Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
52 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

bork

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

borkete hest
Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

bork 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bǫrkr

Tyding og bruk

  1. ytste vernande lag på tre og buskar
    Døme
    • never og bork
  2. ytste lag i eit organ

Faste uttrykk

  • mellom borken og veden
    i ei vanskeleg stode
    • det er lett å hamne mellom borken og veden
Artikkelside

bork 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

borkete hest
Artikkelside

borke 2

borka

verb

Opphav

jamfør norrønt berkja ‘skryte’

Tyding og bruk

Artikkelside

bøk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bók; same opphav som bok (1

Tyding og bruk

  1. tre med glatt, grå bork og ellipseforma blad i bøkefamilien;
    Fagus
    Døme
    • opp mot huset var det planta ein allé av eik og bøk
  2. ved eller emne av bøk (1)
    Døme
    • ein stol av bøk
Artikkelside

kortisol

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av latin cortex ‘bork’ og sol (3

Tyding og bruk

hormon i binyreborken som tener til forsvar av organismen
Artikkelside

kork

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

Tyding og bruk

  1. ytre del av bork på tre
  2. glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag, bruk til å lage mellom anna kork (3), tavle (2) og golvbelegg;
    jamfør korkbelte og korktavle
  3. kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
    Døme
    • setje i korken på flaska;
    • skru på att korken
  4. opphoping som sperrar eller hindrar jamn gjennomfart, særleg i trafikken;
    som etterledd i ord som trafikkork
    Døme
    • ulykka laga kork i trafikken;
    • det var full kork ved utgangsdøra

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol
Artikkelside

merg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Tyding og bruk

  1. mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
    Døme
    • suge mergen ut av suppebeinet
  2. indre del av eit organ;
    til skilnad frå bork (1, 2)
  3. i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
  4. viktig del av noko;
    Døme
    • det er merg i guten

Faste uttrykk

  • den forlengde mergen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein
Artikkelside

vankant

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av van-

Tyding og bruk

  1. runda eller ikkje reinskoren kant;
    side med bork på skurdlast
  2. skurdlast med vankant (1)
    Døme
    • vankant og kvist
Artikkelside

valbjørk

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bjørk med bølgjete struktur i veden og innvaksen bork, brukt til møblar
Artikkelside

ytterbork

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bork som utgjer ytste laget på eit tre
Artikkelside