Nynorskordboka
hudflette
hudfletta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hudflettaå hudflette | hudflettarhudfletter | hudflette | har hudflett | hudflett! |
| hudflettar | hudfletta | har hudfletta | hudflett!hudfletta!hudflette! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hudflett + substantiv | hudflett + substantiv | den/det hudflette + substantiv | hudflette + substantiv | hudflettande |
| hudfletta + substantiv | hudfletta + substantiv | den/det hudfletta + substantiv | hudfletta + substantiv | |
Opphav
norrønt flétta ‘flå, flengje’; av flette (3Tyding og bruk
- piske så huda går av;
- i overført tyding: kritisere hardt og nådelaust;
Døme
- ho hudflette og ærekrenkte professoren
- skrubbe huda av
Døme
- han datt og hudflette nasen sin