Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
106 treff

Bokmålsordboka 97 oppslagsord

begynner

substantiv hankjønn

Uttale

bejynˊner

Betydning og bruk

person som begynner med noe
Eksempel
  • et kurs for begynnere
Artikkelside

begynne

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lavtysk beginnen

Betydning og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    sette i gang
    Eksempel
    • begynne å gråte;
    • begynne på nytt;
    • hvem vil begynne å lese?
    • begynner du med det tullet nå igjen;
    • begynne møtet med å synge en sang;
    • begynne et nytt og bedre liv;
    • han begynte som gatesanger
  2. gå først i gang
    Eksempel
    • det var han som begynte;
    • hvem skal begynne?
  3. ta til;
    bli satt i gang
    Eksempel
    • møtet begynner kl. 13;
    • skoleåret begynner i august
    • brukt med upersonlig subjekt
      • det begynner å regne;
      • det begynte å bli mørkt
  4. vise de første tegnene til;
    være i ferd med
    Eksempel
    • han begynner å bli gammel;
    • bilen har begynt å ruste;
    • problemene begynte å melde seg
  5. ha sitt startpunkt
    Eksempel
    • løypa begynner ved parkeringsplassen;
    • naturreservatet begynner der veien ender

Faste uttrykk

  • begynne for seg selv
    etablere sin egen næringsvirksomhet
    • hun sa opp jobben og begynte for seg selv
  • til å begynne med
    i begynnelsen;
    i førstningen
    • til å begynne med gikk alt bra;
    • til å begynne med trodde de det var en spøk
Artikkelside

sommerlig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt sumarligr

Betydning og bruk

som hører til eller bærer preg av sommeren
Eksempel
  • det begynner å bli sommerlig i været
  • brukt som adverb:
    • være sommerlig kledd
Artikkelside

fornøyd, fornøgd

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, perfektum partisipp av fornøye; beslektet med nøye (2

Betydning og bruk

  1. som finner omstendighetene tilfredsstillende;
    Eksempel
    • han blir aldri fornøyd;
    • blid og fornøyd;
    • si seg fornøyd med resultatet;
    • være fornøyd med lite;
    • fornøyde kunder
  2. som har fått nok;
    Eksempel
    • hun er fornøyd av hele greia;
    • han begynner å bli fornøyd nå
Artikkelside

få sleng på noe

Betydning og bruk

få skikk på noe;
Se: sleng
Eksempel
  • nå begynner vi å få sleng på sakene
Artikkelside

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. bli løs eller fri;
    få bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp ut av karantenen;
    • de slapp fra forfølgeren;
    • jeg slipper ikke fra hjemme i dag;
    • han prøvde å slippe unna politiet;
    • gislene ble sluppet fri;
    • vi slipper ikke inn i bygget;
    • varene har sluppet gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidligere på skolen i dag
  2. bli fritatt eller spart for;
    bli kvitt;
    Eksempel
    • de slapp lett fra ulykken;
    • vi slipper å rydde i dag;
    • jeg slapp heldigvis å betale full pris;
    • de håper å slippe millitærtjenesten
  3. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  4. miste eller løsne taket i noe;
    la noe eller noen bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp koppen i gulvet;
    • han slipper hunden løs;
    • selja slipper barken;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • de slapp ham ut av fengselet;
    • hun slapp sinnet løs
  5. la seg gli;
    falle
    Eksempel
    • slippe seg ned fra en gren
  6. slutte å interessere;
    slutte å holde fast ved
    Eksempel
    • ideen ville ikke slippe meg;
    • de ville ikke slippe samtaleemnet
  7. bryte av;
    stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp

Faste uttrykk

  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

sleng 1

substantiv hankjønn

Opphav

av slenge (2

Betydning og bruk

  1. slengende bevegelse;
    kast, sving
    Eksempel
    • gjøre en sleng med foten;
    • få sleng på bilen i en sving
  2. karakteristisk stil
    Eksempel
    • hun har en egen sleng på navnetrekket
  3. om bukse: ekstra vidde nede i beinet;
    jamfør slengbukse
    Eksempel
    • bruke bukser med sleng

Faste uttrykk

  • få sleng på noe
    få skikk på noe;
    få dreis på noe
    • nå begynner vi å få sleng på sakene
  • i samme slengen
    med det samme en er i gang;
    på én gang;
    samtidig
    • når du er på butikken, kan du kjøpe med melk i samme slengen?
Artikkelside

moden

adjektiv

Opphav

trolig beslektet med norrønt móast ‘bli fordøyd’

Betydning og bruk

  1. som er fullt utviklet;
    ferdig til å spises;
    Eksempel
    • åkeren er moden;
    • kornet er modent;
    • moden kompost
  2. Eksempel
    • hun ble tidlig moden;
    • de giftet seg i moden alder;
    • han begynner å bli en moden mann;
    • de er modne for alderen
  3. ferdig, klar
    Eksempel
    • nå tror jeg barna er modne for senga;
    • tanken er ikke moden ennå;
    • jeg ordner det når tiden er moden

