Bokmålsordboka
sorti
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sorti | sortien | sortier | sortiene |
Opphav
fra fransk, av sortir ‘gå ut’Betydning og bruk
bortgang eller utgang, særlig fra scene;
det å gå av fra stilling eller avslutte karriere;
avslutning
Eksempel
- en virkningsfull sorti;
- en trist sorti