Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
41 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

bidra

verb

Opphav

etter tysk opprinnelig ‘dra, bære bort til’

Betydning og bruk

yte sin hjelp;
medvirke
Eksempel
  • bidra etter beste evne;
  • bidra med en artikkel til et tidsskrift;
  • bidra til at gåten blir løst;
  • brannvesenetet bidrar i leteaksjonen;
  • mange har bidratt til det endelige resultatet
Artikkelside

dra lasset

Betydning og bruk

gjøre det meste av arbeidet;
Se: dra
Eksempel
  • jeg kan ikke dra lasset alene;
  • kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. trekke (1) mot seg;
    Eksempel
    • hal i og dra!
    • hun dro hardt i døra;
    • dra til seg hånden;
    • dra noen tettere inntil seg;
    • moren drar datteren i armen;
    • strømmen drar båten utover
  2. trekke noe (tungt) med eller etter seg;
    Eksempel
    • dra på en tung koffert;
    • passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
    • politiet dro forbryterne ut av bilen;
    • hesten drar kjerra opp bakken;
    • traktroren drar plogen over jordet;
    • han dro den tunge kroppen sin over gulvet
  3. fare til et annet sted;
    Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • skal vi dra på tur?
    • dra til fjells;
    • kan vi dra snart?
    • de dro hjem tidlig;
    • det gjør vondt å dra fra dere;
    • vi drar en tur til Bergen i helga;
    • toget drar videre nordover
  4. føre fra et sted til et annet
    Eksempel
    • dra for gardinene;
    • læreren dro gutten vekk fra de andre;
    • dra ut kontakten;
    • dra ut skuffen;
    • dra håret bakover;
    • dra forhenget til side;
    • dra dyna tettere rundt seg
  5. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar bilen framover
  6. stryke lett over
    Eksempel
    • hun dro hånden gjennom håret;
    • han drar fingeren varsomt langs kniven;
    • jeg dro kjapt over gulvet her i går
  7. ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
    Eksempel
    • dra sverdet;
    • tyvene dro kniv;
    • dra fram noe fra under senga;
    • kunden drar opp lommeboka og betaler;
    • han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
  8. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet;
    • munnen dro seg ut i et stort smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Eksempel
    • blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
    • mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
    • han skulle dra damer med gitaren;
    • komikeren drar fulle hus i hele landet
  10. komme fram til;
    Eksempel
    • dra opp retningslinjer;
    • historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
    • vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
  11. ta et drag (3);
    suge inn, trekke inn
    Eksempel
    • dra pusten dypt;
    • han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
  12. tilegne seg;
    samle, vinne, få
    Eksempel
    • vi må dra lærdom av denne episoden;
    • de drar nytte av andres erfaringer
  13. kle av eller på seg
    Eksempel
    • dra på seg buksa;
    • dra genseren over hodet;
    • dra av seg kjolen
  14. komme inn på;
    bringe på tale, trekke fram, ta opp
    Eksempel
    • det fins mange eksempler en kan dra fram;
    • dra opp en ny debatt om EU
  15. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  16. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra;
    • kan noen andre dra litt?
  17. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg
  18. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi;
    • en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    1. reise fra;
      forlate (1)
      • det er tungt å dra fra barna sine
    2. gjøre avstand større
      • laget dro fra konkurrentene
    3. trekke noe til side
      • hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
  • dra inn
    bringe noe eller noen inn i en situasjon;
    trekke (5) inn, innblande
    • unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
    • han vil helst ikke dras inn i saken
  • dra lasset
    gjøre det meste av arbeidet
    • jeg kan ikke dra lasset alene;
    • kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
    • dra omsorg for sin syke ektefelle
  • dra på
    1. øke farten
      • mange sjåfører drar på over sletta
    2. smøre tykt på;
      overdrive
      • jeg liker å dra på litt for å få en god historie
    3. ta hardt i;
      trykke til
      • bandet drar på litt ekstra i refrenget
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
    • foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
  • dra på seg
    skaffe seg (noe uønsket);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg en bot;
    • dra på seg gult kort;
    • dra på seg en skade
  • dra på årene
  • dra seg
    1. dovne seg
      • ligge og dra seg til langt på dag
    2. kare seg
      • turlaget dro seg opp fjellet;
      • om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
      • ettåringen dro seg bortover gulvet
    3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
      • troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
      • hen dro seg ofte unna vennene sine;
      • ulven dro seg vekk mellom trærne;
      • dra deg vekk, din pøbel!
    4. forløpe, li (2, 1)
      • dagen drar seg mot kveld;
      • kampen begynner å dra seg mot slutten
  • dra seg til
    gå mot et høydepunkt;
    spisse seg til, skjerpes
    • nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
    • utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
  • dra til
    1. stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    2. slå til noen
      • dra til noen midt i ansiktet
  • dra ut
    1. vare lenge;
      trekke ut
      • de frykter saken drar ut i tid
    2. hale ut;
      drøye (2)
      • mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden
Artikkelside

trafikkregulering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tiltak som skal bidra til at trafikken flyter godt
Artikkelside

ytterst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr,; jamfør ytre (2

Betydning og bruk

  1. som er lengst ute;
    som ligger lengst borte (fra midten);
    Eksempel
    • de ytterste holmer og skjær;
    • hudens ytterste lag;
    • sette seg på den ytterste stolen
    • brukt som adverb:
      • balansere ytterst på kanten;
      • sitte ytterst ute på neset;
      • ytterst hadde han genser
  2. av høyeste grad;
    sterkest, best, mest ekstrem
    Eksempel
    • i den ytterste nød;
    • havne i det ytterste mørke;
    • disse synspunktene finner en bare på ytterste høyrefløy
    • brukt som adverb:
      • være ytterst forsiktig;
      • det er ytterst sjeldent at en ser nordlys så langt sør;
      • saken er ytterst alvorlig
  3. med mest ugunstig utfall;
    verst
    Eksempel
    • i ytterste konsekvens går vi konkurs;
    • i ytterste fall må vi si opp flere ansatte

Faste uttrykk

  • den ytterste dag
    verdens siste dag;
    dommedag (1)
  • sitt ytterste
    sitt aller beste;
    alt en makter
    • de gjør sitt ytterste for å bidra;
    • yte sitt ytterste
  • til sitt/det ytterste
    til grensen av det mulige;
    maksimalt
    • strekke seg til sitt ytterste;
    • presse maskinen til det ytterste
Artikkelside

sitt ytterste

Betydning og bruk

sitt aller beste;
alt en makter;
Eksempel
  • de gjør sitt ytterste for å bidra;
  • yte sitt ytterste
Artikkelside

sprøyte inn

Betydning og bruk

bidra med;
investere;
Eksempel
  • staten har sprøytet inn millioner i foretaket
Artikkelside

sprøyte 2

verb

Opphav

av nederlandsk spuiten, omdannet etter sprute

Betydning og bruk

  1. sende ut væske i stråler
    Eksempel
    • bonden sprøyter vann utover åkeren;
    • han sprøytet maling på låven;
    • vi har sprøytet frukttrærne mot skadedyr
  2. Eksempel
    • vannet sprøytet innover dekket

Faste uttrykk

  • sprøyte inn
    bidra med;
    investere
    • staten har sprøytet inn millioner i foretaket
Artikkelside

underhold

substantiv intetkjønn

Opphav

av underholde

Betydning og bruk

(penger til) det en trenger for å leve;
Eksempel
  • bidra til familiens underhold;
  • sørge for sitt eget underhold
Artikkelside

sette inn

Betydning og bruk

Se: inn, sette
  1. plassere under tak
    Eksempel
    • sette inn sykkelen
  2. fengsle
    Eksempel
    • de ble satt inn for fyll og bråk
  3. plassere, montere
    Eksempel
    • sette inn nye vinduer
  4. plassere på konto
    Eksempel
    • sette inn penger i banken
  5. la komme på trykk
    Eksempel
    • sette inn en annonse i avisen
  6. gni og få til å blande seg
    Eksempel
    • sette inn garnet med farger;
    • sette inn med olje
  7. begynne med stor kraft eller intensitet
    Eksempel
    • uværet setter inn;
    • stormen satte inn for alvor
  8. bidra med
    Eksempel
    • sette inn tiltak;
    • sette alle krefter inn;
    • de satte inn letemannskaper
  9. lage mål
    Eksempel
    • han satte inn et mål
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