Faste uttrykk

  • etter moden overveielse
    etter grundig gjennomtenking
Artikkelside

stemple

verb

Betydning og bruk

  1. merke med stempel (1);
    Eksempel
    • kortet var stemplet i går
    • brukt som adjektiv:
      • et stemplet dokument
  2. i overført betydning: betegne (2), karakterisere (1)
    Eksempel
    • bli stemplet som tyv;
    • stemple et utsagn som løgn;
    • etter dette er han stemplet for livstid
    • brukt som adjektiv:
      • en stemplet mann

Faste uttrykk

  • stemple inn
    • registrere (i et stemplingsur) at en begynner arbeidsdagen
    • motta
      • stemple inn en gullmedalje
  • stemple ut
    • registrere (i et stemplingsur) at en avslutter arbeidsdagen
    • avslutte arbeidslivet
      • mange stempler ut på grunn av psykiske lidelser
Artikkelside

spøke for

Betydning og bruk

være fare for;
se stygt ut;
Se: spøke
Eksempel
  • det begynner å spøke for kornhøsten i år
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

begynne

begynna

verb

Uttale

bejynˊne

Opphav

av lågtysk beginnen

Tyding og bruk

  1. gå i gang med;
    ta til med;
    Døme
    • begynne arbeidet;
    • begynne å gå;
    • begynne på nytt;
    • begynne på skulen
  2. gå først i gang;
    Døme
    • kven skal begynne?
  3. ta til;
    bli sett i gang;
    Døme
    • møtet begynner kl. 13;
    • skuleåret begynner i august
    • brukt med upersonleg subjekt
      • det begynte å regne
  4. syne tidlege teikn til;
    vere i ferd med
    Døme
    • ho begynner å bli gammal
  5. ha sitt startpunkt
    Døme
    • stien begynner ved parkeringsplassen

Faste uttrykk

  • begynne for seg sjølv
    skape si eiga næringsverksemd
    • seie opp jobben og begynne for seg sjølv
  • til å begynne med
    i byrjinga;
    førebels
    • til å begynne med var skulpturen omstridd
Artikkelside

stemple

stempla

verb

Tyding og bruk

  1. merkje med stempel (1);
    Døme
    • brevet var stempla i går
    • brukt som adjektiv:
      • eit stempla dokument
  2. i overført tyding: karakterisere (2)
    Døme
    • bli stempla som tjuv;
    • stemple ei utsegn som lygn;
    • etter dette er ho stempla på livstid

Faste uttrykk

  • stemple inn
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
    • motta
      • brevet vart stempla inn torsdag
  • stemple ut
    • registrere (i eit stemplingsur) at ein avsluttar arbeidsdagen
    • avslutte arbeidslivet
      • han stemplar ut etter 40 år i bransjen
Artikkelside

smertegrense

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. grense (1, 2) der noko begynner å gjere vondt
    Døme
    • han har låg smertegrense
  2. i overført tyding: punkt som ein helst ikkje bør overskride
    Døme
    • bemanningskutta har nådd ei smertegrense;
    • spele med lydstyrke nær smertegrensa
Artikkelside

vogge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vagga; av vagge (2

Tyding og bruk

  1. spedbarnsseng med meier som kan ruggast
    Døme
    • liggje i vogga
  2. i overført tyding: stad der noko begynner
    Døme
    • Morgedal er skisportens vogge

Faste uttrykk

  • frå vogga til grava
    heile livet
Artikkelside

varme 2

varma

verb

Opphav

norrønt verma; av varm

Tyding og bruk

  1. få temperaturen til å stige;
    gjere varm (1);
    Døme
    • varme vatn;
    • varme seg ved bålet;
    • omnen varmar godt;
    • drikke noko som varmar
  2. gjere glad
    Døme
    • det varmar meg om hjartet

Faste uttrykk

  • varme opp
    • tilføre varme
      • varme opp bustaden;
      • varme opp lapskausen
    • førebu seg til ein kroppsleg aktivitet
      • han varma opp med jogging og tøying;
      • orkesteret varma opp
    • spele før ein konsert begynner for å få opp stemninga
      • dei har varma opp for Rolling Stones
Artikkelside

fordundre

fordundra

verb

Opphav

av for- (2 og dundre (2

Faste uttrykk

  • fordundre meg
    sanneleg, jammen
    • no begynner dei fordundre meg på nytt
Artikkelside

varme opp

Tyding og bruk

Sjå: varme
  1. tilføre varme
    Døme
    • varme opp bustaden;
    • varme opp lapskausen
  2. førebu seg til ein kroppsleg aktivitet
    Døme
    • han varma opp med jogging og tøying;
    • orkesteret varma opp
  3. spele før ein konsert begynner for å få opp stemninga
    Døme
    • dei har varma opp for Rolling Stones
Artikkelside

stemple inn

Tyding og bruk

Sjå: stemple
  1. registrere (i eit stemplingsur) at ein begynner arbeidsdagen
  2. motta
    Døme
    • brevet vart stempla inn torsdag
Artikkelside

fordundre meg

Tyding og bruk

sanneleg, jammen;
Sjå: fordundre
Døme
  • no begynner dei fordundre meg på nytt
Artikkelside