Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
19 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
besk
,
beisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
beiskr
, opprinnelig ‘bitende’
Betydning og bruk
om smak: sterk og bitter
Eksempel
besk
kaffe
brukt som
adverb
:
ølet smakte
beskt
i overført betydning
: skarp, bitter
Eksempel
besk
humor
Artikkelside
ram
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rammr
Betydning og bruk
fast,
urokkelig
dyktig, flink
Eksempel
de var ramme til å løpe
fæl
(2)
,
svær
(6)
;
utspekulert
Eksempel
han er
ram
til å lyve
besk
(1)
,
stram
(6)
,
harsk
(1)
Eksempel
ram
smak
Faste uttrykk
ramme alvor
stort alvor, fullt alvor
ta noe på
ramme
alvor
;
de fryktet i ramme alvor for livet
Artikkelside
trå
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þrár
Betydning og bruk
som går langsomt på grunn av en eller flere hindringer
;
treg
(2)
, usmidig
Eksempel
en trå dør
;
få en trå start
med vond smak eller konsistens
;
harsk
(1)
,
seig
(1)
,
besk
(1)
Eksempel
trått flesk
Faste uttrykk
gå trått
forløpe med lite fart eller liten framdrift
;
gå tregt
det gikk trått å komme i gang med arbeidet
kjennes tungt
livet går litt trått innimellom
;
samværet gikk trått i starten
trått føre
føre som gjør det tregt eller vanskelig å ta seg fram
snøværet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside
søterot
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plante i
søterotfamilien
med motsatte blader og mørkt purpurrøde blomster og en grov rot med besk smak
;
Gentiana purpurea
Artikkelside
bitter
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
norrønt
bitr
‘bitende’
Betydning og bruk
som er skarp i smaken
;
besk
Eksempel
bitre mandler
;
medisinen smakte
bittert
hard
(3)
,
uforsonlig
Eksempel
bitter
strid
;
de var bitre fiender
krenket, skuffet
Eksempel
være
bitter
og innesluttet
;
bli
bitter
av all motgangen
som ikke svarer til det en håpte
;
skuffende
Eksempel
det er
bittert
å måtte gi opp nå
Artikkelside
pikrinsyre
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
førsteleddet av
gresk
pikros
‘besk’
Betydning og bruk
giftig, organisk forbindelse, brukt i sprengstoff
Artikkelside
beskhet
,
beiskhet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være besk
Eksempel
ettersmaken har en beskhet som minner om bitre mandler
besk, bitter ytring
Eksempel
romanen er full av sitatvennlige beskheter
Artikkelside
beskne
,
beiskne
verb
Vis bøyning
Opphav
av
besk
Betydning og bruk
bli besk(ere)
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
beisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
beiskr
‘bitande’
Tyding og bruk
som har stram og bitter smak
;
ram
(
4
IV
, 4)
Døme
ein beisk mandel
;
beisk te
;
øl med beisk smak
om vêr: bitande
;
sur
(
2
II
, 4)
Døme
beisk kulde
i
overført tyding
:
pinefull
;
bitter
;
skarp
Døme
ein beisk strid
;
beiske tårer
;
beiske tankar
;
beisk kritikk
;
beisk humor
;
få eit beiskt svar
Artikkelside
trå
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrár
Tyding og bruk
som går seint på grunn av ei eller fleire hindringar
;
sein, treg, tung
Døme
få ein trå start
;
ei trå dør
;
vere trå til å lære
med vond smak eller konsistens
;
harsk
,
beisk
,
ul
(
2
II)
Døme
trå sild
;
trått kjøt
som ikke gjev etter
;
sta
(2)
,
fast
(3)
Døme
vere trå til å arbeide
;
vere trå på sitt
Faste uttrykk
gå trått
gå føre seg med lite fart eller framdrift
;
gå tregt
det gjekk trått med salet av bustaden
kjennast tungt
dagane går trått for tida
tidt og trått
ofte,
jamt
kome både tidt og trått
trå mage
forstopping
;
treg mage
trå masse
treg masse
trått føre
føre som gjer det tregt eller vanskeleg å ta seg fram
regnet gav trått føre i skiløypa
Artikkelside
beiskvoren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
nokså
beisk
;
jamfør
voren
(2)
Døme
beiskvoren mjølk
Artikkelside
undergangsstemning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
motlaus og resignert stemning
;
defaitisme
;
jamfør
undergang
(1)
Døme
filmen ber preg av ei beisk undergangsstemning
Artikkelside
søterot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plante i
søterotfamilien
med motsette blad og mørkt purpurraude blomstrar og ei grov rot med beisk smak
;
Gentiana purpurea
Artikkelside
ram
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rammr
Tyding og bruk
fast,
urikkeleg
flink, dugande
Døme
han er ram på ski
;
dei er ramme i matematikk
fæl
(2)
,
svær
(6)
;
utspekulert
Døme
ho er ram til å lyge
beisk
(1)
,
stram
(6)
,
harsk
(1)
Døme
vere ram i smaken
Faste uttrykk
ramme alvor
stort alvor, fullt alvor
ta noko på ramme alvor
;
eg trur i ramme alvor at vi skal klare det
Artikkelside
beiskne
beiskna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bli
beisk
eller beiskare
Døme
ølet hadde beiskna
;
striden beiskna til
Artikkelside
beiskedaud
,
beiskedaude
,
beiskedød
interjeksjon
Opphav
samandraging av (
Kristi
)
beiske daude
,
jamfør
beisk
og
daude
(
1
I)
Tyding og bruk
brukt som
eid
(
1
I
, 2)
Døme
no får du
beiskedaud
kome!
Artikkelside
beiskleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
beiskleikr, beiskleiki
Tyding og bruk
det å vere
beisk
Artikkelside
pikrinsyre
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet av
gresk
pikros
‘beisk’
Tyding og bruk
giftig, organisk sambinding, brukt i sprengstoff
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100