bidra, bidrage

bidraga

verb
kløyvd infinitiv: bidraga

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk

Tyding og bruk

yte hjelp;
gje tilskot til;
medverke
Døme
  • bidra til hushaldet;
  • på eit lag treng ein at alle bidreg;
  • eg veit ikkje om eg har noko å bidra med;
  • mange bidrog under oppryddinga
Artikkelside

karbonbinding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

prosess for å langtidslagre karbon (2 etter karbonfangst i eit reservoar eller i biomasse (1) slik at det ikkje når atmosfæren
Døme
  • auka treplanting kan bidra til meir karbonbinding
Artikkelside

sprøyte inn

Tyding og bruk

bidra med;
investere;
Sjå: sprøyte
Døme
  • staten har sprøytt inn millionar i tiltaket
Artikkelside

sprøyte 2

sprøyta

verb

Opphav

av nederlandsk spuiten; omlaga etter sprute

Tyding og bruk

  1. sende ut væske i strålar
    Døme
    • bonden sprøyter frukttrea mot skadedyr;
    • han sprøytte måling på huset;
    • vatnet vart sprøytt utover åkeren
  2. Døme
    • vatnet sprøytte innover dekk

Faste uttrykk

  • sprøyte inn
    bidra med;
    investere
    • staten har sprøytt inn millionar i tiltaket
Artikkelside

spytte

spytta

verb

Opphav

norrønt spýta

Tyding og bruk

  1. sende spytt ut av munnen
    Døme
    • hoste, harke og spytte
  2. sende noko anna enn spytt ut av munnen
    Døme
    • spytte blod

Faste uttrykk

  • ikkje spytte i glaset
    gjerne vilje drikke alkohol
  • spytte etter
    vise forakt for med spytting
    • folk spytta etter henne på gata
  • spytte i
    bidra med (pengar)
    • kommunen vil spytte i halvparten av støtta til prosjektet
  • spytte i børsa
    gje eit bidrag;
    spytte i kassa
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    spytte i børsa
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
  • spytte i nevane
    gjere seg klar til eit krafttak;
    kome i gang
    • her er det berre å spytte i nevane og gå på
  • spytte ut
    snakke ut
Artikkelside

setje, sette

setja, setta

verb
kløyvd infinitiv: setja, setta

Opphav

norrønt setja; opphavleg kausativ til sitja

Tyding og bruk

  1. plassere noko eller nokon på ein stad
    Døme
    • setje barnet på fanget;
    • ho set maten på bordet;
    • dei sette skoa i gangen;
    • ho har sett kua på båsen;
    • han er sett i fengsel;
    • setje namnet sitt under noko
  2. få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
    Døme
    • setje døra på gløtt;
    • setje sinna i kok;
    • dei set fyr på bålet
  3. lage, danne
    Døme
    • setje flekk på duken;
    • ho set musikk til eit dikt;
    • han sette ein deig
  4. plante
    Døme
    • setje poteter
  5. tilføre, gje
    Døme
    • setje vaksine
  6. satse, våge
    Døme
    • setje 1000 kr på ein hest
  7. i typografi: stille saman typar til ord og linjer
    Døme
    • manuskriptet kan setjast;
    • sitata er sette i kursiv
  8. få i gang, ta til med, byrje
    Døme
    • setje folk i arbeid;
    • setje nokon på sporet;
    • han set i gang;
    • ho sette på sprang
  9. krysse, frakte (med båt)
    Døme
    • setje over elva;
    • setje nokon i land;
    • setje nokon over sundet
  10. føre, leie
    Døme
    • setje nokon inn i noko
  11. hisse, pusse
    Døme
    • setje hunden på nokon
  12. verdsetje, vurdere
    Døme
    • setje nokon høgt
  13. avtale, fastsetje
    Døme
    • setje ein frist;
    • setje streng straff for noko;
    • setje noko ut av kraft
  14. gje i oppdrag
    Døme
    • setje nokon til ein jobb;
    • setje bort eit arbeid
  15. la kome i verksemd
    Døme
    • møtet er sett

