noe som blir borte eller tar slutt
    Eksempel
    • en epokes død

Faste uttrykk

  • avgå ved døden
  • dø en naturlig død
    dø av sykdom (i høy alder) uten uvanlige omstendigheter
    • han døde trolig en naturlig død;
    • dø en naturlig død i en alder av 88 år
  • død og fordervelse
    ulykkelig tilstand;
    misere, elendighet, lidelse
    • det luktet død og fordervelse;
    • bringe død og fordervelse;
    • spå død og fordervelse
  • gå i døden for
    frivillig ofre livet for
    • gå i døden for fedrelandet
  • ligge for døden
    være døende;
    ligge på dødsleiet
    • ligge for døden i en uke;
    • det året hun lå for døden
  • med døden til følge
    som volder død (1, 1)
    • bli utsatt for en ulykke med døden til følge;
    • kroppsskade med døden til følge
  • på død og liv
    for enhver pris;
    med nødvendighet;
    absolutt (2, 2), uansett (2)
    • de skal på død og liv på hytta i ferien;
    • hvorfor må du på død og liv vinne hver diskusjon?
  • på liv og død
    som gjelder livet;
    som står om overlevelse
    • en kamp på liv og død
  • se døden i øynene
    være nær å dø
    • jeg har sett døden i øynene før;
    • de så døden i øynene, men overlevde
  • til døde
    (gjøre noe) med døden som resultat
    • sulte seg til døde;
    • gråte seg til døde
  • til sin død
    helt fram til man dør
    • bo alene til sin død;
    • forbli bitter til sin død;
    • jobbe for rettferdighet helt til sin død

oppmerksomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. interesse, konsentrasjon
    Eksempel
    • rette oppmerksomheten mot noe;
    • feste oppmerksomheten ved noe;
    • be om oppmerksomheten;
    • de er ute etter å tiltrekke seg oppmerksomhet
  2. Eksempel
    • all oppmerksomhet frabes;
    • takk for oppmerksomheten ved NNs bortgang

frafall

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt fráfall ‘død’; av frafalle

Betydning og bruk

  1. det å forlate tidligere oppfatning, tro, løfte, påmelding eller lignende;
    Eksempel
    • det var stort frafall ved eksamen
  2. foreldet: bortgang, død

Nynorskordboka 6 oppslagsord

bortgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å døy;
Døme
  • artisten sin brå bortgang

sorti

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av sortir ‘gå ut’

Tyding og bruk

bortgang eller utgang, særleg frå ei scene;
det å gå av frå ei stilling eller avslutte ein karriere;
avslutning
Døme
  • ein verknadsfull sorti;
  • ein trist sorti

fortgang

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller tysk ‘bortgang, framgang’

Tyding og bruk

Døme
  • få fortgang i arbeidet

Faste uttrykk

  • gjere fortgang med
    skunde på, forsere (1)
    • dei gjorde fortgang med saka

daude 1, død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

  1. det å døy;
    Døme
    • eit liv etter døden;
    • døme til døden;
    • trufast inn i døden;
    • li ein smertefri død;
    • geita er dauden nær
  2. personifisering av daude (1, 1)
    Døme
    • stå andlet til andlet med døden;
    • dauden treffer oss alle;
    • bli innhenta av dauden
  3. Døme
    • dette blir min død;
    • bli straffa med døden
  4. i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;

Faste uttrykk

  • død og forderving
    ulukkeleg lagnad;
    misere, elende, liding
    • det lukta død og forderving;
    • bringe død og forderving;
    • spå død og forderving
  • døy ein naturleg død
    døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
    • ho døydde truleg ein naturleg død;
    • dei fleste vil døy ein naturleg død
  • gå i døden for
    friviljug ofre livet for
    • gå i døden for menneskeverdet
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • med døden til følgje
    som valdar død (1
    • ei ulykke med døden til følgje;
    • lekamsskading med døden til følgje
  • på død og liv
    same kva det kostar;
    med naudsyn;
    absolutt (2, 2), plent (1)
    • dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
    • katta skal på død og liv vaske seg
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • sjå døden i auga
    vere nære å døy
    • fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
    • dei såg døden i auga, men overlevde
  • til døde
    (gjere noko) med døden som resultat
    • svelte seg til døde;
    • trene seg til døde
  • til sin død
    heilt til ein døyr
    • bu åleine til sin død;
    • halde fast ved noko til sin død;
    • leve lykkeleg til sin død

fråfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt fráfall ‘død’

Tyding og bruk

  1. det å gå bort frå tidlegare tru, meining, lovnad;
    Døme
    • religiøst fråfall;
    • det var stort fråfall på stemnet i høve til påmelde

avferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk