Bokmålsordboka
harsk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| harsk | harskt | harske | harske |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| harskere | harskest | harskeste |
Opphav
jamfør norrønt herstr ‘bitter’; av lavtysk harsch ‘hard’Betydning og bruk
- om fettholdig mat: som smaker eller lukter skarpt og ramt
Eksempel
- flesket var blitt harskt
- bister, morsk
Eksempel
- se harsk ut