Faste uttrykk

  • bli sett ut
    bli sjokkert og handlingslamma
    • ho blir heilt sett ut av spørsmålet
  • set at
    tenk om, enn om
    • set at det gjekk gale;
    • set at x er mindre enn 1
  • setje att
    gå ifrå;
    etterlate
    • ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
  • setje av
    leggje til side;
    spare
    • setje av pengar
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
    fø
  • setje etter nokon
    fare, renne etter nokon
  • setje fast
    1. feste
      • setje noko fast
    2. arrestere
    3. målbinde
      • han var ikkje god å setje fast i ordskifte
  • setje fram
    1. bere fram
      • setje fram mat
    2. hevde
      • setje fram ein påstand
  • setje i
    ytre seg med kraft
    • setje i eit skrik;
    • setje i å gråte
  • setje i brann
    1. setje fyr på;
      tenne på
      • ho fekk bilen sin sett i brann;
      • dei truga med å setje byen i brann
    2. kalle fram sterke kjensler
      • ein songar som sette mange hjarte i brann
  • setje i hop
    få til å henge saman;
    montere
    • setje i hop eit byggjesett
  • setje i scene
    1. planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
    2. setje i gang
      • ein praksis sett i scene av regjeringa
  • setje i verk
    få i gang;
    realisere
    • setje i verk eit tiltak
  • setje inn
    1. plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    2. fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    3. plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    4. plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    5. la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    6. gni og få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    7. ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn;
      • stormen sette inn for fullt
    8. bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn;
      • setje alt inn på noko
    9. lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje inn støyten
    satse fullt og heilt
    • han sette inn støyten i andre omgang
  • setje livet inn
    risikere å døy
    • dei sette livet inn for fridomen
  • setje livet til
    omkome, døy (i ulykke eller liknande)
  • setje ned
    1. minske
      • setje ned prisane
    2. utnemne
      • setje ned ein komité
  • setje om
    omsetje (3) (frå eitt språk til eit anna)
  • setje opp
    1. stille opp
      • setje opp eit gjerde;
      • setje opp ein plakat
    2. skrive
      • setje opp eit dokument;
      • han sette opp eit reknestykke
    3. høgje, auke
      • setje opp prisane
    4. feste opp
      • setje opp håret
    5. vise
      • setje opp eit surt andlet
    6. setje i scene (1)
      • setje opp eit teaterstykke
  • setje over
    1. plassere på omn for å koke noko
      • setje over potetene
    2. endre sambandslinje
      • setje over til studio
  • setje over styr
    bruke ukontrollert mykje;
    sløse, øydsle bort
  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • setje på
    1. få til å virke
      • sette på bremsene
    2. velje ut (husdyr) til al
      • setje på større bøling
  • setje på ende
    lage oppstyr;
    rote
    • setje huset på ende
  • setje på gata
    gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
  • setje på porten
    kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
    • arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje saman
    få til å henge saman
    • setje saman eit program
  • setje seg
    1. plassere kroppen i sitjande stilling
      • setje seg til bords;
      • ho setter seg ned;
      • han sette seg inn i bilen;
      • dei har sett seg rundt bordet
    2. få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
      • setje seg i gjeld;
      • setje seg høge mål
    3. begynne, kome i gang
      • toget sette seg i rørsle
    4. danne seg
      • det sette seg verk i såret
    5. bli fast
      • fyllinga må få tid til å setje seg
  • setje seg fast
    bli sitjande fast
  • setje seg føre
    bestemme seg for
    • kome i mål med det ein har sett seg føre
  • setje seg inn i
    orientere seg om
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • setje seg på bakbeina
    gå imot, nekte, protestere
    • partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
  • setje skrekk i
    skremme
  • setje til
    ha i
    • setje til meir væske i løysninga
  • setje ut
    1. vente med;
      utsetje (1)
      • setje ut saka
    2. spreie
      • setje ut rykte
    3. plassere ut i naturen for å auke bestanden
      • setje ut yngel
    4. plassere fangstreiskap
      • setje ut snarer
    5. overlate oppdrag til andre
      • setje ut prosjektet
  • setje ut av spel
    tvinge ein motstandar til å gje opp
  • setje ut i livet
    realisere ein plan;
    setje i verk
Artikkelside

