Bokmålsordboka
borkete, borket
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
borket | borket | borkete | borkete |
borkete | borkete |
Opphav
opprinnelig ‘med farge som ligner på noe som er barket’Betydning og bruk
særlig om hest: gulblek eller hvitgul med litt rødbrunfarge i