inn 2

adverb

Opphav

norrønt inn

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
    Døme
    • kom inn!
    • puste inn;
    • fare inn til byen;
    • skipet dreiv inn mot kysten;
    • sende inn eit bidrag til konkurransen
  2. brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
    Døme
    • pakke inn pakka;
    • gjerde inn eigedomen
  3. brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
    Døme
    • redaktøren tok inn artikkelen
  4. brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
    Døme
    • koke inn;
    • tørke inn
  5. brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
    Døme
    • melde seg inn i laget;
    • gå inn som eigar i selskapet
  6. brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
    Døme
    • krevje inn pengar;
    • hale inn ein fisk
  7. brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
    Døme
    • ringje inn helga;
    • august gjekk inn med regn
  8. brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
    Døme
    • smøre inn kroppen med solkrem
  9. brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
    Døme
    • køyre inn ein hest;
    • øve inn ei rolle;
    • kome inn i arbeidet
  10. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • eit stykke inn på 1950-talet;
    • til langt inn i tjueåra
  11. brukt som preposisjon: innover;
    innanfor
    Døme
    • båten kom inn fjorden;
    • kome inn døra

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge;
    støtt
  • gå inn på
    1. ta (nærare) for seg
      • dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
    2. samtykkje i
      • gå inn på ei avtale
  • gå ut og inn hos
    vere stadig gjest hos (nokon)
  • inn i
    med retning innover
    • dei gjekk inn i huset;
    • fleire bilar køyrde inn i kvarandre;
    • spikaren gjekk inn i foten
  • inn på
    i retning mot;
    jamfør innpå (3)
    • dei trengde seg inn på hennar einemerke
  • inn til
    tett på;
    jamfør inntil (2, 1)
    • han pressa ho inn til seg
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
  • setje inn
    1. plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    2. fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    3. plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    4. plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    5. la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    6. gni og få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    7. ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn;
      • stormen sette inn for fullt
    8. bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn;
      • setje alt inn på noko
    9. lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje seg inn i
    orientere seg om
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • sirkle inn
    1. setje ein sirkel rundt
    2. fange, avsløre
      • tre personar vart sirkla inn av politiet
    3. avgrense, skildre
      • prøve å sirkle inn eit miljø
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • sovne inn
    1. gå frå vaken til sovande tilstand;
      falle i søvn
  • ta noko inn over seg
    ta på alvor;
    ta noko tungt
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

aktiv 2

adjektiv

Opphav

av latin activus ‘verksam, handlande’ av actus, perfektum partisipp av agere ‘handle’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • aktive lagsfolk;
    • aktive og passive medlemer;
    • ein aktiv idrettsutøvar;
    • ein aktiv vulkan;
    • i aktiv teneste;
    • gjere ein aktiv innsats;
    • spele ei aktiv rolle;
    • aktiv på sosiale medium;
    • politisk aktiv;
    • fysisk aktiv;
    • seksuelt aktiv
    • brukt som adverb
      • delta aktivt;
      • ta aktivt del i;
      • arbeide aktivt for noko;
      • bidra aktivt
    • brukt som substantiv
      • både dei aktive og leiarane budde på hotell
  2. om verb: som uttrykkjer ei handling eller ein tilstand som subjektet utfører eller er årsak til;
    Døme
    • verb med aktiv tyding;
    • aktiv form av verbet;
    • aktive og passive setningar

Faste uttrykk

  • aktiv dødshjelp
    tiltak for å avslutte livet til ein person som er håplaust sjuk og som sjølv ønskjer å døy
    • gje ein pasient aktiv dødshjelp
  • aktivt ordforråd
    orda ein bruker
    • ha eit større passivt enn aktivt ordforråd;
    • utvide det aktive ordforrådet sitt
Artikkelside

trafikktryggleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere trafikktrygg;
Døme
  • bidra til betre sikt og betre trafikktryggleik
Artikkelside

spytte i

Tyding og bruk

bidra med (pengar);
Sjå: spytte
Døme
  • kommunen vil spytte i halvparten av støtta til prosjektet
Artikkelside